Det viser en fersk undersøkelse gjennomført av Sentio på vegne av Fagforbundet. Kun 11 prosent svarer at de er uenig i dette synet.
Resultatet overrasker ikke Mette Nord, leder av Fagforbundet.
– Dette viser at befolkningen ser på private helsetjenester mer som et problem enn et gode, sier hun til Dagsavisen.
Dragkamp om ansatte
1.000 mennesker fra hele landet ble spurt i undersøkelsen, som ble gjennomført i midten av juni. Feilmarginen er estimert til opptil 3,1 prosentpoeng ved en 50/50-fordeling.
69 prosent sier de foretrekker økt bemanning i offentlig sektor fremfor mer bruk av private helsetjenester. Det mener Nord indikerer at flesteparten av nordmenn ikke ser behovet for helseforsikringer.
– Det oppleves ikke rettferdig. Når stadig flere får private helseforsikringer, vil de trekke folk ut av det offentlige og inn i det private. Da får du en ond spiral, som gjør at køene faktisk blir lengre for vanlige folk, sier Nord.
Dette begrunner hun med at mer bruk av private helsetjenester fører til at flere arbeidstakere går fra offentlig til privat sektor. Det fører til færre kompetente ansatte i en offentlig helsesektor som allerede sliter med rekruttering. Det fører igjen til en større arbeidsbyrde på de gjenværende ansatte.
– For hver person som skal behandles i det private, trekker man ut personell fra det offentlige, sier forbundslederen.
Brennhett politisk tema
Bruken av private kontra offentlige helsetjenester er stadig oppe til politisk debatt. Mens partier som Arbeiderpartiet lenge har forsøkt å begrense privatiseringen av helsesektoren, blant annet ved å stramme inn mulighetene private aktører har til å etablere seg, er partier på høyresiden, som Frp og Høyre, langt mer positive til private helsetilbud.
– Vi trenger en nødbrems for privatisering der private tilbud truer vår felles helsetjeneste, sa Cecilie Myrseth under Arbeiderpartiets landsmøte i fjor.
Samtidig står det følgende på Høyres hjemmesider:
«Venstresiden har de siste årene gjort det til en paradegren å angripe private velferdstilbydere. Der mange på venstresiden vil ha offentlige monopoler, vil Høyre ha mangfold. Vi mener det bør være muligheter for alle. Både for privatpersoner som ønsker å velge selv, på det offentliges regning. Men også for private aktører som ønsker å etablere seg og gi et bedre tilbud til innbyggerne.»
Privatisering av ulike deler av helsesektoren var en viktig valgkampsak for Høyre under fjorårets kommunestyre- og fylkestingsvalg. Etter at partiet tok over styringen av Oslo kommune, sammen med Venstre, tok det ikke lang tid før fire kommunale sykehjem ble lagt ut på anbud for private aktører.
Les også: Festivalsommeren: Stor oversikt
Vil unngå klasseskille
I den nye Sentio-undersøkelsen svarer 55 prosent av befolkningen at de er enig i at private helsetjenester gjør det vanskeligere for det offentlige helsevesenet å rekruttere nok personell. Personer med en inntekt på over 1 million kroner i året er mest uenig i denne påstanden.
– Det er viktig at alle har lik tilgang til helsetjenester, uavhengig av bosted og økonomi. Når vi får en stadig støtte framvekst av private helseforsikringer vil enkeltindivider med god økonomi gå foran i køen. Dermed får vi en todeling i befolkningen om hvem som får rask tilgang på helsetjenester, sier Nord.
Kantar gjennomfører også årlige undersøkelser om helsepolitiske spørsmål. I rapporten for 2024 kommer det fram at 73 prosent mente det ikke spiller noen rolle om det er private, ideelle eller offentlige helseaktører som leverer tjenestene, så lenge man får hjelp og behandling gjennom de offentlig finansierte helse- og omsorgstjenestene når man trenger det.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
Stadig flere får privat helseforsikring
Lederen av Fagforbundet peker på hvordan det offentlige bærer mye mer av ansvaret – og kostnadene – for å opprettholde gode helsetjenester.
– Det er det offentlige som utdanner helsepersonell. Det er også det offentlige som har ansvaret for alle dem som får komplikasjoner eller akuttbehov som følge av feil gjort i privat sektor. Konsekvensen er altså at det offentlige står igjen med problemene og ansvaret for noe som andre har gjort feil, sier Nord.
Fagforbundet representerer blant andre over 100.000 ansatte i de fleste yrkesgruppene innenfor helsesektoren. Forbundslederen er tydelig på hvilket syn hun har på privatisering av denne sektoren, i hvert fall når det gjelder helseforsikringer.
– Skal vi klare å opprettholde et likeverdig tilbud for hele befolkningen må private helseforsikringer begrenses, sier hun.
Ifølge en oversikt fra Finans Norge, arbeidsgiver- og næringsorganisasjonen for finansnæringen i Norge, har antall personer med helseforsikring, også kalt behandlingsforsikring, økt jevnt de siste årene. Ved utgangen av 2023 hadde rundt 816.000 personer i Norge dette. 20 år tidligere hadde færre enn 20.000 personer det samme.
---
Fagforbundet
- Fagforbundet er landets og LOs største arbeidstakerorganisasjon med over 400.000 medlemmer.
- Deres hovedoppgave er å sørge for et trygt og inkluderende arbeidsliv.
- Flesteparten av medlemmene deres arbeider i offentlig sektor, særlig i kommunen, men de har også mange medlemmer i private virksomheter.
- Mette Nord har vært leder av forbundet siden 2013.
---
Les også: Syke oljearbeidere sitter på bevisbyrden selv
Les også: Sendes til hotell for å slippe unna anleggsstøy fra jernbanen
Les også: Årets opptakstall er klare: Rekordmange studenter har fått plass på førstevalget sitt
