Ordfører i Vestvågøy om statsbudsjettet: – Det er en god start

– Jeg syns jo at det er et positivt signal at regjeringen ser problemene, sier Ordfører i Vestvågøy kommune i Lofoten, Jonny Finstad, om det nye statsbudsjettet.

Søndag morgen ble det klart at regjeringspartiene og SV er enige om neste års statsbudsjett. Blant annet skal Helse-Nord og kommunene i Nord, få 240 millioner kroner årlig framover. Dette er til rekruttering av helsepersonell.

Finstad mener det er et skritt i riktig retning.

­­– Det betyr at Helse Nord har midler til å sette i gang strategisk og overordnet planlegging til rekruttering.

En god start

Forrige måned skrev Dagsavisen at Helse Nord vurderer å legge ned akuttfunksjonen i Lofoten og Narvik fordi de mener det er vanskelig å rekruttere personell. Finstad mener selv at Helse Nord jobber for dårlig med rekruttering, men at den målrettede bevilgningen vil være positivt for de i Lofoten. Finstad tror også det blir sendt et viktig signal om føde- og akuttberedskapen i Nord.

– Det kan bidra til at det ikke blir sentralisering av oppgaven, tror han.

Sentralisering medfører at man samler personell på de større områdene, når det er mangel på de mindre plassene.

– Det bøter ikke på problemet, sier han.

Likevel tror han midlene sender et viktig signal.

– Det er en god start.

[ Flere organisasjoner går inn i sykehus-debatten ]

Vil nå resten av landet

Men ordføreren tror ikke alt kan fikses med det nye statsbudsjettet. Finstad mener bemanningskrisen har nådd Helse Nord først, men tror den kommer til resten av landet etter hvert.

– Det trengs andre nasjonale grep også. For eksempel må vi utdanne mer generelle leger med generell kompetanse. Ikke bare spesialisering.

Han mener det er avgjørende at Helse Nord bruker pengene fra statsbudsjettet riktig og at tiltakene fungerer.

­– Nå kan Helse Nord vise resten av landet hvordan det skal gjøres, om det gjøres riktig, sier Finstad.

[ Politiker og leger hardt ut mot Helse Nords arbeid: – Vi føler oss urettferdig rammet ]

Mener det handler om mer enn helse

Forbundsleder i Norsk Sykepleier Forbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen, er enig med Finstad. Hun mener at det handler om å ha tiltak som gjør at for eksempel sykepleiere blir værende i distriktet. Hun viser til en rapport fra Nasjonalt Senter For Distriktsmedisin, hvor det står at sikring av sykepleiere i distrikt krever målrettet, systematisk og regelmessig arbeid på alle nivåer, samt nødvendig finansiering og rammeverk.

– Det handler om mer enn helse, sier hun.

Larsen mener at statsbudsjettet ikke er nok, men at det gir en mulighet til å stabilisere bemanningen i området.

­– Det er jo et varig tilskudd, og det er viktig, forteller hun.

Hun tror ikke det nye statsbudsjettet ene og alene kommer til å løse rekrutteringsproblemet.

– Men det er en start, sier forbundslederen.

[ Regjeringen fikk kjeft for forslaget som rammer pensjonerte sykepleiere som vil jobbe. Nå er et nytt forslag på bordet. ]

Stort handlingsrom

Selv om Larsen mener midlene fra statsbudsjettet ikke er nok, kan Skjalg Fjellheim, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt ved Helse Nord, fortelle at midlene er et kjærkomment bidrag til å bevege seg i riktig retning.

Han forteller at de står i en situasjon der tjenestene både lokalt og på de store sykehusene, som i Tromsø og Bodø, er i ferd med å kollapse på grunn av mangel på personell. Fjellheim forteller at en altfor stor del av driften er avhengig av overtid og kostbar innleie av personell fra bemanningsbyrå.

– Det er naturlig og nærliggende å se for seg at vi kan bruke pengene til å ansette flere i faste stillinger, spesielt sykepleiere, leger og andre nøkkelpersonell.

Fjellheim sier at de likevel må bruke tid på å se på hvordan midlene skal brukes på best mulig måte.

– Det blir ikke nødvendigvis mer helsepersonell selv om det er mer penger, sier han.

­– Ordføreren i Vestvågøy mener det trengs andre nasjonale grep også, som for eksempel å utdanne flere generelle leger. Hva tenker du om det?

– Nå har regjeringen nylig fylt på med 45 nye plasser for legestudenter ved Universitetet i Tromsø, noe som i utgangspunktet er et solid tiltak for Nord-Norge. Men det hadde vært mange tiltak som kunne vært interessante å se nærmere på, som for eksempel nedskriving av gjeld for sykepleiere dersom de tar utdanning og jobber der bemanningskrisen er størst.

Han mener at tiltak der man sikrer spesialisthelsetjenesten i Nord har et ikke ubetydelig handlingsrom.

­– Men det kommer til å koste mye penger samtidig som tjenesten må organiseres og bemannes på en annen måte som sikrer likeverdige tjenester, sier Fjellheim.

[ Valget i nord: – Det bør riste i grunnvollene til de som er opptatt av at Ap skal vinne valg ]

[ Sterke reaksjoner på Stortinget om kutt i sykepleier-lønn ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen