– Elevene forventer at du skal ha svaret på alt, spesielt når det er noe som berørte hele Norge, sier Linnea Lie Holen.
22 år gamle Holen har jobbet som vikarlærer i 3 år, og har måttet lære elevene sine om terrorangrepet 22. Juli på lik linje med andre lærere. Men som ung lærer er det bare en hake:
Holen var kun 9 år gammel da terrorangrepene skjedde for 13 år siden, og hendelsen som preget hele Norges befolkning husker hun ikke noe særlig av.
Viktig å være ærlig
Fredag 22. Juli 2011 ble Norge rammet av terror. Regjeringskvartalet ble utsatt for et bombeangrep, før Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon, AUF, sin sommerleir på Utøya ble utsatt for massedrap.
I år starter de som ble født da terroren skjedde i 2011 på ungdomsskolen, uten annet minne om terroren enn det de har blitt fortalt. Men det er ikke bare de som må lære seg om hendelsen.
Flere av lærerne som underviser var nemlig som Holen for unge til å erindre hva som skjedde den fatale dagen.
– Jeg tror det er viktig å være ærlig om det. Hvis man ikke vet, så vet man ikke.
Eget ansvar å lese seg opp
Men hvordan skal man lære barn om en hendelse store deler av befolkningen husker godt? Hun tror mange lærere kvier seg for å undervise om tematikken, nettopp fordi de ikke husker noe særlig selv eller kan nok.
– Men man skal nesten det, for det er et veldig vanskelig tema, mener hun.
Holen legger vekt på at det er hennes, og andre unge læreres, ansvar å lese seg opp på hva som skjedde og hvorfor.
– Man kan for eksempel bruke læringsressursene 22. juli-senteret har laget, foreslår hun til andre i samme situasjon.
De fleste kan litt
Selv har Holen erfart at de fleste barn kan mye om terrorangrepet, og at de får med seg mye selv.
– Av det inntrykket jeg får har mange hørt om 22. juli, om bomben og skytingen, men de skjønner ikke helheten i det. Derfor stiller de ofte mange spørsmål når man først setter seg ned for å snakke om det.
Det har likevel vært viktig for henne å være åpen om alt, og ikke skyve vekk vanskelige spørsmål, når man snakker om en slik skummel hendelse.
– Man må planlegge mye på forhånd, for det er noe barn fort kan bli skremt av, sier hun.
Les også: SSB-utredning: Uføre bør ikke tjene mer (+)
Arven etter 22. juli
For barn kan bli skremt, og for Holen har det vanskeligste vært den hårfine balansen mellom undervisningen og å passe på at barna ikke er redde når de drar hjem fra skolen.
– Man vil jo undervise og fortelle sannheten om at det var barn som ble drept, uten at de skal føle seg redde, sier hun.
Selv pleier hun å fortelle barna at man har et godt politi i Norge, og at det mest sannsynlig ikke kommer til å skje noe sånt igjen.
Hun bruker også muligheten til å fortelle barna at det er viktig å si ifra når noe er ugreit, fordi alle har ansvar for å passe på hvordan de rundt seg har det. Hun syns det er viktig å bygge det inn fra de er så unge.
– Arven etter 22. juli er fortsatt viktig, og det er viktig at det blir prioritert og at man tar det med inn i skolen, mener hun.
---
Terrorangrepene 22. juli
* 77 personer ble drept og rundt 90 såret i terrorangrepene i regjeringskvartalet i Oslo og på AUFs sommerleir på Utøya i Tyrifjorden i Buskerud 22. juli 2011.
* 69 personer ble drept i skytemassakren på Utøya. 60 ble såret.
* 8 personer ble drept i bombeeksplosjonen i regjeringskvartalet. Rundt 30 ble såret.
* Den 950 kilo store bomben gjorde omfattende skader på flere av regjeringsbygningene.
* Høyreekstremisten Anders Behring Breivik, som i 2017 endret navn til Fjotolf Hansen, er dømt til 21 års forvaring for angrepene.
---
Les også: Hit bør du ikke reise hvis du vil unngå hetebølge i sommer (+)
Opplæring i AUF
Men, Holen har nok et fortrinn i undervisningen.
Holen har nemlig vært med i AUF lenge, og jobber i sommer i kommunikasjonsavdelingen til Arbeiderpartiet. Til tross for at hun ikke husker noe særlig av angrepet selv, har hun fått god opplæring gjennom partiet.
Hun forteller at hun mest sannsynlig ikke hadde undervist på samme måte, og at en annen lærer vil få mer ansvar for å lese seg opp.
