Som Dagsavisen skrev torsdag har antallet fristbrudd i det offentlige helsevesenet skutt i været de siste årene. Når en pasient trenger nødvendig helsehjelp får man samtidig en frist fra helsevesenet om når man har krav på hjelpen. Dersom det offentlige ikke klarer å tilby deg hjelpen du har krav på blir du i stedet henvist til en privat helseaktør på statens regning.
Når antallet slike fristbrudd eksploderer koster det staten dyrt.
I 2020 betalte helseforetakene 63 millioner for slike fristbrudd. I 2021 betalte de over 150 millioner, i 2022 betalte de 349 millioner og i 2023 hadde tallet steget til 527 millioner kroner.
Til sammen har det offentlige brukt en milliard kroner på fristbrudd siden 2020.
Hundrevis av millioner
Men hvor mye tjener de private og kommersielle helsetilbyderne på å ta over pasienter fra det offentlige?
Det er mange private tilbydere og klinikker Norge rundt som har avtaler med det offentlige om å få henvist pasienter på grunn av fristbrudd. Men på soleklar førsteplass på lista finner vi Aleris Helse, som driver kommersielle sykehustjenester over hele Norge.
I 2020 fikk de formidlet 1422 pasienter fra det offentlige. I 2021 var tallet 5311. I 2022 fikk de inn 8918 pasienter, og i 2023 ble 13.563 pasienter sendt til Aleris på det offentliges regning på grunn av fristbrudd.
Og det har gitt klingende mynt i kassa.
Tall fra Helfo som Dagsavisen har fått innsyn i, viser at Aleris i 2020 fakturerte det offentlige 17,3 millioner kroner for slike pasienter. I 2021 steg det til 49,6 millioner. I 2022 fakturerte Aleris det offentlige for 128 millioner kroner, mens i 2023 nådde de en ny rekord:
201,5 millioner kroner.
I samme tidsperiode har Aleris tjent enorme penger. Fra å ha samlede driftsinntekter på rundt en milliard og et lite underskudd i 2020 har Aleris snudd skuta. I 2022 hadde de økt inntektene med over 300 millioner kroner, og så et overskudd på 54 millioner kroner før skatt. Regnskapstallene for 2023 er ikke klare.
Administrerende direktør i Aleris Helse AS Anita Tunold skriver i en e-post til Dagsavisen at de rekordlange ventetidene ved de offentlige sykehusene er dramatiske for pasientene.
– Det er ventetider opp imot to år. Når de offentlige behandlingskøene vokser så mye som de gjør, er det viktig å ha et sikkerhetsnett for de pasientene som ikke får den behandlingen de trenger og har krav på. I Aleris er vi stolte av å kunne hjelpe den offentlige helsetjenesten når den selv ikke har kapasitet. Etter en omfattende anbudskonkurranse basert på pris og kvalitet der 24 aktører innleverte tilbud, ble Aleris valgt som hovedleverandør på fristbrudd innen 25 forskjellige fagområder ved våre 13 sykehus og medisinske sentre over hele landet. Selv om det er et økende antall fristbruddpasienter som er sendt oss de siste årene, utgjør volumet i 2023 likevel ikke mer enn 0,1 prosent av det totale årlige budsjettet til spesialisthelsetjenesten, skriver Tunold.
Les også: Snart vil tusenvis av fattige nordmenn miste bostøtten og ekstra strømstøtte
Spesialister på fristbrudd
Antallet fristbrudd i helsevesenet har blitt så omfattende at det finnes egne klinikker som spesialiserer seg på nettopp å ta imot pasienter fra det offentlige som ikke får hjelp innen fristen. Spesialistlege AS er et slikt selskap, som ifølge deres egne nettsider er en «privat poliklinikk som jobber med fristbruddpasienter i tett samarbeid med Helfo».
Også Spesialistlege AS tjener svært gode penger på avtalen med det offentlige. Spesialistlege AS fikk i 2020 197 pasienter henvist fra det offentlige på grunn av fristbrudd. Det året hadde de 33 millioner i inntekter, og gikk med 18 millioner i overskudd før skatt.
I 2023 fikk de henvist nesten 1000 pasienter fra det offentlige. Regnskapstallene for 2023 foreligger foreløpig ikke, men i 2022 hadde inntektene tredoblet seg til 106 millioner kroner og overskuddet landet på 42 millioner kroner før skatt.
Faktureringstallene fra Helfo viser at fakturaene sendt fra Spesialistlege AS til Helfo også har skutt i været i samme tidsperiode. I 2020 fakturerte de for 32 millioner. I 2021 var tallet 69 millioner, mens i 2023 sendte Spesialistlege AS fakturaer for 150 millioner kroner til det offentlige for å ta seg av pasienter helsevesenet selv ikke har tid og kapasitet til å behandle.
Administrerende direktør i Spesialistlege AS Robert Simsø skriver i en e-post til Dagsavisen at avtalen de har med den offentlige helsetjenesten er å hjelpe med å få behandlet de pasientene det offentlige selv av ulike årsaker ikke klarer å gi tilbud innenfor frist, en frist det offentlige selv setter, og som sier noe om hvor lenge det er medisinsk forsvarlig å vente for pasienten.
– Spesialistlege AS har nær 60 høyt kvalifiserte behandlere som sikrer at pasientene får behandlingen de har rett på etter fristbruddordningen. Flertallet av våre behandlere har tilhørighet andre steder i landet, men reiser altså til nord slik at både barn, unge og voksne med psykiske lidelser får den helsehjelpen som det offentlige har gitt dem en rettighet til. Slik sikres det at vi kan starte utredning og behandling kort tid etter at pasientene er henvist til oss. At pasientene får den medisinsk faglige behandlingen som de har krav på, har en høy verdi både for den enkelte pasient og for samfunnet, skriver Simsø, og legger til:
– Vi kan med stolthet si at vi gir mange mennesker den helsehjelpen de fortjener og har krav på.
Han vil ikke kommentere på konkrete tall om inntekter og lønnsomhet, men understreker at de vant anbudet til Helfo på bakgrunn av kvalitet og pris.
– Jeg kan si generelt at lønnsomheten de siste årene har vært god, blant annet fordi vi har satt inn ekstra ressurser for å få hjulpet mange pasienter som helseforetaket ikke selv fikk behandlet innen fristen.
Les også: Kjønnsforsker knuser myter om «tinderfisert sexkultur»
– Utarming
Daglig leder i Alliansen For velferdsstaten, en organisasjon som kjemper for å opprettholde og videreutvikle velferdstilbudet i Norge, Linn Herning, setter nesten kaffen i halsen når hun får høre om veksten i hvor mye de største private helsetilbyderne fakturerer det offentlige for i året.
Hun mener den kraftige økningen av fristbruddpasienter som blir sendt fra det offentlige helsevesenet til det private markedet skyldes underfinansiering og dårlig organisering av den offentlige helsetjenesten.
– Det er ingenting som tyder på at dette ikke kunne vært løst i det offentlige. Eller at det offentlige ikke ønsker å løse det. Men over tid har man lagt til rette for private aktører i stedet for å satse på det offentlige. Det er en dyr og kortsiktig løsning, sier Herning.
Hun sier det private helsemarkedet fungerer som alle andre marked. Der det finnes etterspørsel vil private aktører skape et tilbud.
– Hvis de kommersielle private helsetilbyderne med ledig kapasitet sørger for at pasienter faktisk får hjelpen de har krav på når de har krav på den, er ikke alle fornøyde da?
– Bortsett fra at det utarmer vårt felles helsevesen. Selv om det på kort sikt ser ut som alle er fornøyde vil det skape en todeling av helsevesenet på sikt. Vi står ved et veiskille nå, der vi må velge mellom å enten satse på det offentlige helsevesenet eller et privatisert helsevesen. Jeg mener det ikke er riktig at det er ledig kapasitet i det private. Vi har skapt et marked der de private bygger ut sin kapasitet. Aleris har jo for eksempel bygd opp enorm ny kapasitet de siste årene.
Hun frykter at en langsiktig effekt av at private kommersielle aktører overtar en stadig større bit av det norske helsevesenet, er at vi får et helsevesen som prioriterer enkle, ufarlige tilstander framfor mer kompliserte, farlige, viktige og dyre helseutfordringer.
– Det er sterke krefter som ønsker at vi privatiserer deler av velferdstjenestene og helsevesenet. De har vunnet fram med sin skjønnmaling av effektene av dette. De lengre konsekvensene for samfunnet med et delprivatisert helsevesen havner helt i skyggen, sier Herning.
Les også: Skrev bok om livet som fattig: – Lærte tidlig at det lønner seg å holde kjeft
Forsvarer ordningen
Overfor Dagsavisen har regjeringen tidligere forsvart ordningen med at private aktører får oppdraget med å hjelpe pasienter det offentlige ikke har kapasitet til å hjelpe på fellesskapets regning.
– Man må ha en ordning som sikrer pasienter rett til behandling, det er viktig. Også må vi sørge for at den ordningen er organisert på en sånn måte at den er forutsigbar for både sykehuset og pasienter. Både økning av kapasitet i sykehusene og mer samarbeid med gode private aktører er aktuelle tiltak for å få bukt med fristbruddene, sa statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helsedepartementet til Dagsavisen forrige uke.
Les også: Donald Trump på bunn i ny undersøkelse: Kan bli tidenes verste president
Les også: – Hvorfor skal ansvaret legges på redde, nedbrutte jenter? (+)
