– Da jeg leste innlegget hennes, fikk jeg følelsen av at hun baserte påstanden om mye næringsstøtte på faktisk kunnskap heller enn en myte. Men våre SMB-medlemmer er, bortsett fra SkatteFunn, ganske ukjente med noen offentlige støtteordninger som kan bety noe vesentlig for de fleste, sier Karl-Anders Grønland til Dagsavisen.
Grønland er styreleder for SMB Norge, forbundet for små og mellomstore bedrifter.
Innlegget han snakker om, er et debattinnlegg i Dagens Næringsliv. Leder for Akademikerne Nav, Siv Sangolt, har sett seg lei på det stadig harde ordskiftet rundt Nav-ytelser til enkeltpersoner, og mener at offentlige støtteordninger til næringslivet slipper billig unna.
«Hvorfor har vi råd til å støtte næringslivet uten motforestillinger, men ikke den enkelte arbeidstager?», spør Sangolt blant annet, og mener at det ville vært interessant å vite mer om hvor mange milliarder støtteordningene til næringslivet koster norske skattebetalere.
Les også: Angriper Donald Trump: – Han er en redd, gammel mann
Forskjell på små og store bedrifter
Styrelederen i SMB mener det er betimelig at det rettes søkelys mot Nav-ytelser.
– Jeg synes innlegget hennes er et noe underlig innspill fra en akademiker som jobber i en organisasjon, som påpekte overfor NRK 28. juli at nordmenn hadde høyest sykefravær i Europa – uten at vi hadde dårligere helse. Samtidig ble det av statistikksjefen hos hennes egen arbeidsgiver Nav bekreftet at nordmenn som jobbet i Sverige hadde samme sykefravær som svensker, mens svensker som flyttet til Norge fikk like stort sykefravær som svensker. Det ble da av Nav påpekt at det kan være noe med hvordan systemet er innrettet, både i forhold til sykdom og uføre, viser Grønland til.
Han er også undrende til Sangolts etterlysning av et kritisk blikk på støtteordninger til næringslivet.
– Det er viktig å minne om at EØS-regelverket stiller veldig sterke begrensninger til hvilke støtteordninger man kan innføre. Dette betød for eksempel at støtteordningen for strøm måtte få en beløpsgrense, godkjennes av ESA og derfor ble langt mindre enn for privatpersoner. Det er derfor ganske vanskelig å se for seg hvilke offentlige støtteordninger for næringslivet hun tenker på, hvis hun ikke mener vi skal fjerne ordninger som SkatteFunn, FOU, Innovasjon Norge og ordninger som er en del av det grønne skiftet. Det brukes snarere mindre penger på dette hos oss i Norge enn i Europa og USA, mener SMB-styrelederen, og fyrer av et stikk:
– Når det gjelder Nav-ytelser er det tydeligvis bare Stortingets egen bevilgningsvilje som setter grenser.
– Sangolt hevder at en del bedriftsledere synes det er for mye å dekke 16 dagers sykelønn?
– For bedrifter som Equinor eller andre, som har over 100 ansatte, er det mulig å regne inn denne kostnaden. Men – en bedrift med to ansatte, som for eksempel driver butikk de eier sammen, så må den andre ansatte doble arbeidsmengden eller leie inn en vikar for å løse bortfallet av den syke. I tillegg til å dekke sykelønna. Alternativet er at omsetningen bortfaller samtidig som alle inntektene forsvinner. De færreste bedrifter har bæreevne til dette over tid, så da blir konsekvensen konkurs. Jeg minner i denne sammenheng om at 99 prosent av alle bedrifter i Norge har under 100 ansatte, svarer Grønland.
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
– Alle ordninger kan misbrukes
Han mener det også er grunn til å minne om at Nav-støtten etter de 16 dagene med sykelønn er oppad begrenset.