– Det er ikke til å stikke under en stor at jeg har hatt et forsprang der, sier 22-åringen.
For flere unge og ungdomspolitikere husker ikke terroren, og i AUF har de derfor et utvalg som skal sørge for at hendelsene 22. juli ikke blir glemt.
– Vi har stadig vekk møter og panelsamtaler med 22. juli som tematikk. Ofte kobler vi dette opp mot høyreekstremisme og hvordan partiet skal møte disse utfordringene, sa utvalgets leder Fabian Wahl Sandvold til Dagsavisen i fjor.
Stå sammen mot hat
For Holen handler det ikke bare om å lære bort om hendelsene den 22. juli. Læringen er også en anledning til å snakke om temaer som ekstremisme, rasisme og hat hos elevene.
– Vi må stå sammen mot hat og ekstremisme, og det gjør man gjennom læring, mener hun.
De siste 13 årene er 80 mennesker blitt drept av terrorister i Norge, og i tillegg har vi en lang rekke eksempler på ekstremistisk vold som ikke nødvendigvis har endt i terror eller drap.
Holen syns det er viktig å undervise i tematikken selv om hun ikke husker noe særlig selv, for at historien ikke skal gjenta seg. I tillegg åpner det for mange andre gode samtaler.
– Som hvordan man skal ha det i klasserommet eller i friminuttet, sier Holen.
Viktig å snakke sammen
Stine Christensen Holtet er 1. varamedlem i Utdanningsforbundets sentralstyre, hun forteller at skolen skal sikre at elevene får lære om terrorangrepene. Dette er deres mandat og er forankret både i formålsparagrafen for skolen, læreplanen og i lærerprofesjonen sin etiske plattform.
– Vi lærere er forpliktet til å handle i samsvar med grunnleggende verdier i samfunnet slik som menneskeverd og menneskerettigheter. Ved å følge det mandatet kan vi bidra til å utdanne demokratiske medborgere. Elevene skal være rusta til både å forstå det som har skjedd og ikke minst til å delta i det samfunnet de er en del av, sier hun.
Holtet var selv nyutdanna lærer i 2011 da terrorangrepet skjedde.
– Da var jo naturligvis mange preget av det som hadde skjedd og mange elever satt inne med flere spørsmål. Og det vil jo naturlig være en forskjell når man sitter med egne inntrykk, i motsetning til de som hører om det eller kommer til å høre om det nå. De har ikke egne erfaringer og reflekterer da rundt det på en annen måte, sier hun.
Holtet mener at det derfor er viktig å snakke sammen og å ha dialog rundt hendelsen for de som ikke har egne minner om det.
Les også: Mener Wolt gjemmer seg bak uføretrygdede (+)
– Begrenset kunnskap om hvordan det undervises i skolen
Silje Erdal som er universitetslektor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo sa i 2021, ti år etter angrepet at alt tyder på at 22. juli i liten grad ble tematisert i skolen de første årene etter terroren.
– I den grad 22. juli ble undervist om, var det med en ensidig vekt på måten vi som samfunn takler krisen, uten å berøre de politiske sidene ved angrepene, sa Erdal da og fortalte at man har begrenset kunnskap om hvordan det undervises i skolen om terrorangrepene 22. juli
Til det sier Holte at det er viktig å kunne snakke om hvorfor dette skjedde og ha en god dialog med elevene.
– Det krever litt forarbeid. Min erfaring er at bare det å få klarert begreper for å kunne ha en god dialog rundt det i forkant av samtalen om hendelsen er viktig. Så er det viktig å reflektere om hvilke tanker som lå bak, og hvordan vi kan snakke om dette i dag og samtidig ruste elevene til å tenke kritisk, håndtere meningsbrytning og respektere ulikhet.
I 2018 fikk Det Europeiske Wergelandsenteret og institutt for lærerutdanning ved NTNU i oppdrag å utvikle det som kalles lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli. De er frivillige å bruke, og ligger fritt tilgjengelig på nett.
– Det finnes mange gode undervisningsopplegg og ressurser som er tilgjengelig og som kan brukes for å hente inspirasjon fra og reflektere rundt. Men vi i Utdanningsforbundet er opptatt av at det finnes ikke noe fasit på akkurat hvilke faglige, sosiale og metodiske opplegg om bidrar til deltakelse og utbytte for flest mulig elever, men at det er ressurser som er tilgjengelige for inspirasjon for oss som kan brukes. Det er viktig å ha et faglig handlingsrom her som kan tilpasses både elever og lærere, mener hun.
