Forfatteren, forskeren og professoren i bevaringsbiologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, er årets vinner av Naturviterprisen, som deles ut av fagforeningen Naturviterne.
– Kjærlighet til skogen
Sverdrup-Thygeson får prisen «for sin unike formidlingsevne, store faglige kapasitet og engasjement for bærekraftig utvikling av samfunnet.»
I juryens begrunnelse står det også at hun «evner å formidle sin kjærlighet til skogen og alle dens små unike skapninger på en måte som gir naturen en tydelig stemme i det offentlige rom.»
– Hvorfor er skogen så viktig for deg?
– Jeg har forsket på skog og skogens arter i tretti år. Jo mer jeg lærer, jo mer betatt blir jeg. For det er ingen ende på snedige samspill og overraskende sammenhenger, og som biolog og vitenskapskvinne er jeg dypt fascinert av disse målbare enhetene og prosessene, svarer Sverdrup-Thygeson.
– Samtidig kan jeg uten å nøle si at skogen er noe langt mer for meg enn tall og statistiske analyser. Jeg kan kjenne på en dyp ro og intens glede i skogen. En følelse av identitet. Av å være hjemme.
Les også: Drosjekunder må betale bompengetillegg uten av taxien passerer bomringen
– Den største utfordringen
– Det har jo vært mange saker om nedbygging av natur i en tid nå. Hvordan står det egentlig til med skogen i Norge?
– Naturtap handler om langt mer enn nedbygging. I skogen er den største utfordringen at vi høster tømmer i et omfang og med metoder som vi vet har store negative effekter på skogen som økosystem.
– Skogens økologiske helsetilstand er dårlig, og det truer skogens evne til å gi oss naturgoder på lang sikt. Når 40 prosent av alle truede arter i Norges land trues av mangel på gammel skog uten hogstinngrep, bør vi forstå at dette er alvorlig.
– Derfor ønsker jeg at langt flere engasjerer seg i skog, så vi som samfunn kan finne en ny måte å leve med skogen på.
Les også: Metoden som forbløffer: Denne fastlegen får folk til å gå på jobb
– Ikke særlig nyttig
– I en kronikk i Aftenposten i begynnelsen av oktober, omtalte du regjeringens handlingsplan for naturmangfold som «et gedigent tafatt gjesp», og etterlyste handling i handlingsplanen. Hva er det som mangler?
– Vi vet godt hvilke tiltak vi må sette i verk for å skape den endringen som verdens natur- og klimaforskere peker på er nødvendig, om vi vil at mennesker også i kommende tiår skal kunne leve gode liv på planeten. Naturavtalen selv peker på dem, og sivilsamfunnet i Norge har sammenstilt en egen rapport breddfull av flere hundre gode, konkrete tiltak.
– Hvis jeg bare skal trekke fram ett eksempel, er det at handlingsplanen ikke sier noe som helst om hvordan Norge skal sikre at naturskogen med størst naturverdi ikke hogges, før vi har fått kartfestet og vernet den. Ja, klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (fra Ap, journ. anmrk.) initierte heldigvis et arbeid med å lage et kart over slik skog, som et resultat av Forskeroppropet tidlig i år. Det er bra! Men dersom arbeidet ender med å gi oss et kart over verdifull skog som nettopp har blitt snauhogd, fordi det ikke er noen begrensninger på hogst … da er det jo ikke særlig nyttig.
Les også: Lahlum: – Donald Trump er hevngjerrig. Kamala Harris er litt vinglete (+)
– Dyp samfunnsendring
– Du skriver også i kronikken i Aftenposten at «her tråkkes ambisjonene fra den globale naturavtalen ned i sølen.» Hva mener du med det?
– Den overordnede og helt sentrale ambisjonen i den globale naturavtalen er at vi må innse at natur ikke er en særinteresse – men selve grunnlaget for vår økonomi, for arbeidsplasser, for helse og velferd og gode liv.
– Både naturavtalen og Naturpanelet understreker at vi må gjennom en dyp samfunnsendring («transformative change»), der naturhensyn må inn i alle sider av samfunnet – i lovverk og økonomi, i privat næringsliv, i forvaltning på alle plan. I regjeringens handlingsplan mener jeg at disse aspektene er fraværende.
– Nå pågår det jo et naturtoppmøte i Cali i Colombia om iverksettelsen av den globale naturavtalen. Tror du det vil kunne påvirke måten naturen her til lands blir tatt vare på?
– Jeg håper inderlig at naturtoppmøtet i Colombia kan bidra til at Norge plukker opp den ledertrøya vi bør ikle oss. Som et rikt land med mye kunnskap har vi alle muligheter til å gå foran og vise vei.
– Hva jeg tror? Jeg bare tviholder på håpet, blir mitt svar.
Les også: Lars West Johnsen: Hva hvis SV var sterkere? (+)
– Det går for sakte
– Arbeiderpartiet sier til meg at de gjør mye for naturen. De nevner blant annet forslaget om å lage et naturregnskap for å bidra til å kartlegge naturverdiene i Norge. Hva tenker du om det?
– Mitt inntrykk er at det er enkeltpolitikere, både i Ap og i andre partier, som har forstått alvoret og ønsker å bidra til kursendring. Problemet er at det går for sakte. Fagre ord gjenspeiles ikke, eller i for liten grad, i konkrete tiltak, budsjetter og prioriteringer, svarer Sverdrup-Thygeson.
– Det bebudede nasjonale naturregnskapet som skal være klart i 2026, er et skritt i riktig retning, for det er viktig å vite hva vi har bygd ned og hva vi har igjen av natur.
– Men det er først når naturregnskapet finnes og brukes på kommunenivå at det virkelig vil bli nyttig. For det er i kommunene de fleste avgjørelser om arealbruk tas. Og regnskapet må følges opp med nasjonale føringer som faktisk sikrer ivaretakelse av natur. Planer og oversikter alene hjelper ikke artene i hav og skog og myr og kulturlandskap.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
– Et bedre samfunn
– Hvordan ser du for deg at naturen i Norge vil framstå i 2030, når målene i den globale naturavtalen skal være innfridd?
– Det er bare seks år til 2030. Det er kort tid. Men dersom vi innser at det haster og setter alle kluter til, kan vi innen den tid ha kommet langt med å rigge om samfunnet i en mer naturpositiv retning, i tråd med naturavtalen.
– Vi kan ha innført prinsipper om areal- og naturnøytralitet. Vi kan ha endret plan- og bygningsloven og andre styringsverktøy i en retning der ivaretakelse av natur har forrang foran bit-for-bit-nedbygging. Vi kan ha gjort det dyrt og komplisert å ta «grå» valg, og enkelt og rimelig å ta naturvennlige valg. Vi kan ha tatt store steg mot målet om å verne og beskytte 30 prosent av hav og skog på en representativ måte. Vi kan ha restaurert en hel del forringet natur.
– Ikke minst kan vi ha fått folk flest, politikere og næringsliv til å forstå at en slik endring er en god ting, og at vi har det i oss, vi kan bygge et bedre samfunn. Et samfunn der vi i større grad lever med og ikke bare av naturen.
---
Dette er Naturviterprisen
- Naturviterprisen er opprettet av Naturviterne.
- Naturviterne er en fagforening som organiserer medlemmer med mastergrad innen naturvitenskap eller realfag.
- Naturviternes medlemmer jobber for en bærekraftig samfunnsutvikling i alle sektorer.
- Naturviterprisen har blitt delt ut årlig siden 2021, til en naturviter som har utmerket seg som faglig dyktig, for bærekraftig utvikling, fremhevelse av naturvitenskapene og enestående formidling.
- Tidligere vinnere er Pia Ve Dahlen (2021), Christian Steel (2022) og Sigrid Bratlie (2023).
- Prisen består av 50.000 kroner, et diplom og en statuett utformet av kunstneren Nina Due.
Kilde: Naturviterne
---
Les også: Kristian Blystad – I en særstilling innen norsk skulptur (+)
