Innenriks

Nasjonal transportplan: Vil bruke 1.308 milliarder kroner de neste tolv årene

Regjeringen vil bruke 1308 milliarder kroner på veier, broer og jernbane og andre samferdselsprosjekter de neste tolv årene – mindre per år enn i forrige NTP.

Det skal hentes inn 100 milliarder kroner i bompenger, mens 1208 milliarder kroner er statlige midler. Det gikk fram av Nasjonal transportplan , som ble lagt fram fredag.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) sier bompenger er et viktig virkemiddel for å få finansiert ny vei, og han frykter ikke kritikk for bompengesummen i denne utgaven av nasjonal transportplan.

– Det er sånn at vi bruker mindre bompenger enn våre forgjengere. Ketil Solvik-Olsen (Frp) brukte 34 milliarder mer enn meg, Hareide (KrF) brukte 23 milliarder mer enn meg, så jeg vet ikke helt hvor den kritikken skal komme fra når det gjelder det politiske fellesskapet, sier Nygård.

– Vi ligger opp til noe mindre samlet vekst i de årlige bevilgningene enn forrige NTP. Det er i tråd med det vi tidligere har varslet, sa Nygård da han la fram planen.

40 prosent, eller 484 milliarder kroner, går til vedlikehold og fornyelse av eksisterende infrastruktur.

Skyver på storprosjekter

Nygård framhevet at man må gjøre tøffe prioriteringer framover.

– Vi skal bygge nytt der det er nødvendig, og ta bedre vare på det vi allerede har, sa han.

Nygård understreker det regjeringen tidligere har varslet, nemlig at det ikke vil bli rom for å prioritere de store prestisjeprosjektene.

– Vi har valgt å skyve på noen store prosjekt som koster svært mye for å frigjøre handlingsrom til flere prosjekt i hele landet, sier samferdselsministeren.

Regjeringen vil sette av

  • 574 milliarder kroner til riksveier. 235 milliarder kroner går til drift, vedlikehol, og mindre investeringer.
  • 436 milliarder kroner til jernbane. Av dette går 205 milliarder kroner til drift, vedlikehold og mindre investeringer.
  • 65 milliarder kroner til fylkesveiene. Opprustning og skredsikring er prioritert.
  • Byvekstavtalene forlenges. Det settes av 88 milliarder kroner.
  • 34,2 milliarder kroner til farleder, havner maritime tjenester.
  • 5,5 milliarder kroner til luftfart.
  • En pott på 600 millioner kroner til å ruste opp 14 bruer som er kritisk for militær mobilitet.

Vedlikehold på jernbanen

Også innen jernbanen skal man prioritere mye pengebruk på infrastruktur vi allerede har. Nesten halvparten av pengene går til vedlikehold og oppgraderinger og lignende. Dette vil føre til færre forsinkelser og innstillinger, mener Nygård.

– Økt trafikk og gammel infrastruktur fører til at tallet på forsinkelser og innstillinger er for høyt. Vi skal fremdeles bygge nytt, men framover prioriterer vi å vri innsatsen til fordel for vedlikehold, fornyelse og mindre investeringer, sier han.

Vil utvide byvekstavtaler

Regjeringen vil også se på om byvekstavtalene skal utvides. Dagens avtaler skal forlenges, og på sikt er det aktuelt å inngå avtaler med Buskerudbyen og Grenland. Tilskudd til fem mindre byer blir forlenget over hele perioden.

Nygård mener dette er regjeringens viktigste virkemiddel for å utvikle god mobilitet og framkommelighet, mindre lokal forurensing, støy og klimagassutslipp. Også her vil regjeringen prioritere eksisterende infrastruktur.

– Restriktive tiltak mot biltrafikk og mer fortetting rundt knutepunkt er lokale virkemiddel som blir enda viktigere for å nå nullvekstmål framover, sier han.

Transportplanen tar også for seg tiltak for å kutte klimautslipp og redusere naturinngrep. For første gang er det inkludert et anslag for beslaget av areal i prosjektene, ifølge samferdselsministeren.

E18 tatt ut

Ny E18 forbi Sandvika er ute av Nasjonal transportplan. Isteden er det lagt inn i en ny «utviklingsportefølje».

Den såkalte utviklingsporteføljen er de samferdselsprosjektene som ikke er prioritert i Nasjonal transportplan. Dette betyr at prosjektene må bearbeides betydelig før de er aktuelle for å kunne gjennomføres.

Arbeidene pågår allerede for fullt på etappe én av E18 mellom Lysaker og Ramstadsletta, men det har vært usikkerhet om hva som skjer med videre utbygging av motorveien gjennom Bærum og Asker.

17,4 milliarder kroner er brukt på første etappe, skriver Budstikka. Etappe to skal legges i tunnel fra Ramstadsletta, under Sandvika og til Slependen i Asker.

