Innenriks

48.000 tonn brukte tekstiler i restavfallet

Snart må alle kommuner og bedrifter samle inn tekstilavfall. Det skaper hodebry for renovasjonsselskap.

Gjenbruk, tekstil- eller restavfall? Nå bør du sortere klærne så ikke alt havner i avfallsbeholderen. Halvparten av tekstilavfallet som i dag ender i restavfallet, kunne blitt brukt på nytt, reparert eller materialgjenvunnet.

Tekstilavfall er et galopperende globalt problem. Bare 12 prosent av verdens tekstiler går til gjenbruk, ifølge Ellen MacArthur Foundation, en ideell organisasjon som følger bransjen med argusøyne. Bare én prosent av alle klær ender opp som nye.

Slik sorterer du tekstiler.

I Norge venter nye krav til kildesortering av tekstiler fra og med 1. januar 2025.

– Vi produserer, forbruker og kaster altfor mye klær. Hvert år havner mer enn halvparten av brukte tekstiler i søpla. Det er et stort miljøproblem. Nå kommer det krav til kommuner og virksomheter om at tekstilavfall skal samles inn, og tekstilene ombrukes eller materialgjenvinnes. Det er bra, fordi det betyr mindre restavfall – og mer materialer som blir sortert ut som kan brukes i nye produkter, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) til Dagsavisen.

– Det er et stort problem at det produseres, forbrukes, og kastes altfor mye klær i dag, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Årlig kastes 26 millioner tonn med klær i Kina

Over 26 millioner tonn med klær blir kastet i Kina hvert år, viser offisielle tall. Det aller meste ender opp som nye lag med søppel på gigantiske deponier, skriver NTB.

To enorme hauger med klær og sengetøy ligger sortert på et fabrikkgulv et sted i Zhejiang-provinsen på Kinas østkyst. Jakkeermer, skjortesnipper og klesmerker tyter fram fra haugene som arbeidere stapper inn i store avfallsmaskiner som kutter alt opp til fibre.

Dette er første skritt på veien til nye klær, første fase i en gjenbruksprosess. Stedet er Wenzhou Tiancheng Textile Company, et av de største gjenbruksanleggene i Kina. Resten rives opp til ulike grader av fiber som brukes i bygge- og møbelnæringen som isolasjonsmatter og madrassinnmat.

En arbeider ved en kinesisk gjenvinningsfabrikk forer maskinene med tekstilavfall.

Nettselskaper som Shein og Temu pøser ut billige varer og gjør Kina til en av verdens største produsenter av nettopp fast fashion. Billigproduktene selges i over 150 land.

Les også: Meteorologen: – Med klimaendringene blir det våtere

Prøveprosjekt ga svar

Ifølge en rapport Norsus og Norion Consult ga ut i fjor endte 48.809 tonn brukte tekstiler og tekstilavfall i Norge i restavfallet, og dermed til energigjenvinning.

Fra 1. januar neste år blir det nye krav til kildesortering, separat innsamling og materialgjenvinning av tekstilavfall. I dag er det krav om at mat og plastavfall samles inn separat. Nå skal også tekstiler, glass, metall, papp og papir kildesorteres og samles inn. Målet er at mer av avfallet kan brukes på nytt - eller at materialene kan gjenvinnes.

Hva vi skal gjøre med store mengder tekstilavfall som er forberedt til gjenvinning?

—  Thomas Haneborg, daglig leder i Indre Østfold Renovasjon, om kravet til innsamling av tekstilavfall.

Med støtte fra Handelens Miljøfond gjennomførte NF & TA i 2023 seks ulike prøveprosjekter rundt i landet for innsamling av tekstiler fra husholdninger.

Nøkkeltall etter prøveprosjektet viser at innbyggerne i Trondheim la flere tekstiler med ombrukskvalitet i sekkene som ble delt ut. Hundvåg i Stavanger opplevde økning i total mengde tekstiler levert til tekstilboksene. I Bergensområdet ble mengden tekstiler i restavfallet redusert med 59 prosent. I Fredrikstad ble utdelte sekker viktig for riktig sortering, og innbyggerne i Drammensregionen leverte mer til gjenvinningsstasjonene for tekstil.

Klesproduksjon har et stort avtrykk på klima- og miljø. Kasserte tekstiler har blitt en stor utfordring.

Les også: Fant døde katter i en sekk i havet

Kommunene har ansvaret

Fra Klima- og miljødepartementet får Dagsavisen opplyst at det er opp til hver enkelt kommune om de innfører en løsning med henting av tekstilavfall hjemme hos innbyggerne – eller finner andre løsninger som levering på gjenvinningsstasjoner, eller beholdere/innsamlingsbokser plassert på sentrale steder. Kommuner og frivillige organisasjoner kan også samarbeide om dette.

Ansvaret for at tekstilavfallet sorteres og leveres til ombruk eller materialgjenvinning påligger kommuner og virksomheter.

Hvor mange kommuner som allerede har satt innsamling av tekstilavfall i system har ikke departementet oversikt over. Indre Østfold renovasjon (IØR) er forberedt og har flere innsamlingsbokser til tekstilavfall på plass – ved gjenvinningsstasjonene i Askim og på Ørje.

– Hos oss ble det i 2023 kastet 184 tonn tekstilavfall i restavfallet. Garantert kunne en stor andel av dette gått til gjenbruk eller bruk på andre måter, sier Thomas Haneborg, daglig leder i Indre Østfold Renovasjon.

Thomas Haneborg er daglig leder i Indre Østfold Renovasjon og er forberedt på det nye kravet til mottak av tekstilavfall, men har likevel en bekymring.

Sorter tekstilavfallet selv

Foreløpig er det Fretex som har seks innsamlingsbokser på gjenvinningsstasjonen i Askim. Haneborg er spent på hvor stor økning det blir av innlevert tekstilavfall framover. Fretex har et storskala sorteringsanlegg for tekstiler til gjenbruk. Men det oppfordres til at hver enkelt av oss sorterer og vurderer klær og tekstiler før innlevering.

Haneborg i Indre Østfold Renovasjon forstår at sortering av tekstilavfall ikke alltid er like enkelt.

– Vi vurderer jo ting ulikt. Det viktigste er at mest mulig tekstilavfall blir levert inn. Hvis ikke tekstilene er våte, eller tilgriset av olje og maling, bør du sortere det som tekstilavfall. Så får andre ta seg av finsorteringen, er renovasjonslederens klare råd.

Les også: Slik unngår du salmonella

Tekstilavfall skaper hodebry

Kravet som Norge nå innfører overfor kommuner og bedrifter rundt innsamling av tekstilavfall har bakgrunn i EUs rammedirektiv om avfall. Ansvaret for innlevering, henting, ombruk og materialgjenvinning har renovasjonsselskapet. Det gir renovasjonssjefen litt hodebry.

– «Second hand»-tekstiler til ombruk har vi kontroll på. Men hva skal vi gjøre med store mengder tekstilavfall som er forberedt til gjenvinning? Det er et åpent spørsmål. Det finnes fortsatt ikke noe mottaksapparat. Tekstilavfall har blitt en ny kategori. Med flere tonn innlevert i året får vi utfordringer hvis dette må lagres her hos oss, sier Haneborg til Dagsavisen.

Færre tekstiler i restavfallet og mer til ombruk og materialgjenvinning er målet.

Større forståelse for eget avfall

For renovasjonsselskapet i Indre Østfold har mengden restavfall de siste sju årene blitt redusert med 2.000 tonn. Den totale avfallsmengden har ikke blitt mindre, noe som betyr at utsorteringen har blitt bedre. Haneborg er overbevist om at det skyldes tilrettelagt innlevering av avfall fra husholdningene – og ikke minst en holdningsendring som har gitt bedre forståelse for hva hver enkelt av oss kan gjøre med eget avfall.

Indre Østfold renovasjon har forberedt en bringeordning for tekstilavfall fra 1. januar 2025. Det betyr levering på gjenvinningsstasjonene i egne containere for tekstilavfall.

– Avhengig av mengden tekstilavfall som blir levert, kommer vi til å vurdere om dette avfallet også kan hentes hjemme hos husstandene. Vi vil avvente resultatene fra prøveordninger hos andre renovasjonsselskaper før vi innfører en slik henteordning. Egne sekker som hentes av vår miljøbil kan også bli en mellomløsning, avslutter Thomas Haneborg, daglig leder i Indre Østfold Renovasjon.

Les også: Frykt før valget: – Jeg går bare ut når jeg virkelig må

Les også: – Russere glemmer ikke



Mer fra Dagsavisen