Flere gutter velger gaming fremfor bøker, mens jenter velger sosiale medier over bøker, viser en undersøkelse fra Ipsos, for Bokhandlerforeningen og Forleggerforeningen.
Likevel kan andre plattformer som sosiale medier, filmer, serier og spill friste ungdommene til å lese mer, skal man tro salgstallene.
Assisterende butikksjef ved Norli Eldorado i Oslo, Frøya Arentz-Vik, bekrefter at bestselgerne blant ungdom gjerne er de som får oppmerksomhet i andre medier.
– Plutselig går det 20 stykker av en bok som har trenda på TikTok. Og så plutselig – nada, da er den ferdig trenda, forteller hun.
De selger særlig mye engelskspråklig romantasy, en blanding av fantasi og romantikk, som lenge dominerte bokanbefalingene på BookTok.
Også bokserier bak aktuelle TV-serier og filmer, som Bridgerton og Snøsøsteren, og bokserier omgjort til spill, som The Witcher, selger bra i perioden de er aktuelle.
---
Hva er BookTok?
- Under pandemien vokste videoappen TikTok, med diverse underkanaler.
- På kanalen for bøker, BookTok, deler man gjerne inspirasjon, tips og anmeldelser.
- Blant de mest anbefalte forfatterne under pandemien var amerikanske Colleen Hoover og Sarah J. Maas.
- I de fleste bokhandlere kan man nå finne hyller og bord markert med BookTok i avdelingen for unge voksne.
---
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Litt spennende, litt klisjé, litt catchy
Det var ikke bare sosiale medier som gjorde at man så en oppgang i salgstallene under pandemien. Da hadde mange også mer tid og ro til å lese.
– Alt ungdom gjør er å sitte og pugge. Skolehverdagen gir ikke tid til å sette seg ned med en god bok. Og så lurer man på hvorfor de ikke har lyst til å lese en svær voksenbok som er tung å komme inn i. Vi må ha noe gøy! Noe som fenger, mener Arentz-Vik.
Elleni Adane Afework (23) og Camilla Hansen Erichsen (24) har lest siden de var barn, og pleide selv å lese enkle, fengende historier med fargerike bokomslag på Wattpad, der man publiserer egne historier og fan fiction. Det er fortellinger skrevet av publikum om kjente rollefigurer og historier.
Selv om de ikke tiltrekkes like mye av den typen bøker lenger, kan Afework og Erichsen forstå hvorfor det er de som selger best.
– Det er mange som ikke leser så mye, som begynner å lese fordi de ser på TikTok. Da er sånne lettleste bøker en fin måte å komme inn i lesing. Litt spennende, litt klisjé, litt catchy liksom, mener Afework.
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
– Ikke det samme utvalget
Arentz-Vik i Norli har fått tilbakemeldinger fra ungdom som etterlyser oppløftende, norske romaner med godt språk.
– De vil ha god episk fantasy som er tilpasset målgruppen uten at det blir kleint og rart. Vi trenger en blanding av riktig forfatter, riktig tema og riktig type bok til å treffe skikkelig.
Hun er bekymret for at mangelen på ettertraktede norske bøker bidrar til å forverre leseforståelsen til ungdom.
Den nyeste PISA-undersøkelsen, som blant annet måler 15-åringers kompetanse i lesing, viser en tilbakegang i elevenes leseprestasjoner siden 2018, med 23 poeng nedgang.
– Leseforståelsen går jo ned. Ungdommen leser så mye engelsk, for de har jo ikke det samme utvalget av bøker på norsk. Du mister den språkgleden som man får av å lese en god bok på norsk, sier hun.
Afework og Erichsen leser, som mange andre unge, kun på engelsk.
– Jeg liker ikke å lese oversatte bøker, så jeg leser kun norske bøker fra norske forfattere. Og da er det veldig vanskelig å finne de bøkene jeg liker å lese, det finnes nesten ingen av dem, sier Erichsen.
