– Det har vært veldig tydelig i samfunnsdebatten over tid at vi skal diskutere nivået på ytelsene til uføre, syke, AAP-mottakere og så videre, sier Sangolt til Dagsavisen.
Siv Sangolt er leder i fagforeningen Akademikerne Nav. I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv (DN) i helgen, gikk hun hardt ut mot kritikken hun opplever at stadig rettes mot velferdsytelser til individer.
Samtidig setter hun det opp mot støtteordninger til næringslivet.
«Hvorfor har vi råd til å støtte næringslivet uten motforestillinger, men ikke den enkelte arbeidstager?», spør Sangolt i debattinnlegget, hvor hun skriver at det ville vært interessant å vite mer om hvor mange milliarder støtteordningene til næringslivet koster norske skattebetalere.
Intensjonen med utspillet er ikke å gå til angrep på alle støtteordninger til næringslivet, ifølge Sangolt. Snarere følte hun behov for å ta til orde mot det hun kaller «kjøret mot velferdsytelsene», som hun mener har en tendens til å ramme på individnivå.
– Og det kjøret har spesielt næringslivsledere, men også politikere, bidratt til, sier hun til Dagsavisen.
Mener individer blir mistenkeliggjort
– En del arbeidsgivere synes det er for mye å ha ansvaret for lønn til sykmeldte ansatte i 16 dager. Motstanden mot velferdssystemet som skal hjelpe individer har for eksempel vært veldig synlig i diverse debattinnlegg i DN, påpeker Sangolt.
Hun har sett seg lei på at mottakere av individuelle velferdsytelser fra Nav får stadig hardere medfart og gjerne skjæres over én kam.
– Jeg mener det føres en debatt som gjør at individer mistenkeliggjøres og der det insinueres at sykepenger og velferdssystemet misbrukes. Det er alltid lett å gå etter den lille mann og la de store gli unna – de som gjerne også har helt andre ressurser til å få fram sitt narrativ, mener hun, og legger til:
– Individer er også gjenstand for strenge kontrolltiltak og blir hardt straffet for relativt små feil, mens de store skurkene slipper lettere unna.
Hun sikter da, for ordens skyld, til dem som begår økonomisk kriminalitet og ikke til bedrifter som er legitime mottakere av støtteordninger. I et annet nylig publisert debattinnlegg hos Altinget, tar Sangolt for seg tillitssamfunnet og kontrolltiltak og skriver blant annet: «Vi burde prioritere kontrolltiltak overfor de kriminelle fremfor å behandle alle som om de er kriminelle».
Les også: Forsikringstips før ferien: – Tre ting som er viktig å huske på (+)
Vil ha samfunnsøkonomer på banen
Sangolt står imidlertid fast ved, som hun etterlyser i debattinnlegget, at hun gjerne vil se en oversikt over statlige støtteordninger til næringslivet og en evaluering av disse. Hun mener at vi har til gode å se en skikkelig debatt om støtteordninger til næringslivet, hvor mye det spiser av statsbudsjettet og hva samfunnet får igjen for det.
– Jeg har ikke satt meg grundig inn i dette, og etterlyser først og fremst en debatt også rundt næringslivets støtteordninger.
– Hvem ønsker du svar eller reaksjoner fra?
– Jeg ser gjerne at samfunnsøkonomer kommer på banen. Tematikken er også i høyeste grad et politisk anliggende. Vi har et statsbudsjett på – var det 1900 milliarder? Og mange har sterke meninger om hvordan det skal brukes og fordeles. Skal vi sponse næringslivet, men har ikke råd til velferdsordninger? Vi trenger en debatt om bærekraft i det offentlige statsbudsjettet, men da kan ikke den debatten bare handle om velferdsordninger på individnivå. Det har lett for å havne i fokus, med mye moralisme der alle dras over én kam, poengterer hun.
Statens samlede utgifter for inneværende år er beregnet til i underkant av Sangolts anslag, nærmere bestemt 1882,6 milliarder kroner. Det er budsjettert med et overskudd på nær 500 milliarder.
Les også: Blodrøde børstall verden over – hvorfor skjer det? (+)
Sjeføkonom: – Hun har et godt poeng
Fagforeningstoppen får støtte fra Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO.
– Deler av næringslivet bruker mye tid og krefter på å klage på velferdsordninger, samtidig som de selv har, og ber om, enda mer støtteordninger. Det er påfallende, og Siv Sangolt har her et godt poeng, sier Bjørnstad til Dagsavisen.
I sykelønnsordningen har imidlertid LO og NHO stort sett vært enige, påpeker han.
– Den kan jo ses som både en støtte til syke personer og til virksomheter med syke ansatte, og den har viktige inkluderingsbegrunnelser i tillegg til de personlige, forklarer Bjørnstad.
Han signerte nylig selv en kronikk i DN, sammen med LOs nestleder, med kritikk mot det han betegner som DN-kommentator Anita Hoemsnes «svært skjeve beskrivelse» av sykelønnsordningen i denne kommentaren.
– Der pekte vi også på særlig en annen påfallende skjevhet mellom hvordan hun, men også andre representanter for næringslivet, beskriver hvordan økonomiske incentiver virker. Mens personer som benytter sykelønnsordningen antydes å utnytte en gunstig ordning, tillegges ikke bedriftene samme beskrivelse. Selv om bedrifter får subsidiert sykelønnsutgiftene fra staten, mener hun at bedrifter ville ansatt potensielt syke uansett, sier Bjørnstad.
Anita Hoemsnes i DN har takket nei til å kommentere kritikken fra Bjørnstad i denne saken. Bjørnstad fortsetter:
– Vi så det også under koronastøtten. Der var deler av næringslivets talspersoner redde for at individer ville utnytte ordningene, mens med bedriftsstøtten var det ingen grunn til kontrolltiltak. De mente at ledighetstrygd og permitteringsregler ville hindre arbeidskraftsmobilitet, mens kapitalstøtten til bedriftene ikke ville hindre kapitalmobilitet. I det er det et mønster, som Siv Sangolt også peker på, som er påfallende, mener Bjørnstad.
Les også: AAP: – Dette er det ingen som forteller deg (+)
Les også: Dagsavisen mener: Det siste verden trenger nå er en global finanskrise (+)
Les også: Oljepioner Josef er 69 år og totalt pleietrengende
