Om lag tre millioner drikkebeger med lokk er med på å forsøple Oslo hvert eneste år.
Det framgår av en rapport fra rådgivningsselskapet Norwaste, og er noe som også omtales i en studie Æra Strategic Innovation gjorde for Oslo kommune i fjor.»
– Jeg vil gjerne at folk skal kunne ta med seg kaffe i hånda, men vi må få bukt med forsøplingen som dette fører til, sier Vea.
– Hva vil du gjøre for å klare det?
– I Aarhus har de et veldig spennende prosjekt, og vi ønsker å få til noe tilsvarende, helst i samarbeid med mange aktører. Vi jobber nå med å definere Oslos versjon av Aarhus-modellen, svarer Vea.
Les også: USAs «spåmann»: – Jeg tok feil
– Nesten halvparten
Aarhus på Jylland er Danmarks nest største by med i underkant av 300.000 innbyggere.
De som bor her er verdens lykkeligste byboere, ifølge en kåring gjort av britiske «Institute for Quality of Life».
For å vurdere innbyggeres lykke, har instituttet blant mye annet sett på hva som gjøres av miljøtiltak i byer verden rundt. Det har altså bidratt til at Aarhus har inntatt førsteplassen i «Happy City Index 2024».
Det betyr likevel ikke at Aarhus ikke har sitt å stri med, også når det gjelder engangskopper og annen engangsemballasje.
– Nesten halvparten av alt avfall som produseres i det offentlige rom er takeaway- og to-go-emballasje, forteller Simon S. Rossau, prosjektleder for «Sirkulære emballasjesystemer» i Aarhus kommune.
Det kan ikke Aarhus, som har bestemt seg for å redusere avfallsmengdene og minimalisere CO2-utslippene, fortsette å leve med.
Derfor har byen inngått et samarbeid med norske Tomra, som produserer ulike pantesystemer. Firmanavnet bør være kjent for alle som har pantet en ølboks av metall eller brusflaske av plast.
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Betaler depositum
17. januar i år kunne Tomra fortelle om samarbeidet med Aarhus, i en pressemelding. Det treårige pilotprosjektet ble da omtalt som «et banebrytende initiativ for gjenbrukbar takeaway-emballasje.»
«Systemet som nå testes ut i Aarhus, muliggjør et skifte fra takeaway-emballasje som brukes én gang, til gjenbrukbar takeaway-emballasje, ved å tilby en infrastruktur som hele byer kan bruke», skriver Tomra videre i pressemeldingen.
Sentralt i denne infrastrukturen er panteautomater for spesielt tilpassede «beholdere for varme og kalde drikker» som kan brukes flere ganger.
De som nå velger en flergangskopp når de kjøper kaffe i Aarhus, må betale et depositum på 5 danske kroner for den. Når de leverer tilbake den samme koppen i en av aktuelle panteautomatene, blir depositumet automatisk tilbakeført til kaffedrikkerens konto.
Dette er mulig takket være et samarbeid mellom Tomra og Visa, MasterCard og Shift4 – «en ledende leverandør av integrerte betalings- og teknologiløsninger».
Tomra har så ansvaret for å tømme panteautomatene og frakte flergangskoppene til et anlegg i Aarhus hvor de vaskes og desinfiseres, før de leveres tilbake til serveringsstedene som tilbyr slike kopper.
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
– Meget positive
– Hvordan er erfaringene med panteautomatene så langt? Fungerer de? Blir de brukt?
– Erfaringene er inntil videre meget positive, svarer Simon S. Rossau i Aarhus kommune.
– Det er frivillig for det lokale næringslivet å delta i prosjektet, men både innbyggere og næringslivet er positive til det. Vi har i løpet av de ni første månedene hatt 622.245 pantede kopper, med en returprosent på 88. Det tilsvarer cirka 6.000 tømminger av avfallsbøtter, eller cirka 10 tonn mindre emballasjeavfall.
– Hvor mange slike panteautomater er utplassert i Aarhus nå?
– 27, og i tillegg tre som brukes i forbindelse med ulike arrangementer i byen.
– Hva gjør dere for å få folk til å bruke flergangskoppene og panteautomatene?
