Innenriks

Stavanger gir særbehandling til ukrainske flyktninger - klages inn til diskrimineringsnemnda

Stavanger kommune har etablert et eget senter for å hjelpe ukrainske flyktninger til å komme ut i jobb, mens andre flyktninger må gå på Nav. Nå blir de klaget inn til diskrimineringsnemnda.

– Det var noe umiddelbart ved det hele som ikke hørtes helt riktig ut, sier Kai Andre Sunde til Dagsavisen.

Han er rådgiver for Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). Det han snakker om er tiltaket «Mulighetssentret» i Stavanger kommune. Senteret tilbyr ulike aktiviteter som kan hjelpe når en søker jobb, men tilbudet er kun for ukrainske flyktninger.

Sunde valgte da å sende brev til Stavanger kommune for å høre mer om dette tilbudet. Svarbrevet han mottok reagerte han ytterligere på.

Kai Andre Sunde som er rådgiver for Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

Der skriver kommunen at «forskjellsbehandling kan være lovlig hvis den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet, og ikke er uforholdsmessig inngripende for den som blir forskjellsbehandlet».

– Kommunen later til å være veldig sikker i sin sak. At man ved dette tiltaket treffer på unntaket som diskrimineringsloven åpner for, at forskjellsbehandling kan være lovlig hvis den har et saklig formål, er nødvendig for å oppnå formålet, og ikke er uforholdsmessig inngripende for den som blir forskjellsbehandlet. At disse vilkårene er innfridd ved dette tiltaket, er jeg ikke like sikker på, sier han og legger til:

– Ut ifra det jeg vet om dette tiltaket, og slik jeg forstår loven, er det her igangsatt en diskriminerende praksis.

Sunde mener at tiltaket kan være i strid med forbudet mot diskriminering i paragraf seks og paragraf 24 i likestillings- og diskrimineringsloven. Derfor melder nå OMOD saken til diskrimineringsnemnda.

Les også: – Nordmenn er kvalitetsbevisste, men ikke når det gjelder matvarer

Aline Kamudege som er daglig leder i Open Hands For You.

– Skaper splittelse

– Å få en slik sak tatt inn for en domstol håper jeg kan gi en følt rettferdighet blant flyktninger av ikke-ukrainsk opphav.

Det sier Aline Kamudege som er daglig leder i Open Hands For You. Det er en frivillig organisasjon med målsetting om å bidra til en enklere og bedre hverdag for innvandrere og flyktninger. Organisasjonen holder til i Stavanger kommune. Hun slår fast at dette tilbudet som er kun for ukrainere hadde flere andre grupper flyktninger ha hatt stor hjelp av.

– Hva med andre flyktninger som kommer til byen? Jeg er redd for at dette tilbudet kan ha en stor signaleffekt og ikke minst vil dette skape konflikt og splittelse mellom ulike flyktningegrupper, sier hun.

Kamudege påpeker at for de andre flyktningene betyr det at de må banke på dørene til Nav for å få hjelp til å komme ut i arbeid. Hun håper nå at kommunen åpner opp sine dører for alle.

Les portrett med Aps Martin Kolberg: Hvorfor stemmer ikke folk på oss? (+)

Kommunen svarer

Direktør for helse og velferd i Stavanger kommune, Stina Løkke sier at kommunen har gjort en vurdering om dette er en hensiktsmessig forskjellsbehandling som er tillatt i lovverket å gjøre når det ikke er uforholdsmessig inngripende for de som blir forskjellsbehandlet.

– Ukrainerne er omfattet av midlertidig lovverk som gjør at de ikke har samme rettigheter som andre flyktninger, sier hun og legger til at kommunen har mottatt mange flykninger fra Ukraina de siste to årene og dermed trenger kommunen et slikt tilbud.

I 2022 ble det bosatt 716 flyktninger i Stavanger, derav 640 med kollektiv beskyttelse fra Ukraina. i 2023 ble det bosatt 872, hvorav 752 med kollektiv beskyttelse fra Ukraina.

I svarbrevet til OMOD skriver kommunen at det er to grunner til at de opprettet et eget tilbud for ukrainske flyktninger:

  • På tidspunktet senteret ble opprettet hadde ukrainere begrenset rettighet til norskopplæring i forhold til andre flyktninggrupper, 12 måneder i stedet for 18. Dette gjelder fortsatt. De midlertidige reglene ga heller ikke på det tidspunktet senteret ble etablert rett og plikt til kompetansekartlegging, noe som er endret nå.
  • Det store antallet ankomster har gjort det nødvendig å sørge for bosetting i kommunene så raskt som mulig, slik at det stadig kan tas imot nye i asylmottakene. Flyktninger med midlertidig opphold har i snitt mindre enn to måneder fra ankomst i Norge til bosetting i kommunen, noe som er betydelig kortere tid enn for andre flyktninggrupper.

– Konsekvensene av et begrenset tilbud etter det midlertidige regelverket er at de ukrainske flyktningene får en svært begrenset mulighet til å bli tilstrekkelig kjent med norsk språk, samfunn og arbeidsliv. Kort botid i asylmottak innebærer at flyktningene har ingen mulighet til å lære om det norske samfunnet og å bli eksponert for det norske språket. Dette begrenser muligheten for at de selv kan finne passende arbeid og bli selvforsørget på en effektiv måte. De er dermed avhengig av betydelig bistand fra kommunale tjenester for å få hjelp til å avklare kvalifikasjoner og knytte kontakter som kan føre til arbeid, forteller Løkke.

– Organisasjonen One Hand påpeker på at det er flere forskjellige grupper flyktninger som sliter med integrering, hvorfor vil ikke kommunen inkludere de som har samme behov?

– I første omgang, så er dette tilbudet rettet til de som er fra Ukraina, som er den største gruppen vi har per dags dato. De går mye raskere gjennom introduksjonsprogrammet og hadde på det tidspunktet begrenset rett til norskopplæring. Å bosette på 20 måneder like mange flyktninger som kommunen bosetter på 16 vanlige år var også en del av bildet da beslutningen ble tatt. At ukrainere må mye kjappere gjennom introduksjonsprogrammet gjør at de trenger en annen bistand enn flyktninger omfattet av vanlig lovverk. Tilbudet er rigget opp som et prosjekt for et år, evalueringen vil vise hvordan erfaringene kan bli tatt i bruk i det videre arbeidet. Men foreløpig har vi bare finansiering til å drive dette ett år, og da gjelder det jo å målrettet det arbeidet vi gjør da inn mot den gruppen som trenger det.

– Men hva slags signaleffekt tror du det sender til andre grupper flyktninger?

– Vi jobber på mange andre måter for å hjelpe alle flyktningene til å komme seg ut i jobb. Både i flyktningtjenesten, voksenopplæringen og Nav. Så det er jo ikke sånn at de ikke har tilbud, men de følger et ordinært forløp. Den største gruppen av de vi har mottatt i Stavanger er fra Ukraina og nå forsøker vi å rette dette tilbudet inn til denne gruppen. Jeg tror jo folk flest har en forståelse for det når de ser at de ikke har de samme rettighetene, og botid i Norge som øvrige flykninger. Ved å samle aktivitetene slik vi har gjort i Mulighetssenteret klarer vi å bistå flere fra Ukraina med færre ressurser, noe som kommer alle flyktningene til gode.

Les også: Mímir Kristjánsson: – Vi kan ikke fortsette å styre litt søvngjengeraktig mot stupet

Sissel Knutsen Hegdal (H)

Skal gjøre en ny vurdering

Løkke legger til at det er fint at nemnda tar en vurdering, om dette tiltaket er innafor lovverket.

Hun får støtte av Sissel Knutsen Hegdal (H) som er ordfører i Stavanger kommune, hun forteller at hennes parti har støttet prosjektet hele tiden.

– Intensjonen til Stavanger med å delta inn i dette samarbeidsprosjektet har vært å ha et økt fokus på integrering, og ikke det motsatte. De ukrainske flyktningene har vært i en særegen situasjon. Jeg er alltid åpen for å lytte til innspill fra også andre grupper som kommer til kommunen og regionen vår. Jeg har ikke vært kjent med den kritikken som har fremkommet i denne saken før nå, og jeg tenker vi skal gjøre en fornyet vurdering på bakgrunn av de innspillene som kommer fra OMOD. Det er viktig for meg å bidra til økt likestilling, økt inkludering og økt samhandling, sier hun.

OMOD sier at de forstår noe av argumentasjonen til kommunen.

– Jeg forstår veldig godt argumentasjonen, og det er aspekter ved dette som gir mening. Men akkurat diskrimineringsloven later til å lukke det handlingsrommet som kommunen har sikret seg i denne saken, og det må regnes inn. Derfor mener jeg at det er naturlig at Diskrimineringsnemnda vurderer dette sakskomplekset, og legger til at dette er deres kompetansedomene, sier Sunde, og legger til:

– I det siste har vi sett flere eksempler på dette. Blant annet Arbeids- og inkluderingsdepartementets utspill om å la ukrainske flyktninger få unntak fra bestemmelsen om at man må ha bodd i Norge i minst fire år og kunne grunnleggende norsk for å kunne få en kjøreseddel slik at de kan kjøre buss. Men også formannskapet i Drammen sin avgjørelse om å kun ta imot ukrainske flyktninger. Jeg tror vi kommer til å se mange flere slike eksempler i tiden som kommer.

Les også: Bruker du mye penger i matbutikken? Eksperten har råd: – Slik kan du spare 60.000 kroner i året

Rikke de Vibe, advokat og partner i Advokatfirmaet de Vibe har erfaring fra klagesaker i diskrimineringsnemnda,

– Kan anses som en forskjellsbehandling

Rikke de Vibe, advokat og partner i Advokatfirmaet de Vibe har erfaring fra klagesaker i diskrimineringsnemnda, og med generell rådgivning knyttet til diskriminering og likestilling i arbeidsrettslige forhold.

De Vibe sier at et raskt søk på Diskrimineringsnemndas nettsider viser at av de 624 sakene tilbake til 2018 som gjelder diskriminering på grunnlag av etnisitet, er det kun 33 saker som har resultert i et brudd på forbudet.

– At kun 5–6 prosent av disse klagesakene fører fram kan tyde på at terskelen for at noe faller inn under diskrimineringsforbudet knyttet til etnisitet er høy. Det foreligger for øvrig lite rettspraksis på området, sier hun.

Hun uttaler seg på generelt grunnlag og påpeker på at i utgangspunktet er at alle er like for loven. I Grunnloven er det presisert at ingen må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling. Dette er en menneskerett. Utgangspunktet er også nedfelt i likestillings- og diskrimineringsloven, en lov som har til formål å fremme likestilling og hindre diskriminering.

– Diskriminering kan bestå i direkte eller indirekte forskjellsbehandling. Forskjellsbehandlingen kan likevel være lovlig der den 1) har et saklig formål, 2) er nødvendig for å oppnå formålet og 3) ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles. I tillegg kan forskjellsbehandling være lovlig etter bestemmelsen om positiv særbehandling.

– Sistnevnte forutsetter at formålet med særbehandlingen er å fremme like muligheter og rettigheter, og at særbehandlingen er egnet til dette. I tillegg må det være et rimelig forhold mellom formålet og hvor inngripende særbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere. Særbehandlingen skal normalt opphøre når formålet med den er nådd, forklarer hun.

De Vibe har forståelse for at man kan reagere på at ukrainske flyktninger blir behandlet annerledes, og stille spørsmål ved om det foreligger ulovlig forskjellsbehandling. I den konkrete saken – tilbudet om Mulighetssenteret i Stavanger kommune – er det etter hennes syn lite informasjonsgivning og opplysning som fører til disse reaksjonene. Det er de begrensede mulighetene som oppgis som bakgrunnen og formålet med tilbudet.

– Jeg er usikker på om dette i tilstrekkelig grad kommuniseres utad, og spesielt i hvilken grad dette kommuniseres til andre flyktninger, som kanskje er dem som reagerer mest på særskilte tiltak rettet mot ukrainske flyktninger. Bedre opplysning vil kunne gi befolkningen et bedre grunnlag for å forstå bakgrunnen for det som ved første øyekast kan anses som en forskjellsbehandling, og i større grad føre til aksept, sier hun og er tilbakeholden med å gi noen vurdering av lovmessigheten av det konkrete tiltaket, sier hun og legger til:

– Generelt vil jeg likevel si at mitt synspunkt er at i den grad tiltak rettet mot ukrainske flyktninger er begrunnet med et legitimt og saklig formål, herunder manglende lovfestede rettigheter sammenlignet med flyktninger som ikke faller inn under den midlertidige ordningen, er terskelen for å nå fram med en anførsel om ulovlig forskjellsbehandling høy. En rekke av disse tiltakene vil videre trolig kunne legitimeres med henvisning til adgangen til positiv særbehandling, sier hun.

Les også: Frp: – Vi ønsker kun å ta imot flyktninger fra Ukraina

Les også: Støre reagerer sterkt på omstridt flyktingvedtak i Drammen: – Det er ulovlig

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen


Mer fra Dagsavisen