– Norge må få på plass løsninger som sikrer nødnummer bedre enn i dag, sier direktør John-Eivind Velure i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) i en pressemelding mandag.
Nkom foreslår helt konkret at flere leverandører bør levere nødnummertjenester, og at det etableres ESI-net (Emergency Services Network) med en funksjonalitet som heter NG112, som står for neste generasjon 112, hos alle nødetatene.
De skriver i sin rapport at det er helsevesenet som har kommet lengst av de tre nødetatene når det gjelder teknisk infrastruktur, og Nkom anbefaler derfor at det på kort sikt etableres en slik forbindelse til alle tilbyderne – altså Telia og Lyse/Ice. Men at det kan ta noe tid å innføre en slik teknisk løsning.
Telenor vil ha én myndighetsaktør
Det er Telenor som i dag har ansvaret for nødnummertjenester i Norge. Administrerende direktør Birgitte Engebretsen i Telenor Norge sier at de er overbevist om det er på høy tid med en forenkling av hvordan nødnummertjenesten innrettes.
Med årene har kompleksiteten økt.
– I dag er ansvaret for spredt, og det er mange bestillere. Vi mener én myndighetsaktør bør ha totaloversikt og totalansvar for nødmeldingstjenesten. Det må også være klare krav til alle aktører som inngår i verdikjeden, og en tydelighet fra myndighetenes side hvordan man kravstiller samfunnskritiske tjenester, sier Engebretsen.
Ice og Telia positive
Kommunikasjonssjef Andreas Veggeland i Lyse/Ice sier til NTB at de er positive og enige i Nkoms anbefaling om at flere leverandører bør levere nødnummertjenester.
– Det er åpenbart at dette vil gi høyere robusthet og en tryggere og mer stabil løsning for samfunnet. Så vil det selvfølgelig være kostnader knyttet til implementering som vi anser det naturlig at myndighetene dekker, sier han.
Også Telia synes det er positivt at Nkom ønsker en løsning for nødnummertjenestene som involverer alle teleoperatørene.
– Det er et svært alvorlig problem for alle mobilkunder i Norge, uavhengig av hvor man er kunde, at vi i praksis har et nødnummermonopol i Norge. Telia ser fram til videre dialog med myndighetene i denne saken, sier informasjonssjef Daniel Barhom i Telia til NTB.
Bør ikke ut på anbud
Telia mener nødnummertjenesten ikke er en tjeneste som bør legges ut på kommersielt anbud slik det har vært til nå.
– Det må være myndighetenes ansvar å legge forholdene til rette for at nødetatene kan velge å knytte seg til flere teleoperatører gjennom å dekke de investeringene som må til av ressurser og teknisk utstyr, slik det for eksempel gjøres for kommunikasjonskontroll og nødposisjonering, sier Barhom.
Fire ganger i høst har det norske folk opplevd begrensede eller ingen mulighet til å kontakte nødetatene. Nkom har gått nøye gjennom tilfellene og kom mandag med en delrapport fra dette arbeidet.
Det siste av de fire nødnummer-hendelsene skjedde onsdag 13. november, hvor det tidvis var vanskelig å komme gjennom på nødnumrene i seks timer på dagtid.
– Kritisk betydning
Telenor beklaget feilen, som skyldtes strømbrudd på en sentral. De har uttalt at de skal snu hver stein for å sikre at det ikke skjer igjen.
– Nødnummer-tjenesten er av kritisk betydning for befolkningen, og det er åpenbart at nødetatene må sikre en løsning som gir andre muligheter enn i dag, og som gjør oss mindre avhengig av en leverandør, sier Velure.
– For å få en løsning på plass raskt, er det viktig at norske myndigheter og bransjeaktører går sammen for å sikre Norge en tryggere løsning for nødnummertjenestene, sier han.
Andre løsninger i andre land
Andre land har andre løsninger enn i Norge. I Sverige er håndterer det offentlige eide selvskapet SOS Alarm det felles nummeret 112 for alle nødetatene og tar imot nødnummeranrop fra alle teleoperatørene.
I Frankrike har alle teleoperatørene en linje inn til nødetatene. I Nederland, Portugal og Ungarn har man i dag én leverandør, men planlegger å gå over til systemer med flere tilbydere.
Allerede 29. august varslet Nkom tilsyn mot Telenor.
Ved alle de fire hendelsene i høst forårsaket problemet utfall av ett eller flere nødnumre. Problemene berørte bare Telenors nett og ikke nettene til Telia og Lyse Ice. Hendelsene synes å ha ulik rotårsak, men samme konsekvens.
Les ogå: Urettferdig straff på jobb: – Det blir klassejustis av sånt (+)
Kommentar: Det handler ikke om sjukelønn. Det handler om framtida