– Vi kommuniserer aktivt om prosjektet, og ut over det er det mye opp til innbyggerne å etterspørre løsningen med kopper som kan pantes, ved kjøp av kaffe og lignende.
– Hvor mange ganger kan flergangskoppene brukes?
– Koppene som brukes er av plasttypen polypropylen, og kan brukes mange ganger. Per dags dato er rekorden 32 gangers bruk for en og samme kopp, svarer Rossau.
Les også: Anmeldelse: NRK-serien «Oro jaska» er et ungt skrik mot stillhetskulturen (+)
– 100 prosent kutt
Tilbake i Oslo omfavnes ideen om å erstatte engangskoppene – som ofte har et plastbelegg på innsiden og plastlokk, med flergangskopper som kan leveres i panteautomater.
– Det synes vi er en kjempegod idé. Forsøplingsrisikoen er ekstremt høy for engangsprodukter, særlig når disse produktene ofte blir brukt og kastet utendørs, slik som engangskopper blir. Overgang fra engangs- til pantbare, gjenbrukbare kopper, er altså svært positivt mot forsøpling, sier Mari Mo, fagleder forebygging og opprydding i Hold Norge Rent.
Bendik Romstad, som driver «Anne på landet»-kafeene sammen med sin kone Anne, lover raske resultater hvis det legges til rette for det.
– «Anne på landet» kan love 100 prosent kutt den dagen Oslo setter opp panteautomater for takeaway-emballasje, sier Romstad.
– Det går eksempelvis cirka 50.000 takeaway-kopper hos oss i Frognerparken, i året. Vi er klare, så 100 prosent av disse kan byttes ut med ombrukskopper på to dagers varsel.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– Tydelige retningslinjer
Også Baker Hansen – som har 36 butikker i Oslo og omegn, er positiv til å bytte ut engangskopper med flergangskopper som kan pantes.
Men…
– Vi ser også et behov for tydelige retningslinjer og eventuelle insentiver fra både kommunen og nasjonale myndigheter for at ordningen skal fungere effektivt i praksis, sier Kari de la Cour Jardam, markedskonsulent hos Baker Hansen.
– Vi har sett at tiltak som prisøkningen på plastposer har hatt effekt på bruken av handlenett. For at flertallet av kundene skal ta i bruk en panteordning, mener vi det er viktig med nasjonale rammer som støtter opp om slike tiltak, utdyper hun.
Også byråd Marit Vea innser at det å få på plass et velfungerende pantesystem for flergangskopper, byr på utfordringer.
– Egentlig burde det ha vært et miljøgebyr på engangskopper på 4-5 kroner. Da ville det ha lønt seg å bruke flergangskopper i stedet. Men hvor mye kan vi i Oslo regulere selv? Det jobber vi nå med å finne ut av, sier Vea.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Klare ambisjoner
– Det må også rigges et system som er lett å bruke. Vi må se på hvor dette skal være, og om vi for eksempel skal begynne i indre by, fortsetter Vea.
– Det å få på plass vasketjenester for flergangskopper er også nødvendig. Det må lages et marked for dette, og da forventer vi at disse tjenestene vil komme fort.
– Det er ingen tvil om at vi har klare ambisjoner om å få til noe lignende som det Aarhus er i gang med, understreker Vea.
– Oslo bør bli best i klassen når det gjelder sirkulær økonomi.
Også kostnadene ved å få fjernet engangskopper som forsøpler, er en motivasjonsfaktor for å redusere bruken av dem.
– Vi bruker over 50 millioner i året på å rydde avfall fra gater og parker, og en god del av det er engangskopper, forteller Vea.
Nærmere bestemt er 7 prosent av alt avfallet som årlig plukkes opp manuelt, drikkebeger inkludert lokk, ifølge den før nevnte studien til Æra Strategic Innovation.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
– Krav om ombruk
Det finnes allerede muligheter for kaffedrikkere som er miljøbevisste, til å låne eller kjøpe flergangskopper. Men selv om en rekke virksomheter tilbyr dette i Oslo, er det så langt få som bruker slike kopper, ifølge Æra Strategic Innovation.
I EU er mange opptatt av å gjøre emballasjen mer bærekraftig, og i vår ble det enighet i Europaparlamentet om EUs mye emballasjeforordning.
– Det er krav i emballasjeforordningen om at de som selger takeaway skal tilby forbruker mulighet til å kjøpe take-away i ombruksemballasje, opplyser seksjonsleder Mette Follestad i Miljødirektoratet.
– De skal også legge til rette for at forbruker kan ta med egen beholder for å få fylt opp denne. Og alle markedsdeltakere skal fra 2030 etterstrebe å tilby 10 prosent av produktene i ombruksemballasje, fortsetter Follestad.
Det skjer ting også her hjemme.
I april ble det inngått en «plastpartnerskap» mellom Klima- og miljødepartementet og næringslivet. Målet med det er å redusere forbruket av blant annet drikkebegre som er laget helt eller delvis av plast, med 50 prosent innen 2026.
Les også: Hun kan bli bli Oslo-biskop: Mange spør om Sunniva Gylver vil be for dem (+)
– Et paradoks
Bendik Romstad i kafékjeden «Anne på landet», nærmest fnyser av denne målsettingen.
– Vi har ikke plass eller tid til både og. Det er enten eller, sier han om engangskoppene og flergangskoppene.
– Det vil si at vi ikke går ned til 50 prosent – som er målet, men 100 prosent over natta, når panteautomatene settes opp, utdyper han.
Romstad mener alle forutsetninger er på plass for dette.
– Panteautomatene finnes, ombruksemballasjen er på lager og bransjen er klar. Det er kun myndighetene vi venter på.
Romstad har også et forslag til hvordan pengene en slik ordning vil måtte koste, kan skaffes til veie.
– Det mest naturlige er å finansiere dette gjennom pant. Et mer radikalt forslag er moms. Det er et paradoks at det er 25 prosent merverdiavgift på ønsket adferd og bare 15 prosent på uønsket adferd. Legger man på 10 prosent på takeaway er prosjektet fullfinansiert, tror han.
Les også: Disse sykdommene dominerer nå
Slipper billigere unna
Det Romstad sikter til er regelen om at de som spiser eller drikker på et serveringssted, må betale en merverdiavgift på 25 prosent, mens de som tar med seg maten eller det de skal drikke, slipper unna med 15 prosent merverdiavgift.
Dette er nærmere definert i Merverdiavgiftshåndboken til Skatteetaten.
Her framgår det at «ved omsetning av næringsmidler som ledd i omsetning av en serveringstjeneste, skal det beregnes ordinær sats på 25 prosent merverdiavgift.»
Men…
«Omsetning av mat- eller drikkevarer anses ikke som serveringstjenester når varene ikke skal fortæres på stedet (…). Det at salget skjer fra for eksempel en luke på et serveringssted eller at næringsmidlet leveres i pose, kartong, folieform, beger med lokk eller lignende som er egnet til å oppbevare varen ved borttakelsen, kan være indikasjoner på at varen skal tas med.»
Da skal det «betales 15 prosent merverdiavgift (redusert sats).»
---
Kaffe og kaffekopper
- 74 prosent av alle over 18 år i Norge, drikker kaffe daglig.
- Kaffedrikkere i Norge drikker i gjennomsnitt 5,5 kopper kaffe hver dag.
- Det summerer seg opp til 17,4 millioner kaffekopper daglig.
- Mye av kaffen drikkes av engangskopper som inneholder plast, men som ikke gjenvinnes.
- I Oslo er 7 prosent av avfallet Som plukkes opp manuelt, drikkebeger inkludert lokk.
- Det tilsvarer om lag 3 millioner drikkebeger i året.
- Det finnes flere alternativer til engangskoppene, som å bruke egen termokopp, kjøpe ombrukskopp eller låne det fra utsalgsstedet.
- En rekke land og byer i Europa har iverksatt ulike ombruksordninger for å få redusert bruken av engangsemballasje, inkludert engangskopper.
- Flere land har også vedtatt ulike reguleringer for å redusere bruken av engangsemballasje, som Tyskland, Frankrike, Sverige, Spania, Portugal og Luxembourg.
- Reguleringene handler om alt fra plastskatt til krav om at utsalgssteder må kunne tilby et alternativ til engangsemballasje og også forbud mot engangsemballasje.
Kilder: Æra Strategic Innovation og Norwaste
---
