Dette bør du vite om korona, influensa og vaksinering i vinter

Dette er blant spørsmålene flere nok stiller seg akkurat nå.

Folkehelseinstituttet (FHI) venter at influensa- og koronatilfeller vil øke utover vinteren. