Innenriks

Julegaver er nederst på ønskelista: – Veldig gledelig

Bare 8 prosent av oss gleder seg mest til gavene når jula skal feires, ifølge undersøkelse. – Vi er ikke så materialistiske som vi kanskje tror, mener ekspert.

Julepresanger kommer langt ned på lista over det folk gleder seg mest til i julefeiringen, viser en spørreundersøkelse utført av Opinion på vegne av Matprat.no.

Bare 8 prosent, av både menn og kvinner som er spurt, oppgir at presanger er det de gleder seg mest til i jula, opplyser Matprat.

Selv om hun leser tallene med forsiktighet, mener professor og familieforsker Ann Elise Widding Isaksen at tallene bidrar til å balansere virkeligheten. Det norske folk er nok ikke så materialistiske som vi lett kan få inntrykk av, mener hun.

– Jeg synes først og fremst at det er veldig gode nyheter: Tallene indikerer at folk ikke er så materialistiske som mange kanskje tror. Det tegner jo et bilde av at det kan være stor forskjell på det som er virkelighetsbildet i media- og reklameverdenen og det som faktisk foregår i de enkelte hjem, mener Isaksen.

Hun er professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen (UiB), og får ofte juletradisjoner tematisert i sin familieforskning. Hun erfarer at tallene stemmer med virkeligheten der ute.

– Jeg opplever at verdiene våre – selv om vi skal være forsiktig med definisjonen av «vi» – er mer som denne undersøkelsen antyder enn bildet som ofte tegnes av media og handelsstanden. Vi bør alle spørre oss om butikkenes vekst og overskudd gir et riktig bilde av det kollektive vi, understreker Isaksen.

Gavenes religiøse opphav

For å oppklare en eventuell misforståelse, er det altså ingen tegn til at butikkene går dukken fordi folk slutter å handle julegaver. Næringslivsorganisasjonen Virke tror at nordmenn kommer til å handle for 64,2 milliarder kroner i november og 69 milliarder i desember. Det er en verdiøkning på 3 prosent fra i fjor, skriver NTB.

Likevel er det ikke gavene vi finner mest glede i, viser Matprat-undersøkelsen, hvor helt andre verdier scorer høyest.

Ganske likt fordelt mellom kjønnene, gleder de fleste av respondentene seg mest til tid sammen med familie og venner. Det gjelder 61 prosent av mennene og 58 prosent av kvinnene. I tillegg svarer 59 prosent av mennene og 46 prosent av kvinnene at de gleder seg mest til god mat og drikke. Det er kosen og hygga som står i sentrum for de flestes julefeiring.

– Det er veldig gledelig at det å være sammen kommer så høyt opp på lista for mange, og at dette gjelder uavhengig av kjønn, synes UiB-professoren.

Ann Elise Widding Isaksen er professor ved Sosiologisk institutt på UiB. Hun gleder seg over at Matprat-undersøkelsen viser at vi kanskje ikke er så materialistisk anlagt til jul som vi til tider kan få inntrykk av.

Det er vanskelig å peke på årsakene bak tallene, påpeker hun, men gir det et forsøk:

– At bare åtte prosent gleder seg mest til gavene, sier kanskje noe om velstandsnivået i befolkningen generelt, og at mange har det de trenger. Samtidig skal vi igjen være forsiktige med å snakke om hvem «vi» er i denne sammenhengen. Vi vet ikke hvem de åtte prosentene er i utvalget som er spurt, noe som gjør det vanskelig å peke på årsaker, sier Isaksen.

Hun anerkjenner at vi generelt har et stort fokus på gaver i den norske julefeiringen, men vil ikke bruke ordet hysteri om presangene.

– Gaver er så mye mer enn den materielle tingen, og er i utgangspunktet knyttet til at jula er en religiøs høytid og dette overskuddsfenomenet fra den kristne fortellingen om at de tre vise menn kom med gaver til Jesus-barnet.

– I dagens samfunn gjenspeiles jo det i at det gis massevis av gaver til de som trenger det litt ekstra, ofte gjennom frivillige organisasjoner, fortsetter Isaksen.

Hun tror det er mulig å snu det som gjerne betegnes som et gavehysteri dersom det er det de fleste av oss egentlig ønsker.

– Da må vi bli flinkere til å løfte fram alt det andre som skjer knyttet til gaver, som det at mange deler med dem som har mindre, at vi lager ting sammen for å gi bort i gave og at vi gir bort overskudd, som de tre vise menn. Et eksempel på det kan være barn som finner fram leker de ikke lenger bruker selv og heller velger å gi de bort til noen som ikke har, poengterer Isaksen.

Det er du selv som bestemmer hvilken jul du skal ha, minnet forbrukerøkonom Linda Tofteng Eliassen oss om før helgen.

Kjønnsforskjeller i jula

Resultatene fra Matprat-undersøkelsen lar seg vanskelig sammenligne med resultater fra tidligere år. Årsaken er at respondentene i 2021 kunne velge bare ett svaralternativ mens de i fjor kunne velge flere. I år var det i tillegg lagt til flere svaralternativer, ifølge analyseansvarlig Gunnar Thoen i Matprat.

– Dermed kan det like gjerne være endringer i svaralternativene som gjør at vi får endringer i svarprosenten for akkurat dette med «julepresanger». Men det er nok likevel ingen dårlig antakelse at dette med tid sammen med familie og venner kanskje er enda viktigere for folk i litt turbulente tider. Og at julepresanger da kanskje oppleves som noe mindre viktig, mener Thoen.

I undersøkelsen kommer også kjønnsforskjellene fram i hvor ansvaret for en koselig jul ligger.

Mens 31 prosent av mennene svarer at de gleder seg mest til ferie og avkobling i jula, svarer bare 18 prosent av kvinnene det samme. Derimot er det dobbelt så mange kvinner (47 prosent) som menn (23 prosent), som svarer at de gleder seg mest til julepynt og tradisjoner rundt dette.

Anne Zondag er samfunnsanalytiker i Matprat.

Og baking: 18 prosent av kvinnene gleder seg mest til å bake med barna, mens bare 8 prosent av mennene rangerer baking øverst på julelista.

– Det ligger mye jobb i å lage det koselig i jula. Dette vil jeg tro de fleste kvinner er klar over, og at de derfor i mindre grad enn menn ser på juletiden som ferie og avkobling. Det er også i hovedsak kvinnene som gleder seg til å bake med barna. Undersøkelsen viser at juleforberedelser fortsatt er ganske kjønnsdelt, sier Anne Zondag, som er samfunnsanalytiker i Matprat.

Familieforsker Isaksen ved UiB mener at undersøkelsen sånn sett bekrefter kjønnsrollene vi vet at fortsatt eksisterer.

– Det er ikke overraskende fortsatt mer arbeid for kvinner å lage en koselig jul, selv om småbarnsfedre generelt deltar og bidrar langt mer enn før, sier professoren.

For øvrig står også lyd og bilde som julekos høyere i kurs hos kvinnene: 22 prosent av mennene svarer at de gleder seg mest til julemusikk og julefilmer, mens nesten dobbelt så mange kvinner (41 prosent) gjør det samme.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen