På selve julekvelden er det nøyaktig to måneder siden den tragiske ulykken på Nordlandsbanen, som førte til at den 60 år gamle lokføreren Rolf Henry Ankersen omkom. Da toget hans kjørte inn i et steinras ved Bjerka i Hemnes kommune, ble dessuten fire personer skadet.
I år har det også vært avsporinger på Sørlandsbanen og Bergensbanen.
Samtidig melder Bane Nor at antallet jernbaneulykker økte fra 24 i 2022, til 38 i 2023.
Likevel taler ulykkesstatistikkene fremdeles til togets fordel.
– Ett av de sikreste
«Sikkerhetsnivået i EUs jernbanesystem er fortsatt svært høyt. Det er faktisk ett av de sikreste jernbanesystemene i verden.»
Det skriver EUs jernbanebyrå (ERA) i sin rapport for året om jernbanesikkerheten i 31 land i Europa.
Disse rapportene omfatter også ulykkestall for noen land som ikke er EU-medlem – som Norge, ettersom Statens jernbanetilsyn rapporterer inn slike tall til ERA.
«Jernbane framstår som den sikreste formen for transport på land i EU, med en dødsrate for passasjerer som ligner på den for flypassasjerer», skriver ERA videre i årets sikkerhetsrapport.
Her framgår det også at:
- Antallet togkollisjoner og avsporinger med dødelig utfall, har gått ned helt siden 1990.
- Antallet alvorlige jernbaneulykker med omkomne eller skadde har gått ned siden 2010.
- Ulykker med fem eller flere omkomne har blitt sjeldne. Det var ingen slike ulykker i Europa i verken 2018, 2020 eller 2021.

Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)
Flere store ulykker
Men …
De seneste årene har utviklingen snudd, konstaterer ERA.
- Antallet togkollisjoner og avsporinger med dødelig utfall økte svakt i 2020–2022.
- Antallet alvorlige jernbaneulykker med omkomne og skadde steg til samme nivå som før koronapandemien, i 2021–2022.
- Det var fem jernbaneulykker med fem eller flere omkomne i 2022 og 2023 i Europa. En av dem skjedde i Tempi i Hellas i februar i fjor, med hele 57 omkomne.
Hellas er også generelt sett ett av landene som utmerker seg på negativt vis i ERAs oversikter. I perioden 2018–2020 omkom nær én person for hver million kilometer som togene kjørte i Hellas. I EU-landene samlet sett – inkludert Norge og noen land til, var dødsraten nær fem ganger lavere.
I perioden 2020–2022 var det Romania som toppet lista over landene i Europa med høyest dødsrate – med like mange omkomne per million togkilometer, som Hellas i den først nevnte perioden.
Latvia, Hellas, Kroatia og Polen fulgte på de neste plassene da.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
– Blant de sikreste
I den andre enden av skalaen finner vi Norge, med om lag 20 ganger lavere dødsrate enn i de «verste» landene. I perioden 2018–2020 var det bare Storbritannia som hadde en lavere dødsrate enn Norge. I perioden 2020–2022 var bare Nederland foran oss.
Andre land som utmerker seg som trygge jernbaneland, er Sverige, Irland og Sveits, ifølge ERAs oversikter.
– Jernbanen i Norge er blant de sikreste i Europa når det gjelder antall jernbaneulykker og mengden tog som kjøres, konstaterer Anne Kirkhusmo, presseansvarlig i Bane Nor.
I gjennomsnitt har Bane Nor rapportert inn om lag 25 jernbaneulykker i året til Statens jernbanetilsyn siden 2010. Men i fjor spratt antallet til værs – til 38, blant annet på grunn av hele ni avsporinger og fire sammenstøt med ras.
Det var likevel kategorien «feil/mangler/skade på infrastruktur» som bidro sterkest til denne økningen. Hele 18 av ulykkene var av den kategorien, mot bare sju året før.

Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
– Trær som faller
Hvordan forklarer så Bane Nor denne økningen i antallet ulykker?
– Det er et bredt spekter av alvorlighet knyttet til det som er definert som en jernbaneulykke. Det handler om alt fra hendelser som medfører mer enn seks timers forsinkelser i togtrafikken, til alvorlig skade og død, opplyser Anne Kirkhusmo.
– En jernbaneulykke er derfor ikke nødvendigvis en alvorlig ulykke, påpeker hun.
– En stor kategori er hendelser knyttet til at trær for eksempel faller ned på kontaktledningsanlegget, opplyser hun også.
Hva synes så Statens jernbanetilsyn om dette?
– Både togselskapene, Bane Nor og vi i Statens jernbanetilsyn jobber for at jernbanen i Norge skal være sikrest mulig. Da er all økning i antall ulykker uheldig, sier kommunikasjonsrådgiver Ellen Kjeld Johnsen i tilsynet.
– Økningen i ulykker som følge av feil og mangler på infrastruktur, er selvfølgelig heller ikke ønskelig.
– Ut over dette er det vanskelig å kommentere ett enkelt års resultat. Vi jobber risikobasert, og må se en utvikling over tid for å kunne slå fast om tallene viser en trend eller avvik fra normalen, påpeker Johnsen.
Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips
– I værutsatte strøk
I «Sikkerhetsrapport for jernbane 2023», som kom i november, skriver Statens jernbanetilsyn følgende om fjoråret:
«Økningen av jernbaneulykker i 2023 skyldes i all hovedsak nedrevet kjøreledning og avsporinger. Statens jernbanetilsyn har ikke nok informasjon til å peke på én eller flere spesifikke årsaker til at kjøreledning blir nedrevet».
– Uansett understreker tallene hvor viktig det er med vedlikehold og kontroll på infrastrukturen, fortsetter Johnsen.
– Jernbanesporene i Norge går ofte i værutsatte strøk. Det gjør jernbanen sårbar for endringer i klima. Flere av de større ulykkene på jernbanen de siste årene, har oppstått som følge av ras og flom. Vi mener å se en utvikling som følge av et mer utfordrende klima, og har derfor økt oppmerksomhet om dette temaet i vår tilsynsaktivitet.
– I tillegg er mye av infrastrukturen av eldre dato, noe som øker behovet for vedlikehold, og det er noe som vi følger med på i tilsyn.

Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
– Koblet til stor risiko
– Et annet område som er koblet til stor risiko på jernbanen, er planoverganger. Her ser vi dessverre ofte at det er publikum som ikke forstår hvor farlig det kan være å krysse et spor, og ikke følger regler og anvisninger, fortsetter Johnsen.
– Det er på planovergangene de fleste dødsulykkene skjer, påpeker Anne Kirkhusmo i Bane Nor.
«I 2023 var det 4 drepte som følge av planovergangsulykker på jernbanen», går det fram av «Sikkerhetsrapport for jernbane 2023».
Der kan vi også lese at én jernbaneansatt ble alvorlig skadd i forbindelse med flytting av jernbanemateriell, og at én passasjer ble alvorlig skadet «i forbindelse med av- og påstigning».
I 2022 var det sju personer som omkom.
«Alle var tredjepersoner, og det skjedde ved sammenstøt med person i spor eller på planovergang. Ingen ble alvorlig skadd på jernbanen», skriver Statens jernbanetilsyn i sikkerhetsrapporten for det året.
– Selv om det finnes områder som er sikkerhetsmessig utfordrende på norsk jernbane, stemmer det at sikkerheten generelt er god i europeisk sammenheng, konkluderer Ellen Kjeld Johnsen i Statens jernbanetilsyn.
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)