Kostnadene på det strekket er beregnet til å koste i overkant av 15 milliarder kroner.

Bærum-ordfører Lisbeth Hammer Krog (H) er ikke importert av politikernes arbeid med transportplanen.

– Å stoppe dette nå, er bare ubegripelig. Flere hundre millioner er allerede brukt på planlegging, sier hun til Teknisk Ukeblad.

– Med regjeringens beslutning, vil dagens E18 fortsette å være en flaskehals for næringstransporten, sier hun.

Ofrer Ringeriksbanen

Regjeringen vil bruke 436 milliarder kroner på jernbane i NTP, men prioriterer ikke tunnelen/strekningen fra Sandvika til Hønefoss.

Høyre-ordfører Runar Johansen i Ringerike kommune er langt fra fornøyd med at regjeringen dropper tidsbesparende tiltak på Bergensbanen.

– Det er en skandale, sier Johansen til VG.

Han er oppgitt over at regjeringen ikke prioriterer å få ned reisetiden mellom Norges to største byer.

– Passasjerene kunne spart nær en time på at tunnelen blir bygget. Men nå skytes det ut i tid, trolig i tiår. Bare byggingen ville tatt åtte år, sier Ringeriksordføreren til avisen.

Bergensbanen vil fortsatt gå via Drammen, som sørger for en lengre reisetid mellom Oslo og Bergen.

– Vi har måttet skyve på noen av de større prosjektene for å sørge for at vi får aktivitet i hele landet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Blant prosjektene som derimot prioriteres, er dobbeltspor til Hamar.

Utsetter Hordfast

I regjeringens forslag til Nasjonal transportplan kommer det også fram at de vil utsette byggingen av Hordfast.

Regjeringen skriver i sitt forslag til NTP at de vil «vurdere prosjektet ved en senere rullering av porteføljen når handlingsrommet tillater det.». Det skriver Bergens Tidende.

De mener likevel at prosjektet må fullføres.

– Det er bra at regjeringen skyver på Hordfast, men egentlig burde de droppet prosjektet helt, mener Rødts Sofie Marhaug.

Hordfast er en planlagt ferjefri forbindelse på E39 mellom Stord og Os i Vestland. I dag går E39 mellom Os og Stord via ferjesambandet Halhjem–Sandvikvåg. Hordfast er en del av prosjektet Ferjefri E39 med mål om å gjøre hele stamveien på Vestlandet ferjefri.

Utsetter penger til bybanen

Det er ikke satt av noen konkrete pengesummer for bybanetraseen til Åsane i regjeringens forslag til Nasjonal transportplan.

Årsaken til utsettelsen er at byrådet i Bergen har åpnet for at man på nytt skal lage en utredning om en mulig tunnel gjennom sentrum. Det til tross for at bystyret tidligere har vedtatt en plan som sender Bybanen over Bryggen, skriver Bergens Tidende.

«Samferdselsdepartementet vil vurdere videre arbeid med riksveiutbyggingen og statlig bidrag til Bybanen til Åsane når den lokale utredningen for bybanen er ferdig og behandlet i bystyret i Bergen», står det transportplanen til regjeringen.

Også oppgraderingen og forlengelsen av Fløyfjelltunnelen er utsatt. Denne tunnelen må bygges først slik at Bybanen kan legges i dagens bilvei gjennom Ytre Sandviken.

Nordre Møreakse ikke med

Den nordre delen av Møreaksen er ikke en del av Nasjonal transportplan, som ble lagt fram fredag.

Ifølge samferdselsminister Jon-Ivar Nygård ville denne delen ha kostet 17,7 milliarder kroner.

– Siden vi ikke prioriterer de aller største prosjektene er det også mulig med en mer fleksibel oppfølging av planen.

Ifølge Romsdals Budstikke skal Møreaksen bygges, men prosjektet deles opp i etapper.

Sigbjørn Gjelsvik (Sp), leder for Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, opplyser at de vil se på om Statens vegvesen kan starte utbyggingen av Møreaksen fra Molde-sida.

– Da tenker vi oss tunnelen gjennom Molde og vei til Julbøen. Flytting av ferjeleiet fra Molde til Julneset. Og hengebrua fra Julneset over til Otrøya, sier Gjelsvik til avisa.

Prioriterer skipstunnel

Tunnelen som skal ta skipstrafikken forbi det utsatte havområdet utenfor Stad i Vestland, er prioritert i regjeringens forslag til transportplan.

I perioden 2022 til 2024 er det satt av 240 millioner kroner til skipstunnelen, melder Bergens Tidende.

I planperioden er det prioritert ytterligere 3,2 milliarder kroner til prosjektet.

Anbudskonkurransen for prosjektet er planlagt med oppstart i 2024 og ferdigstilling i 2025.

Les også: Økning for kollektivtransport – mest for jernbane

Les også: Statsråder varsler dobbeltspor til Hamar

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen