Innenriks

Naturvernforbundet: Stans andeløpene

– Dette er skadelig for natur, mennesker og dyr. At dette fortsatt skjer i dag, er urovekkende.

Det sier fagrådgiver Sofie Van Canegem i Naturvernforbundet om de mange andeløpene som arrangeres over hele landet, og som innebærer at tusenvis av gule plastender slippes ut i små og store elver.

– Problematisk mikroplast

– Selv om de fleste endene antakeligvis blir plukket opp, forsvinner fortsatt mange i naturen. Man slipper med andre ord ut plast som brytes ned til problematisk mikroplast og også frigir miljøgifter, konstaterer Van Canegem.

Lilleaker Lions, som arrangerer sitt tiende andeløp i Lysakerelva i Oslo/Bærum lørdag 7. september, avviser at dette er et stort problem.

– Vi har minimalt med tapte ender. Antallet ligger totalt på 10-12 stykker, og de fleste av disse er plukket opp av publikum som suvenir fra andeløpet.

I en e-post som Dagsavisen har fått fra klubbens president Terje Løverås, påpekes det også at Lilleaker Lions gjenbruker endene fra år til år, og at de i år passerer 10.000 ender som er sluppet ut siden det første andeløpet.

Hvor mange plastender som totalt slippes ut i Norge, kan man bare gjette på. I sommer har det blitt arrangert andeløp blant annet i kommunene Indre Østfold, Glåmos, Nesbyen, Orkland, Froland, Melhus, Nome, Bjerkreim, Lund, Sunndal og Gjøvik, ifølge mediearkivet Retriever.

Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere

Heller «ryddedag»

– Vi snakker om minst 1.000 ender per løp, anslår Sofie Van Canegem i Naturvernforbundet.

– Forslag om å erstatte plastendene med papir- eller barkebåter er ikke hensiktsmessig, siden det kreves så mange for et slikt andeløp. Derfor foreslår vi å erstatte andeløp med noe annet gøy, fortsetter hun.

– Man kan søke om midler fra Handelens Miljøfond og organisere en ryddedag. Da får man utstyr og penger til ryddingen, og med de ekstra motivasjonsmidlene kan man styrke klubbkassen.

Handelens Miljøfond «finansierer prosjekter som bidrar til å løse plastens miljøproblemer». Pengene til dette kommer fra kontingenten som fondets medlemmer – blant annet dagligvarekjedene, betaler for hver plastpose de kjøper eller selger i Norge.

– Vi ser bare fordeler for alle involverte, fortsetter Van Canegem om forslaget om å erstatte andeløp med en ryddedag.

– For det første synes barna det er gøy. Man kan også koble det til en form for lotteri, hvor man veier søppelet og de som samler mest, får en premie. Foreldrene slipper å betale for lodd, klubben tjener penger, og det er til og med bra for naturen.

Det årlige andeløpet til Lilleaker Lions skaper et stort engasjement i nærområdet og trekker et stort publikum.

Les også: Nav-forskere: Hovedgrunnen til uføreeksplosjonen blant unge (+)

Nummererte ender

For Lilleaker Lions er rydding av plast allerede en aktuell problemstilling.

– I forkant av et andeløp renser vi elva for kvist og kvast, og vi plukker også opp plastavfall som har samlet seg. Dette ville ellers ligge og skape potensiell forurensning, påpekes det i e-posten Dagsavisen har fått fra klubbens president Terje Løverås.

Plastendene blir fulgt med argusøyne på sin ferd ned Lysakerelva, går det også fram av denne e-posten.

– Under selve løpet har vi sperret elva med to lenser. Vi har flere båter i elva som plukker ender. Vi har blant annet en båt som følger etter endene og plukker opp dem som utgjør «baktroppen». Etter løpet blir endene plukket opp, vasket og kontrollert at de er «sjødyktige» til neste løp. Endene blir lagt i nummerte kasser og det blir sjekket at alle nummerte ender er til stede.

Samtidig er det også andre ting som tilsier at Lilleaker Lions bør få fortsette med andeløpene sine, mener Løverås.

– Andeløpet har mange positive effekter. De viktigste sett med Lions øyne er at det bidrar med betydelige midler til aktivitetskassa. Alle innsamlede midler fra våre aktiviteter går uavkortet til ulike humanitære og sosiale formål i nærområdet, i Norge eller i utlandet.

Les også: Foreldres skrekkhistorier fra barnehagen: Ettåringer bindes fast, én voksen med 35 barn, ansatte i tårer (+)

– Vil bli diskutert

– Et andeløp skaper også et stort engasjement i nærområdet og trekker et stort publikum. Andre lokale aktører som musikkorps og lignende får også vist seg fram under arrangementet, påpekes det videre i e-posten fra Løverås.

– Bieffekten for Lions er at vi blir godt kjent, og andre aktører – som det lokale næringslivet, gir bidrag eller støtter opp om alle våre aktiviteter på en god måte.

Også ungdomslag, idrettslag og skytterlag er blant dem som nyter godt av inntektene som andeløp landet rundt generer ved at tilskuerne setter penger på at nettopp «deres» plastand skal vinne løpet.

Det samme er tilfellet for også mange andre Lions-klubber. Det er i tråd med visjonen om at «Lions skal være Norges beste humanitære serviceorganisasjon.» Nå blir likevel andeløp et tema for Lions Norge.

– De siste årene har vi fått mye mer kunnskap om skadene som plast forårsaker, både i naturen og for mennesker. Miljø har nylig blitt prioritert som et av Lions International sine fremste innsatsområder, og Lions Norge jobber nå med å få på plass en mer tydelig miljøprofil. Denne saken vil derfor bli diskutert internt i tida framover, opplyser kommunikasjonsrådgiver Vibeke Aasland i Lions Norge.

Også internasjonalt er andeløp populært. Bildet er tatt under Chicago Duck Derby i USA i fjor. Da ble 75.000 plastender sluppet ut i Chicago River, til inntekt for deltakerne under det pågående paralympics i Paris.

Les også: Østfold er norgesmestere i utenforskap: – Å ha jobb betyr enormt mye for et menneske (+)

– Tap av inntekter

– Hva tenker dere om Naturverkforbundets kritikk av andeløpene?

– Å forhindre at plast havner i naturen er en viktig sak, og all heder til Naturvernforbundets engasjement. Om plastender er den aller største miljøsynderen, kan kanskje diskuteres, svarer Aasland.

– Å avslutte denne aktiviteten og gjøre noe annet, vil sannsynligvis medføre tap av inntekter i en periode, og det vil føre til mindre penger til gode formål, fortsetter hun.

– Mange klubber har i dag søppelrydding som aktivitet, men det gir ingen inntekter. Vi har blant annet utlån av «miljøkanoer» flere steder, der det er gratis å låne kano mot at man samler søppel og leverer inn dette på en trygg måte.

– Forslaget om et søppellotteri kan kanskje gjøre en slik rydde-aktivitet mer attraktiv for mange, og dermed generere inntekter til gode formål, tror Aasland.

Lions Norge består av cirka 340 selvstendige, klubber med 7.800 medlemmer. Lions Norge er en del av Lions International med 1,4 millioner medlemmer på verdensbasis.

Les også: Trygderettsadvokat: Disse AAP-fellene må du unngå (+)


Mer fra Dagsavisen