Utdanningsforbundet Oslo: – Ser ingen verdi i nasjonale prøver

– Verdien av nasjonale prøver ser man ikke som lærer i klasserommet. Det er ikke den pedagogiske støtten for elevene det er ment å være, og gir heller ikke styringsinformasjonen som myndighetene trenger. Når en prøve har to formål så sliter man med å tilrettelegge den.

Det sier Marianne Lange Krogh, leder i Utdanningsforbundet Oslo.

Krogh påpeker at prøvene skal tjene to formål – både å gi myndighetene informasjon om hvordan det står til i norske skoler, men også være læringsfremmende for elevene. Hun mener at de nasjonale prøvene ikke gjør noen av delene.

– Det spørs jo hva man skal med disse prøvene, når man vet det ikke gir god nok styringsinformasjon og ikke oppleves som pedagogisk støtte, så kan man likeså godt kvitte seg med dem.

Hun mener lærerne ikke blir hørt på – til tross for at politikerne mener det annerledes.

– Jeg opplever som tillitsvalgt at det settes i gang en rekke tiltak uten at lærere er involvert i prosessen. For eksempel nye digitale systemer – vær så god. Eller et fraværssystem. Man må høre på lærerne, for det er de som vet hvor skoen trykker. Jeg har ikke de aller beste erfaringene med det. Det er derfor jeg tenker at vi må ha en dialog som tar utgangspunkt i hva som skjer i klasserommet, ikke hva behovet ovenfra er, men hva vi som lærere trenger, sier hun.

---

Nasjonale prøver

• Dagens nasjonale prøver skal gi skolene kunnskap om elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og engelsk.
• De elektroniske prøvene blir gjennomført om høsten, kort tid etter at elevene har startet på 5., 8. og 9. trinn.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

---

Les også: Ekspert om forsikring: – Disse tilbudene sier jeg alltid nei til

Opptatt av samarbeid

Kroghs utspill kommer etter at Utdanningspolitisk Forum, et lag innad i Arbeiderpartiet, også tok til orde for å fjerne de nasjonale prøvene. De ønsker å overbevise resten av partiet, som fremdeles står inne for de nasjonale prøvene.

De viser blant annet til Utdanningsforbundet og Skolenes Landsforbund, men også til Prøitz-utvalgets rapport som kom i november i fjor.

Rapporten tar til orde for å gjøre endringer i de nasjonale prøvene, slik at de i større grad tjener et pedagogisk formål. Krogh mener imidlertid det ikke er godt nok.

– Når formålet med nye prøver er det samme som med de gamle er det vanskelig å se hvordan disse skulle sett ut hvis de både skal være mer læringsstøttende og men også gi nasjonale og kommunale myndigheter informasjon om hvordan man ligger an, sier Krogh.

– For oss i Utdanningsforbundet så er det vanskelig å se at dette ikke bare er en annen form for nasjonale prøver, siden formålet er likt. Myndigheter skal jo ha info om hvordan en skole driftes, og tilhørende styringsinformasjon, men ikke gjennom nasjonale og læringsstøttende prøver, mener vi.

Hun mener det må tenkes nytt.

Elise Waagen, utdanningspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, sier hun er opptatt av å ha med lærerne i diskusjonen når de senere skal utarbeide reformer på bakgrunn av rapporten.

– Det er ikke så lenge siden vi fikk rapporten til utvalget, og vi har sagt vi skal levere på det i en stortingsmelding senere i år. Så vi kommer til å opprettholde denne marsjfarten, og er opptatt av å finne en god løsning her sammen med partene i skolen, så vi får til noe som står seg over tid. Vi er opptatt av å gjøre dette i fellesskap med lærerne, og vi forventer at Utdanningsforbundet og de andre organisasjonene er med i dette arbeidet, sier Waagen.

Hun mener lærernes bidrag til Prøitz-rapporten har vært viktig.

– Det er derfor det var viktig at lærerne også var med i det utvalget som ble satt ned, de har en kjempeviktig stemme vi absolutt skal lytte til. Jeg håper at de opplever at de har vært en viktig bidragsyter i arbeidet, sier hun.

Les også: Eks-general om Putins krig: – Ukraina kommer til å tape

Skole basert på synsing

De nasjonale prøvene ble innført av Høyres Kristin Clemet under Bondevik 2-regjeringen. Høyre har fremdeles tiltro til prøvene, som fyller 20 år i år.

– Innføringen av nasjonale prøver var et fremskritt i arbeidet med kvalitetsutvikling i skolen da de ble innført for 20 år siden. Skal vi sikre kunnskap i skolen må vi ha kunnskap om skolen. Derfor vil Høyre beholde de nasjonale prøvene og fortsatt ha åpenhet om resultatene. Det er viktig at vi både har læringsstøttende prøver og prøver som gir skolen, skoleeier, nasjonale myndigheter og oss som samfunn informasjon om utviklingen i skole.

Det sier Jan Tore Sanner, skolepolitisk talsperson for Høyre.

Han sier Høyre heller ikke stenger dørene helt for å gjøre noe med de nasjonale prøvene.

– Jeg oppfatter forslaget fra Prøitz-utvalget som en videreutvikling av de nasjonale prøvene. Vi er selvsagt åpne for å forbedre og videreutvikle de nasjonale prøvene. Det sentrale er at prøvene skal gi informasjon om elevenes grunnleggende ferdigheter, og informasjon om utviklingen i skolen til skoleeiere og nasjonale myndigheter, sier han.

På spørsmål om Høyre er villige til å lytte til lærernes ønske om å skrote de nasjonale prøvene, er han mer skeptisk.

– Kunnskapspolitikken må være kunnskapsbasert. Jeg er overrasket over at mange synes det er bedre å ikke vite hvordan det går i skolen. Vi kan ikke ha en kunnskapspolitikk som bare er basert på synsing, sier Sanner.

Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft

Ikke et riktig bilde

Krogh har forståelse for ønsket om tilstandsrapporter fra skolen, men mener at nasjonale prøver ikke tegner et riktig bilde.

– Alle ønsker seg jo alltid informasjon fordi man vil barnet sitt det aller beste, men her handler det om hva denne informasjonen sier noe om, sier hun.

Hun mener det er viktig at de nasjonale prøvene ikke blir en hvilepute i mangel på et bedre system.

– Det er mulig at man ikke har noen tydelige alternativer, men da må politikerne snakke ordentlig med oss i lærerprofesjonen, så kan vi hjelpe dem med det, sier Krogh.

– Kanskje det er behagelig å ha et system man har hatt i 20 år for å sammenligne, men beregningene man har gjort er jo feil. Man har jo også hatt et utvalg som sier at de bør avskaffes.

Hun synes heller ikke elevene blir sett i diskusjonen om de nasjonale prøvene.

– Vi hører jo historier om at elever allerede i 4. klasse gruer seg til 5. klasse, for da skal de ha nasjonale prøver. Ungene knekker sammen, sier hun.

– De sitter digitalt og jobber i en og en halv time og leser tekster og skal avkode og tolke dem. Jeg har hatt elever hvor jeg har tenkt «Fy søren, stakkars deg, nå har du sittet her i en og en halv time og du har ikke skjønt noen ting». Og det visste jeg fra før av. Rektor visste det fra før av, sier Krogh, og gjentar at de vet hvor skoen trykker.

Les også: På tide å dra i nødbremsen

Les også: Det er lov å drømme stort, jenter

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen