Innenriks

– Gassflasken skjøt i været med voldsom kraft

Et forslag som kan føre til at færre lystgassflasker eksploderer, lar vente på seg. I mens fortsetter eksplosjonene.

– Begrensninger på for eksempel salg til privatpersoner, mengder og størrelse på flaskene, kan være til stor hjelp for oss.

Det sier Jørgen Bakke Fredriksen, pressekontakt i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune, til Dagsavisen.

Hittil i år har cirka 190 lystgassflasker som har havnet i restavfallet i Oslo, eksplodert i forbrenningsovnene ved energigjenvinningsanlegget på Haraldrud.

– I løpet av høsten

I sommer varslet regjeringen at den ville sende et forslag om mulige tiltak for å redusere bruken av lystgass, på høring «i løpet av høsten».

«Det er fortsatt i løpet av høsten som gjelder», opplyste Helse- og omsorgsdepartementet til Dagsavisen i slutten av september.

Men selv om vi nå er i slutten av desember, er forslaget ennå ikke sendt på høring.

«Vi jobber med saken og tar sikte på å sende forslaget på høring i løpet av veldig kort tid», opplyser Helse- og omsorgsdepartementet i en ny e-post til Dagsavisen.

Bare siden Dagsavisen første gang var i kontakt med departementet, har om lag 30 nye lystgassflasker eksplodert ved anlegget på Haraldrud.

Alle slike eksplosjoner kan få alvorlige følger.

Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)

– Med en voldsom kraft

– Vi har hatt flere driftsstans, opplyser Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten.

– Det vil si at vi må fyre ned en ovn for å reparere skader på innsiden, forklarer han.

– For eksempel ble et vannrør som frakter vann til fjernvarmen (som produseres på Haraldrud, journ. anmrk.), og er to-tre etasjer over selve forbrenningen, skadet av en gassflaske som skjøt flere meter opp i været med en voldsom kraft.

– Nedetid på kjelene er dyrt. Det koster for selve reparasjonene, men også fordi vi går glipp av inntekter fra salg av fjernvarme, påpeker Fredriksen.

Også ansatte ved anlegget på Haraldrud har smertelig fått erfare risikoen ved at lystgassflasker havner i restavfallet. I vinter ble en av de ansatte blåst bakover av en eksplosjon og slått inn i et rekkverk. Heldigvis gikk det bra med ham.

– Dette er trykkflasker som definitivt regnes som farlig avfall, understreker Fredriksen.

– Det er også en risiko for at de kan smelle når de blir utsatt for press, som i komprimeringen bak i en renovasjonsbil. I vinter hørte vi også fra Bymiljøetaten om brøytebiler som fikk henslengte gassflasker inn i kvernen sammen med snøen. Da kan det også smelle, og dette ødela tre-fire brøytebiler.

Om lag 190 ganger har lystgassflasker eksplodert ved Haraldrud energigjenvinningsanlegg så langt i år, ifølge Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune.

Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen

Enorm importøkning

Inntil ganske nylig var ikke lystgassflasker noe problem for Renovasjons- og gjenvinningsetaten. Men så skjedde det noe med måten mange ruser seg på.

– Vi ble tatt voldsomt på senga for to år siden, og vi var sikkert ikke de eneste, sier Fredriksen.

Importen av lystgass til Norge har nemlig økt voldsomt de seneste årene, fra 56 tonn i 2021, til 114 tonn i 2022 og videre til i overkant av 232 tonn i 2023.

I fjor kom mye av denne lystgassen fra Polen (120 tonn), Sverige (51 tonn) og Danmark (nær 21 tonn), men det ble også importert lystgass fra nærmere 20 andre land.

Lystgass er en legal vare og importtallene inkluderer også import som blir brukt til industriell bruk, påpeker Tolletaten til Dagsavisen. Men mange av dem som bruker lystgass til å ruse seg, er ikke så opptatt av hva som skjer med disse beholderne i etterkant. Henslengte tomme lystgassflasker blitt et vanlig syn, ikke minst i Oslo.

– Fram til og med oktober har vi tatt imot 27 tonn (med slike gassflasker, journ. anmrk.), så vi havner nok rett over 30 tonn til slutt. Det vil si en dobling fra i fjor, opplyser Fredriksen.

Les også: Barneekteskap: Slik skaffet hun seg pauser fra voldtektene (+)

– Sosiale medier som salgskanal

I august stilte Frps Bård Hoksrud et skriftlig spørsmål til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) om dette:

– Kan statsråden redegjøre for om det snart kommer reguleringer for å redusere de negative konsekvensene som økt bruk av lystgass medfører?

I sitt svar opplyste Vestre at lystgass både brukes til medisinske, industrielle og kommersielle formål, og også i forskningen.

Han viste dessuten til en rapport fra 2022 fra «European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addiction» om at det har vært en økning i «rekreasjonell bruk» av lystgass i europeiske land siden 2010, med en særlig økning fra omkring 2017.

– Økningen ble koblet til økt tilgjengelighet til – og salg av, store beholdere med lystgass. Lystgass er relativt billig, lett å kjøpe, lett å bruke og blir ifølge rapporten oppfattet som et trygt rusmiddel. Sosiale medier spiller en stor rolle i reklame og som salgskanal, skriver Vestre videre i sitt svar.

Men…

– Ettersom antall brukere har økt, har antall skadetilfeller også økt, påpekte Vestre.

Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips

– Hjerne- og hjerteskader

– Bruk av lystgass til rusformål kan gi både akutte og mer langvarige helseskader, særlig knyttet til hjerne- og hjerteskader. Ved langvarig og overdreven bruk av lystgass kan det også oppstå alvorlige og langvarige organ- og nerveskader, skriver Vestre, med henvisning til en rapport fra Folkehelseinstituttet.

– Det er liten kunnskap om psykologiske og psykiatriske effekter ved bruk av lystgass til rusformål, men det er rapportert om vrangforestillinger, mani, angstanfall og personlighetsforstyrrelser. Det er uklart om lystgass kan gi avhengighet i vanlig forstand, fortsetter Vestre.

– Basert på dette kunnskapsgrunnlaget utreder departementet for tiden mulige tiltak for å redusere bruken av lystgass til rusformål, herunder regulering av omsetningen av lystgass til privatpersoner. Jeg tar sikte på å sende et forslag på høring i løpet av høsten, opplyste Vestre også i svaret til Hoksrud, datert 20. august.

Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre (Ap) rakk ikke å levere et forslag i høst om tiltak som kan redusere bruken av lystgass, selv om det ble varslet.

Les også: Når hjertet sier: – Ta en pause (+)

– Andre land mer frampå

Det er veldig bra at regjeringen vil foreslå tiltak som kan redusere bruken av lystgass, synes Jørgen Bakke Fredriksen i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune

– Selvsagt for å få ned bruken av gassen som rusmiddel – for dette er jo et alvorlig helsespørsmål, men også for de utfordringene vi har, utdyper han.

– Tror du at det kan føre til færre eksplosjoner på Haraldrud?

– Det er vanskelig å si før vi ser hvilke tiltak de foreslår. Men jo færre flasker i omløp, jo færre flasker havner på feil sted, tenker jeg.

– Burde tiltak for å redusere bruken av lystgass ha kommet på et tidligere tidspunkt?

– Det er lett å tenke det. Vi ser at andre land har vært mer frampå i denne saken, men det kan jo også ha med at trenden med lystgass kom dit før den kom hit, svarer Fredriksen.

Nederland er blant landene som har innført forbud mot import, eksport, salg og oppbevaring av lystgass, ifølge Folkehelseinstituttet. Forbudet trådte i kraft 1. januar 2023. Bruken av lystgass til medisinske og tekniske formål, er likevel fortsatt tillatt i Nederland.

Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)

– Tester ny teknologi

Det er for øvrig ikke slik at Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune nå bare venter på at regjeringen skal gjøre noe med lystgassflaskeproblemet.

– Som et eget tiltak tester vi ut en ny sensorteknologi som kan identifisere lystgassflasker som kommer på samlebåndene i sorteringsanleggene våre, sammen med et firma som heter Litech. Hvis vi lykkes med det, kan vi klare å skille vekk gassflasker før de kommer fram til ovnene. Sorteringsanleggene er ikke den eneste veien inn, så vi får ikke bort alle, men det vil være en god start, sier Fredriksen.

Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)


Mer fra Dagsavisen