Les også: Trøndelag Ap kan like gjerne bytte navn til Trond sitt Ap
– Viktig å knekke koden tidlig
Direktør i Bokhandlerforeningen, Anne Schiøtz, er enig i at terskelen må senkes for å opprettholde lesegleden hos unge.
Undersøkelsen fra Ipsos viser at 70 prosent av barn og unge i alderen 9 til 18 år leser bøker. Lesingen avtar med alderen, og hovedårsaken til at boka legges bort er konsentrasjonsvansker.
– Det er superviktig å få barn og unge til å knekke lesekoden og få lesegleden tidlig. Det er ikke så unaturlig at man leser mindre når man studerer eller er i de travleste tenårene, men hvis du først har fått lesegleden, tar du gjerne opp bøkene senere, mener Schiøtz.
I mai lanserte regjeringen Leselyststrategien for 2024 til 2030 for å snu utviklingen der norske barn og unge har lavere leselyst og dårligere leseferdigheter enn før.
Noen av tiltakene er flere fysiske bøker i grunnskolen, lesesatsingen «Tid for lesing», styrking av skolebibliotekene og styrking av Kulturrådets arbeid med litteratur på nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk, skriver NTB.
Schiøtz og assisterende butikksjef Arentz-Vik er enige om at dette er et positivt tiltak.
– Jeg synes det er kjempefint at de satser på papirboka igjen, for det er altfor mye skjerm i skolen. Og jeg tror det neste steget er en hverdag hvor man prioriterer leselyst-bøker, også i skolen, også for eldre ungdom, sier Arentz-Vik.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Foreldrenes ansvar
– Det er viktig med lesetrening hjemme, og at du faktisk bruker litt tid i startfasen. Skole og foreldre har et felles ansvar, sier Schiøtz.
Dagsavisen har tidligere skrevet om foreldrenes ansvar for å sette et godt lese-eksempel for barna.
En undersøkelse fra Universitetet i Stavanger (UiS) viser nemlig at én av tre foreldre ikke leser for barna sine. I tillegg oppgir voksne selv å lese mindre til fordel for mobilbruk.
– Vi kan jo tenke oss at det handler om tidsklemmeperspektivet og digitale medier. Men det kan også handle om at foreldrene ikke har erfaring med å bli lest for selv. Som forelder gjør man gjerne de tingene sammen med ungene som man har gode minner fra selv.
Det sier professor i lesevitenskap ved UiS, Trude Hoel. Hun forklarer at dette fører til en ond sirkel. Når barn ikke leses for i ung alder, vokser de opp uten denne erfaringen, og vil antakeligvis ikke lese for sine egne barn.
– Og når barna begynner på skolen, er det flere som kommer uten leseerfaringer, og så må de finne motivasjon til å lese uten dette viktige grunnlaget.
Hoel er fornøyd med flere av tiltakene i Leselyststrategien, spesielt innføringen av flere fysiske bøker i skolen. For når barnas første møte med lesing er på nettbrettet, er det lett å la seg distrahere.
– Strategien oppfordrer også til mer samarbeid mellom bibliotek og barnehager, og det synes jeg er kjempefint. Barn og unge er så enormt avhengige av alle rundt seg for å få tilgang til gode bøker og leseopplevelser.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
– Utfordring for demokratiet
Hoel håper at den økte oppmerksomheten rundt lesing kan bidra til å åpne øynene hos mange.
– Jeg ser at det har blitt mange flere lesegrupper, og en haug med podkaster hvor en leser bøker sammen med podkast-vertene, som diskuterer bøkene. For unge voksne og voksne i læringssituasjoner blir det også tilrettelagt mer for dybdelesing, med for eksempel mobilhoteller.
Mobilhoteller oppbevarer elevenes mobiler for å sikre en mobilfri undervisning.
Hoel ser mørkt på en framtid uten lesekunnskaper.
– Et samfunn hvor veldig få kan lese er et samfunn for de få. Så det er en utfordring for demokratiet, tenker jeg. I Norge har vi en skole der alle skal ha de samme mulighetene, men hvis ikke alle lærer seg å lese, får ikke alle de samme mulighetene.
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
