Madeleine Saviero (34) er kronisk syk med Bekhterevs sykdom og har i ulike perioder gått på arbeidsavklaringspenger (AAP) fra Nav. Siden 2017 har hun også fått bostøtte fra Husbanken, noe som har hjulpet på en trang økonomi.
Men to ganger i året har det ikke kommet noen utbetaling fra Husbanken. Årsaken var at hun hadde for mange trygdeutbetalinger disse to månedene.
En for mye
Nav betaler nemlig ut AAP og dagpenger hver 14. dag. Normalt vil det gi to utbetalinger i måneden, men noen ganger i året faller brikkene slik at man helt på slutten av måneden får en tredje utbetaling. Da mister man bostøtten fra Husbanken, fordi man da har for høy månedsinntekt.
Flere tusen trygdemottakere rammes årlig av denne regelen, og trekkes dermed for sårt tiltrengte penger i en allerede trang økonomi. For Savieros del dreier det seg om trekk på totalt 10.000 kroner i bostøtte hvert år.
Det er mye penger for en liten familie, der både hun og samboeren får ytelser fra Nav. Særlig ille ble det i desember i fjor.
– Den julen ble ikke noe trivelig. Vi hadde verken råd til gaver eller noe ekstra å kose oss med. Jeg fikk litt ekstra penger fra familien, men det hjalp bare litt, sier Saviero til Dagsavisen.
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
– Fikk penger langt ut i januar
Med tre AAP-utbetalinger på en måned mistet familien ikke bare bostøtten rett før jul – også samboerens sosialstønad ble forskjøvet, ifølge Saviero.
– Hver gang jeg får tre utbetalinger, blir hans stønad motregnet i starten av måneden, for så å korrigeres senere. Det samme skjedde i desember i fjor. Pengene fikk han først langt ut i januar.
– De månedene dette gjelder synker skipet, sukker ettbarnsmoren.
For det går ikke alltid rundt med en minstesats i AAP og sosialstønad som eneste inntekt. Regninger blir forskjøvet, purre- og inkassogebyr vokser, tannlegebehandling droppes. Saviero forteller at hun har måtte ta opp lån for å klare seg.
– Jeg har lånt rundt 135.000 kroner, og det er ren forbruksgjeld. Jeg er altså blitt gjeldsslave av dette her.
Les også: Trener på krig i Oslo: – Vi tar soldatene inn i det ukjente (+)
– Urettferdig hull
Men fra nyttår skrotes den omstridte regelen for bostøtte, som Dagsavisen skrev torsdag. I budsjettforliket mellom regjeringen og SV er det satt av 80 millioner kroner til å tette hullet.
– Det gjør at trygdemottakerne kan motta støtte uten å få den avkortet. Dette er penger ut til folk som virkelig trenger det. Folk som går på AAP eller dagpenger har blitt tappet for 80 millioner kroner årlig med dette urettferdige hullet, uttalte leder av arbeids- og sosialkomiteen, Freddy Øvstegård (SV).
Nyheten ble mottatt med optimisme av AAP-aksjonens leder Elisabeth Thoresen. Samtidig mener hun at det ikke er slik at trygdemottakere får mer bostøtte på årsbasis.
– Det er flott at AAP-mottakere får en forutsigbar inntekt hver måned med bostøtte, men vi klarer ikke se at man vil få noe mer bostøtte hvert år. Vi oppfordrer politikerne til å leke med bostøttekalkulatoren hos Husbanken, for med endringen vil inntektsgrunnlaget pr. måned bli et annet enn før - noe som vil gi endring i hva du får i bostøtte. Vi vet ikke hvordan endringen vil slå ut i praksis, sier Thoresen.
– Bostøttesatsene økes ikke, det er riktig. Men den tekniske endringen gjør at den ikke avkortes for AAP- og dagpengemottakere, det vil gi 80-100 millioner mer utbetalt i bostøtte, understreker Øvstegård.
Stortingsrepresentant Tobias Drevland Lund (Rødt) mener de nye reglene er en forbedring, men hadde håpet på mer.
– Vi håper det treffer de det er ment å treffe, og at det blir en varig løsning. Samtidig skulle vi ønsket at ordningen ble styrket mer, for det som er lagt på bordet er ikke nok. I vårt alternative budsjett foreslår vi å øke bostøtten med 260 millioner kroner, sier Lund til Dagsavisen.
Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)
Må kunne planlegge
Ifølge ham har partiet hans over tid lagt press på regjeringen for å få til en løsning, etter at de i flere år har fått henvendelser fra folk som har vært rammet av tre utbetalinger-regelen. Tobias Drevland Lund berømmer SV for å ha fått gehør for kravet.
– Vi kan ikke ha det slik at folk ikke vet hvor mye penger de får, og da heller ikke kan planlegge økonomien sin fremover. Dette har plaget ganske mange som har mistet et stort inntektsgrunnlag, særlig rundt jul og vinterstid.
Madeleine Saviero må fortsatt telle på knappene neste år, men er lettet over at hun og samboeren slipper de to pliktløpene i året, der de må sende inn ekstra søknader om penger til sosialkontoret for å ordne opp i rotet.
– Det er jeg utrolig glad for. Det vil bli en helt annen hverdag. Men jeg tar ingenting som en solskinnshistorie før jeg ser hvordan det blir, sier Saviero.
Den nye bostøtteregelen trår i kraft 1. januar. Nøyaktig hvordan endringen skal gjennomføres er foreløpig ikke avklart.
– Det må komme instruks fra kommunaldepartementet, som fatter beslutningen. Men det vil bli mer støtte i de månedene mottakerne fikk mindre eller ingenting. I de vanlige månedene vil endringen ikke få noen konsekvenser, har kommunikasjonssjef i Husbanken, Are Sauren, sagt til Dagsavisen.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Les også: Nav-forskere peker på én hovedgrunn til uføreeksplosjonen blant unge (+)
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
