Innenriks

Viktoriia (40) kunne ikke et ord norsk i fjor – nå jobber hun som kunderådgiver

Stadig flere ukrainske flyktninger får seg jobb i Norge. Mange av dem er høyt motiverte til å komme seg ut i arbeidslivet, sier en av Norges fremste forskere på arbeidsmigrasjon fra Ukraina.

Ukrainske flyktninger er for alvor på vei inn i det norske arbeidsmarkedet. Fra april til oktober i år mer enn doblet antall ukrainske flyktninger som var i et aktivt arbeidsforhold seg, ifølge tall som Nav har delt med Dagsavisen.

Viktoriia Viktorova er en av flyktningene fra krigen som har fått seg jobb i Norge. Da hun kom hit i mars 2022, kunne hun ikke et ord norsk. Nå snakker hun språket flytende.

– Det er overraskende mange ukrainere som har lært seg norsk veldig fort, forteller Guri Tyldum, forsker ved Fafos migrasjonsavdeling.

– Det handler om utdanningsnivå og at mange er motiverte til å komme i gang med livet og jobbe, legger hun til.

Det er definitivt tilfellet for Viktorova. Hun blir trukket fram som et kroneksempel av Moss kommune for hvor godt integreringen av ukrainske flyktninger kan gå. 40-åringen startet på kommunens introduksjonsprogram i mai 2022. I dag jobber hun som kunderådgiver i SpareBank 1 Østfold Akershus.

– Det viktigste man må gjøre for å lære seg et nytt språk, er å jobbe hardt. Det gjorde jeg. Jeg er vant til å jobbe hardt, forteller hun.

Mener Norge er attraktivt for ressurssterke flyktninger

Det at ukrainske flyktninger ofte er ressurssterke personer med god utdannelse, er noe som samsvarer godt med hvilke andre flyktninger som også kommer til Norge for tiden, ifølge Fafo-forsker Guri Tyldum.

– Det er gjennomgående flere flyktninger som har en del utdannelse nå, for eksempel personer fra Tyrkia, Russland og Latin-Amerika. Vi ser et skifte for mange flyktninggrupper nå, sammenlignet med hva vi har sett før. Mange er vant til å gå på skole og har en god fagkompetanse fra før. Det gjelder særlig ukrainske flyktninger, sier forskeren, som har en doktorgrad i sosiologi, med en avhandling om arbeidsmigrasjon fra Ukraina.

Hun har en hypotese for hvorfor det har blitt slik:

– En kan få inntrykk av at Norge oppleves som særlig attraktivt for ressurssterke flyktninger med høyere utdannelse. For dem er det ekstra viktig med et godt kvalifiserings- og opplæringstilbud, slik vi har i Norge, sier hun.

Tyldum har forsket mye på ukrainske flyktninger i kjølvannet av krigen i Ukraina, med særlig fokus på integrering. Hun sier det er et arbeid som i Norge bevisst kan ta lengre tid enn i andre sammenlignbare land.

– Målet med integreringspolitikken i Norge er å få til en langsiktig og trygg arbeidssituasjon for flyktningene. Hvis målet kun hadde vært å få folk rasket mulig ut i arbeid, kunne det vært mulig å få til, men da hadde det ikke nødvendigvis vært til en fast jobb. Vi ser at i Sverige og andre land så er ukrainske flyktninger i mye større grad allerede i arbeid, men her i landet har vi mer fokus på formell kvalifisering og langsiktige løsninger. Det gjelder å finne riktig balanse mellom raske og sakte løsninger, uten at det blir for raskt.

Torsdag la regjeringen fram en rekke tiltak som skal stramme inn regelverket for ukrainske flyktninger. Hensikten skal være å avlaste landets kommuner, som opplever et kraftig press på tjenestene på grunn av alle flyktningene som kommer. Endringene innebærer blant annet at ukrainske flyktninger i Norge nå vil miste retten til å få etterbetalt barnetrygd etter ett år, samt at muligheten for hjemreiser strammes inn.

Et forslag til midlertidige endringer i integreringsforskriften, som skal gjøre introduksjonsprogrammet (se faktaboks) mer arbeidsretta, er også under vurdering. Høringsfristen for dette forslaget gikk ut på tirsdag.

Tusenvis har fullført introprogram

Siden februar 2022 har over 65.000 personer fått innvilget kollektiv beskyttelse i Norge som følge av krigen i Ukraina, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). 1. november var nærmere 21.000 av dem registrert i Nasjonalt Introduksjonsregister. 72 prosent av disse deltok i introduksjonsprogram, opplyser Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). De aller fleste tar språkopplæring i tillegg.

Alle som deltar i introduksjonsprogrammet får økonomisk støtte. I september var det 12.900 ukrainske flyktninger som mottok såkalt introduksjonsstønad, fordelt på 345 kommuner, ifølge Nav.

Anders Bortne, kommunikasjonsrådgiver i IMDi, forteller til Dagsavisen at per 1. november hadde om lag 4.650 ukrainske flyktninger fullført introduksjonsprogrammet – og tallet er stadig økende.

– Omtrent halvparten av disse har gått til arbeid, utdanning eller en kombinasjon av dette. Det store flertallet går imidlertid til arbeid. Om lag én av tre har gått fra deltakelse i introduksjonsprogram til videre kvalifiseringstiltak i regi av kommunen eller NAV, sier Bortne.

---

Introduksjonsprogram

  • Introduksjonsprogram er et tilbud kommunene er pålagt å gi til alle flyktninger mellom 18 og 55 år som kommer til Norge. Det samme gjelder familiemedlemmer som senere kommer til landet.
  • Målet med introduksjonsprogrammet er å gi deltakerne grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv og forberede dem på å komme seg i jobb eller ta utdanning.
  • Deltakere får utbetalt penger mens de deltar i introduksjonsprogrammet. Denne støtten kalles introduksjonsstønad og gjør at de slipper å tjene penger i denne perioden.
  • Introduksjonsprogrammet skal starte opp så raskt som mulig, og senest innen tre måneder etter bosetting i kommune. Det gjennomføres på fulltid.
  • Den ordinære programtiden kan vare fra tre måneder til inntil tre år. Det som bestemmer programtiden er hva slags utdanning og kompetanse deltakeren har med seg, og hva som er den enkeltes sluttmål for programmet. For ukrainere er programtiden ofte inntil seks måneder, med mulighet for utvidelse til inntil ett år.

Kilder: IMDi & regjeringen

---

Over 5.000 har fått jobb

Antall personer i jobb er høyere enn hvor mange som har fullført introduksjonsprogrammet, viser tall fra Nav.

Ved utgangen av september, som er de mest oppdaterte tallene til Nav, hadde 5.150 ukrainske flyktninger et arbeidsforhold i Norge. 63 prosent av disse hadde avtalt arbeidstid på minst 30 timer i uka.

På det tidspunktet var 4.988 ukrainske flyktninger registrert hos Nav, hvorav 2.028 var registrert som helt ledige arbeidssøkere.

Et fåtall av de ukrainske flyktningene som kommer til Norge er menn i arbeidsalder. Som Dagsavisen tidligere har skrevet kan ikke stridsdyktige menn mellom 18 og 60 år forlate landet – med visse unntak. Derfor er de fleste ukrainske flyktningene kvinner, barn og eldre.

Tallet over ukrainere i jobb i Norge er økende, parallelt med at stadig flere fullfører introduksjonsprogrammet.

– Nå ser vi en positiv trend som vi forventer at fortsetter framover, sa arbeids- og velferdsdirektør Hans Christian Holte i oktober.

Foruten å jobbe har Viktoriia Viktorova også engasjert seg som frivillig i Røde Kors.

Ofret karrieren for datteren

Viktorova bodde ikke på noe mottak da hun kom til Norge. I stedet bodde hun hos en vertsfamilie i Rygge. Der bor hun fortsatt, sammen med sin 13 år gamle datter.

Støtten hun fikk av vertsfamilien var ifølge Viktorova uvurderlig for å bli hurtig integrert i det norske samfunnet. Foruten å gi dem tak over hodet, hjalp de også moren og datteren med å navigere i det norske byråkratiet. Familiene kjente ikke hverandre før ankomsten til Norge.

– Jeg forstår ikke hvordan det er mulig å få så stor hjelp. Vi er veldig takknemlige, sier Viktorova.

Den ressurssterke 40-åringen hadde en god jobb og karriere i Ukraina da krigen brøt ut.

– Jeg måtte velge hva som var viktigst for meg: karrieren eller datteren min, forteller hun.

Valget var åpenbart. Hun rømte landet sammen med datteren, for å beskytte henne mot krigen. Tilbake i hjembyen Zjytomyr, vest for Kyiv, sitter fortsatt ektemannen og moren. Ektemannen kan ikke forlate landet, mens moren er for syk til å reise.

Viktorova har fått med seg sakene om ukrainske flyktninger som står i matkøer i Norge. Til dette sier hun følgende:

– Det er ikke noe problem å være ukrainer i Norge. Det er et problem å leve i krig der du kan bli bombet og dø når som helst.

Forsker: Derfor står ukrainere i matkøer

Samtidig erkjenner hun at mange ukrainske flyktninger har lite å rutte med i Norge.

Guri Tyldum, forsker ved Fafos migrasjonsavdeling, forklarer at god utdannelse er én av grunnene til at mange ukrainske flyktninger har klart seg så godt i Norge.

– Norge er et dyrt land. Når ukrainske flyktninger ser på matprisene her i Norge og sammenligner det med prisene i Ukraina, så får de sjokk. Derfor tror jeg mange takker ja til hjelp som matutdelinger, slik at de kan få mer penger til andre ting, som fritidsaktiviteter til barna sine, sier Viktorova.

Guri Tyldum og forskerkollegaer ved Fafo har sett nærmere på hvorfor ukrainske flyktninger er overrepresentert i norske matkøer, noe Dagsavisen har skrevet om tidligere. Enkelte steder, for eksempel på Tøyen i Oslo, er grunnen gjerne at ukrainerne kommer fra mottak og derfor ikke har blitt bosatt i en kommune og fått introduksjonsstønad ennå. I andre tilfeller kan det skyldes alderen. Ukrainske flyktninger over 55 år får nemlig kun økonomisk sosialhjelp, ikke introduksjonsstønad.

– Den sosiale stønaden avkortes etter husholdningen. Hvis du er over 55 år og bor sammen med yngre personer som deltar i introduksjonsprogram, får du dermed mindre penger. Dette er grunnen til at mange av ukrainere som står i matkøer er eldre. De føler at de må bidra inn i husholdningen, men drar ikke inn nok penger selv, sier Tyldum.

Likevel er det mange ukrainske flyktninger som vil til Norge. Norge er det landet i Norden som klart flest ukrainske flyktninger søker seg til, ifølge UDI.

Stiller opp som frivillig

Viktorova tror mange ukrainere ønsker seg til Norge fordi erfaringene til mange av dem som allerede har etablert seg her er gode. Mange deler disse erfaringene med personer i hjemlandet. Selv forklarer 40-åringen at støtten hun har fått i Norge, både fra vertsfamilien og myndighetene, har gjort at hun nærmest føler en plikt til å gi noe tilbake. Og ikke minst å hjelpe sine landsmenn.

– Jeg har vondt for dem som kommer fra krigen og tenker at jeg må hjelpe dem, siden jeg selv har fått hjelp.

Denne tankemåten er ikke unik. I september skrev Dagsavisen om ukrainske Olha Basista, som startet å jobbe som miljøarbeider i et bofellesskap for ukrainske flyktninger i Oslo.

Et annet eksempel på dette er Irina Matviyenko, som stilte seg til rådighet for både Nasjonalt ankomstsenter i Råde og Moss kommune, kort tid etter at hun kom til Norge i mars 2022. Matviyenko var nemlig én av få ukrainske flyktninger som kunne norsk allerede ved ankomst til Norge. Engasjementet hennes imponerte blant andre statsminister Jonas Gahr Støre.

Viktorova har også selv engasjert seg som frivillig, blant annet i Røde Kors. Der møter hun ofte andre ukrainske flyktninger som trenger hjelp med praktiske ting i møte med det norske samfunnet. Det kan være noe så enkelt som å finne nærmeste matbutikk eller opprette en bankkonto.

– Det er ikke alltid så lett å orientere seg i et nytt land, særlig hvis du er eldre, sier Viktorova.

Hun forteller at ønsket om å hjelpe andre ukrainere også var noe av motivasjonen for å komme seg i jobb i Norge.

– Ved å jobbe og betale skatt, så håper jeg at det kan bidra til å ta imot enda flere flyktninger i Norge, sier hun.

– Vi ukrainere tar vare på hverandre, legger hun til.

---

Kollektiv beskyttelse

  • Kollektiv beskyttelse betyr at flere personer i en massefluktsituasjon får beskyttelse. Det at personer vurderes som en gruppe i stedet for enkeltindivider, gjør at saksbehandlingstiden kortes ned.
  • 11. mars 2022 besluttet regjeringen at personer som er fordrevet fra krigen i Ukraina vil kunne gis midlertidig kollektiv beskyttelse i Norge.
  • Disse personene gis midlertidig oppholdstillatelse for ett år av gangen i inntil tre år totalt.
  • Tillatelsen danner ikke grunnlag for permanent oppholdstillatelse, men etter at det har gått tre år, kan det gis en midlertidig tillatelse som kan danne grunnlag for permanent oppholdstillatelse.
  • Ordningen er kun brukt to ganger før. Først i forbindelse med masseflukten fra Bosnia tidlig på 90-tallet, og så i forbindelse med flukten fra Kosovo på slutten av 90-tallet.

Kilder: UDI & SNL

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Nyeste fra Dagsavisen.no: