På landsbasis har antall barn i barnehage gått ned siden 2013, viser tall fra SSB. Til tross for dette har det de siste to årene blitt færre og færre barnehager som oppfyller kravet til antall pedagoger som skal være til stede i barnehagene. 9,3 % av alle barnehager oppfyller ikke kravene som loven tilsier, viser ferske tall fra Utdanningsdirektoratet.
Ifølge loven skal barnehager blant annet ha minst én pedagogisk leder per sju barn under tre år, og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år.
Men tallene viser også at antall barnehager som må søke kommunal dispensasjon for å oppfylle kravene har økt. Over en fjerdedel av alle barnehager måtte i 2023 lene seg på en dispensasjon fra kravet innvilget av kommunen for å kunne oppnå kravet, slik det er beskrevet i lovverket.
For å løse problemet trengs det 2822 nye årsverk på nasjonal basis i barnehagene.
---
Forskrift om pedagogisk bemanning og dispensasjon i barnehager
- Innført i 2017
- Barnehager skal ha minst én pedagogisk leder per sju barn under tre år, og én pedagogisk leder per 14 barn over tre år.
- Barnehager skal også ha minst én ansatt per tre barn under tre år, og én ansatt per seks barn over tre år.
- Videre står det i forskriften at en barnehage kan søke om dispensasjon fra kravet for inntil ett år om gangen.
---
Les også: Ekspertutvalg: Barnehage, skole og SFO kan bidra til å utjevne sosiale ulikheter
Går i feil retning
Geir Røsvoll, leder i Utdanningsforbundet, er bekymret over utviklingen.
– Gjennom det siste året har vi sagt høyt og tydelig ifra om situasjonen i barnehagene, uten at dette er blitt fulgt opp av nasjonale myndigheter, skriver han i en e-post til Dagsavisen.
Han mener dagens tall bekrefter bekymringen.
– Utviklingen går i feil retning, for andre år på rad. På tross av politiske ambisjoner, blir det færre, og ikke flere, barnehagelærere. Det bør være en oppvekker for politikerne om at ambisjoner uten penger og politiske vedtak ikke er mye verdt, sier Røsvoll.
Han mener mangelen på bemanning i yrket er selvforsterkende, og at mange ikke orker å stå i jobben nettopp på grunn av den dårlige bemanningen, problemene med sykefravær og den lave tilgangen på vikarer.
– Det går utover tilbudet til barna. Altfor mange steder blir barnehagen en tilsynsordning, istedenfor et trygt sted for utforskning, lek, læring og vennskap, sier han.
Les også: Leder i foreldreutvalget: – Jeg frykter for fremtiden til barn og voksne i barnehagene
Lav rekruttering
Torsdag ble også resultatene av Studiebarometeret lagt ut. Undersøkelsen fra Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) viser blant annet studietilfredsheten blant studenter på ulike studieprogrammer i Norge.
Den viser at overordnet tilfredshet for barnehagelærerstudenter ligger på 44 plass av totalt 49 utdanningstyper, med en gjennomsnittlig tilfredshet på 3,8 av 5.
Samordna opptak oppgir at det i 2019 var 4542 førstevalgssøkere til barnehagelærerutdanningene. I fjor var tallet bare 2557, skrev Khrono.
– Nedgangen i søkere til barnehagelærerutdanningen er dramatisk, sier Røsvoll.
Ifølge en undersøkelse av Utdanningsforbundet vurderer nesten en av tre barnehagelærere å slutte innen 1–3 år, meldte Utdanningsnytt. Hovedgrunnen er altfor lav bemanning. De neste årsakene er for dårlig lønn, og mangel på faste vikarer.
Til tross for dette er det ikke mangel på antall utdannede barnehagelærere, mener Røsvoll.
– Det er ingen mangel på barnehagelærere i Norge, bare i barnehagen, sier han.
Nesten 18.000 med barnehagelærerutdanning jobber ikke i barnehage, ifølge SSB.
– Vi mener at en offensiv satsing på flere barnehagelærere og økt grunnbemanning i seg selv vil virke rekrutterende, og bøte på flukten fra yrket, sier Røsvoll.
– Regjeringen sier de har store ambisjoner på vegne av barnehagen. Dessverre ser ikke dette ut til å omsettes i praksis. Ingenting tyder på at de vil nå målene sine om en høyere barnehagelærerandel hvis de bare fortsetter som nå. Det trengs nye politiske grep, og det trengs en satsing på flere barnehagelærere i form av konkrete bevilgninger i statsbudsjettet. Det er vårt viktigste krav, og det skal vi ikke gi oss på, sier han.
Les også: Lærerne må slippe å kontrollere
Skal tidlig krøkes
Torsdag fikk Kunnskapsdepartementet en rapport om hvordan barnehager, skoler og SFO kan brukes mot ulikhet mellom barn.
Gruppen konkluderer med at kvaliteten i barnehager må økes, noe som forutsetter flere ansatte. De sier også at ytterligere økning av barnehagedekningen, spesielt i levekårsutsatte områder, ville redusert forskjellen blant barn. Rapporten viser til at det i bydel Stovner i Oslo kun var 55 prosent av barn mellom 1–2 år som gikk i barnehagen i 2021.
Leder for ekspertgruppen som utarbeidet rapporten, økonomiprofessor Katrine Vellesen Løken, sa under presentasjonen av rapporten at sosiale forskjeller synes allerede i barnehagealder, og blir bare mer synlig senere i utdanningsforløpet. Det gir igjen utslag i form av både atferds- og språkproblemer.
I tillegg anbefaler ekspertene at skolene i større grad tilrettelegger for systematisk trening på sosioemosjonelle ferdigheter, som blant annet innebærer selvdisiplin, sosial bevissthet, og relasjonsbygging, skriver NTB.
Les også: «Barnehagetante»? Nei takk!
Les også: Bekymret over bemanning i barnehagene