– Og begrensningen ligger ikke vesentlig over det som trengs for å ha råd til å kjøpe en leilighet i Oslo. Beløp over dette dekker som regel arbeidsgiver også etter 16 dager. Uten en snill arbeidsgiver, vil de fleste ikke kunne forvente at det offentlige trer inn for å hjelpe, mener han.
LO mener at det er skjevhet mellom hvordan representanter fra næringslivet beskriver virkningene av økonomiske incentiver. Sjeføkonom Roger Bjørnstad uttalte til Dagsavisen:
– Mens personer som benytter sykelønnsordningen antydes å utnytte en gunstig ordning, tillegges ikke bedriftene samme beskrivelse.
Til det svarer Grønland i SMB:
– Alle ordninger kan misbrukes og blir som regel misbrukt. Dette er grunnen til at politiet hvert år tar ut flere tiltaler mot de som misbruker ordninger. Selv har jeg som advokat flere ganger vært med på å anmelde misbruk som oppdages av bedrifter. Som dommerfullmektig har jeg også dømt individer som har misbrukt velferdsordninger, sier han og legger til:
– Dette er etter min mening riktig, så lenge det skjer innenfor lovgivningens rammer og på en dannet måte, som er en rettsstat verdig.
Hva gjelder holdninger og reaksjoner, mener Karl-Anders Grønland at det ofte bygger på folks egne erfaringer.
– En av mine første erfaringer var da jeg som gymnaselev hadde en feriejobb og opplevde at ansatte ringte for å spørre hvor mange dager de kunne avspasere – og med det mente gjenværende sykedager. Slike erfaringer bygger nok en skepsis hos mange, mener han og sammenlikner:
– Etter å ha jobbet og hatt roller i 20-30 selskaper har jeg aldri opplevd at noen i næringslivet stiller spørsmålet slik, men snarere er desperat bekymret for om de har husket alle vedlegg og bekreftelser for at søknad om SkatteFunn eller annen forskningsstøtte, som de rettmessig har krav på, ikke skal falle bort.
Les også: Ødelagt døgnrytme: – Handler ikke om at tenåringene er slappe (+)
NHO: – Vi er gjensidig avhengig av hverandre
Også NHO tilbakeviser flere punkter i utspillet fra lederen i Akademikerne Nav. Det er ikke riktig at støtteordningene til næringslivet ikke debatteres eller møter motforestillinger, mener direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom.
– Mens den offentlige samtalen om velferdsordningene i stor grad har vært preget av tabuer, kan det samme ikke sies om støtteordninger til næringslivet. Bruker vi offentlige midler på best mulig måte? Og støtter bruken opp under de mål som er viktig for samfunnet? Spørsmålet stilles om igjen og om igjen – av oss selv og av andre, blant annet i forbindelse med statsbudsjettet hvert eneste år. Det er bra og viktig, sier Melsom til Dagsavisen.
NHO-direktøren påpeker at den siste mest omfattende gjennomgangen av det næringsrettede virkemiddelapparatet ble foretatt for fem år siden av Deloitte, med Menon Economics og Oxford Research som underleverandører.
– Gjennomgangen synliggjorde blant annet hvordan ressursbruken kunne effektiviseres og dannet utgangspunkt for senere debatter om det næringspolitiske virkemiddelapparatet. Vi i NHO har også selv gjort liknende gjennomganger, senest i fjor om forskningssystemet, sier Melsom.
Hun gir Sangolt helt rett i å ønske kritisk søkelys på offentlig pengebruk, men:
– Vi skulle ønske hun gjorde det uten et feil premiss om at det ikke skjer innenfor næringslivets støtteordninger. Kanskje kan hun og vi i stedet enes om følgende: Vi må tørre å stille et hvert spørsmål som berører offentlige midler – både når det gjelder bedrifters støtteordninger og utformingen av våre velferdsordninger. Vi har et felles ansvar for å bygge et velfungerende og godt samfunn og er gjensidig avhengig av hverandre, slutter Melsom.
Les også: AAP: – Dette er det ingen som forteller deg (+)
