– Så du tror at politikeres ønske om en ny stortingsperiode – altså det at man prioriterer det som er best for en selv, er en av årsakene til at vi er så ille ute å kjøre med tanke på både klima- og naturkrisa her til lands?
– Ja, det er jeg ikke i tvil om, svarer Nævra.
– Ser faktisk ingen
Nævra, som hadde plass på Stortinget for SV i forrige stortingsperiode, er nå aktuell med boka «Naturen og oss». Her retter han et kritisk søkelys mot hvordan naturen blir behandlet, enten det dreier seg om skogbruk, jakt eller forvaltningen av rovdyrene våre.
Etter å ha laget en rekke naturfilmer i mer enn 40 år, blant annet for NRK, mener Nævra å ha sett hvilken vei det bærer.
– Ingen skal få meg til å være optimist på naturens vegne nå, sier Nævra til Dagsavisen.
– Jeg har stadig et håp om å skimte et lys langt der inne i tunnelen. Men det lar vente på seg.
– I boka di skriver du at «det verden og Norge trenger, er sterke politikere med ryggrad som skjønner alvoret i miljøtruslene.» Er det ingen slike politikere på Stortinget i dag?
– Miljøpartiene på Stortinget stemmer stort sett riktig i klima- og naturspørsmål. Det er SV, Rødt, MDG og Venstre når de er i opposisjon. Hva som skjer på gruppemøtene i de store «statsbærende» partiene, kjenner jeg slett ikke til. Men utad ser jeg faktisk ingen politikere med solid ryggrad i disse partiene, som tør å ta kraftige og helt nødvendige grep i miljøpolitikken. De har regjeringenes verktøy, men bruker dem ikke, svarer Nævra.
Les også: – Et Oslo-byråd som vil slippe biltrafikken løs (+)
Så det på nært hold
I stortingsperioden han satt på Stortinget – mellom 2017 og 2021, var det Høyre som var det primære «statsbærende» partiet, med Erna Solberg som statsminister. Frp, Venstre og KrF var de andre partiene som da satt i regjering, hver for seg i deler av perioden.
Nå er det som alle vet, Ap og Sp som har regjeringsmakta. Ap er Stortingets største parti med sine 48 representanter. Deretter følger Høyre (36), Sp (28) og Frp (20). Alle de øvrige partiene som er representert på Stortinget har ikke mer enn 37 representanter til sammen.
«Det mange leser i mediene, så jeg på nært hold i Stortinget», skriver Nævra i den nye boka si.
«De store statsbærende partiene (…) lar det meste fortsette som før. Med oljeutvinning, utslipp, nedbygging og ressursbruk.»
«Flertallet ser ikke på truslene for klimaet og naturen som alvorlige nok. De stemmer gjennomgående feil. Er det uvitenhet? Nei, det tror jeg ikke», fortsetter Nævra.
I stedet forklarer han dette blant annet med «kortsiktig tenkning» og ønsket om å levere enda bedre på økonomi og levestandard til velgerne.

Les også: – Bedre å ta bilferie til Danmark og se sjiraffer der enn å dra til Afrika (+)
Etterlyser store forlik
«Demokratiets dilemma – populismens dilemma – ved å ikke å tørre å ta upopulære avgjørelser fordi politikerne skal gjenvelges hvert fjerde år, må belyses og bekjempes», understreker Nævra videre i boka si.
Og han mener å vite hvordan det bør skje når det gjelder natur og klima.
«Det kan gjøres gjennom omfattende politiske forlik (…). Dersom store partier (helst alle) på begge sider av blokkene blir enige om sterke grep for natur og klima, vil ingen partier kunne fri til velgerne ved å legge ut agn i sitt stemmefiske», skriver Nævra.
– Når truslene på grunn av natur- og klimakrisa blir stadig mer synlige, slik at til og med folk flest blir bekymret, da vil kanskje slike forlik for naturen bli en realitet, sier Nævra.
– Vi har hatt forlik om forsvar, pensjoner, barnehager og annet, minner han om.
Samtidig drømmer han om en folkelig mobilisering.
– Jeg har en drøm om kilometerlange protestmarsjer mot stortingsflertallets tiltaksløshet og for kraftfulle grep i forlik på stortinget, for en «røykelov» for naturen. Henstillinger, ønsker og anmodninger til enkeltmennesker, bedrifter og kommuner, holder ikke lenger.
Les også: Forskning: De nye generasjonene lever lenger, men med dårligere helse
Vil ha kvoter for mye
Røykeloven trådte i kraft i 1988, og har senere blitt innskjerpet flere ganger. Innføringen av forbud mot å røyke i restauranter og andre steder, førte til voldsomme protester fra ulike hold. I dag vil vel de aller fleste i stedet protestere like iherdig hvis noen skulle fyre opp en sigarett på et utested.
«Røykeloven» for naturen, slik Nævra ser for seg at den bør bli, vil nok også vekke sterke reaksjoner hos mange, fordi den på flere vis vil innebære redusert forbruk.
– På sikt har vi ikke noe valg. Det tradisjonelle forbruket i rike land må ned, sier Nævra.
– Om alle verdens innbyggere skulle brukt like mye ressurser og hatt like stort miljøavtrykk som nordmenn, måtte vi – for å gå i balanse, hatt rundt 3,7 jordkloder. Sist jeg talte hadde vi bare én. Dette går ikke rundt.
– Kvoter for private feriereiser med fly, for energiforbruk i hjem og hytter, for privat arealbeslag, for mengde privat datalagring og så videre, vil bli tvingende nødvendig. Så får vi se hvem som tør å foreslå noe slikt først.
Les også: Den siste reisen i en kiste av sopp, papp eller trevirke? (+)
To toppmøter
– Du skriver at «i dag er det ingen partier på Stortinget – heller ikke miljøpartiene, som går ut i valgkampen med, eller løfter fram redusert forbruk, som hovedpunktet i valgprogrammet sitt.» Mener du at «ditt» parti – SV, burde ha gjort dette?
– Ja visst, starte med noen forslag, og helst i samarbeid med flere partier, svarer Nævra.
– Hvordan er ditt forhold til SV nå?
– Jeg har ganske nært forhold til stortingsgruppa, og kommer jo med innspill. Ikke så lett å se helt bort fra denne «naturadvokaten» når han viser seg i korridorene, får jeg håpe.
Politikerne på Stortinget vil i høst igjen bli minnet om hva som står på spill. Denne uka er det naturtoppmøte i Cali i Colombia, og i november er det klimatoppmøte i Baku i Aserbajdsjan.
– Vi har fortsatt en stemme internasjonalt for globale avtaler, og vi blir lyttet til, sier Nævra, før han gir en Ap-politiker litt skryt.
– Vår utenriksminister og tidligere klima- og miljøminister Espen Barth Eide er god her.
– Men på hjemmebane er det skrekkelig dårlig, selv om vi endelig har fått inn de rette orda, som «naturkrise», «arealregnskap» og «arealnøytralitet», og at tap av natur nevnes i samme åndedrag som klimakrisa, fortsetter Nævra.
– Det er bare å lese stortingsmeldingen om oppfølgingen av Naturavtalen, og forslaget til statsbudsjett for neste år, så ser en hvor utrolig liten vekt regjeringen legger på natur og klima, gjennom konkrete forslag og bevilgninger.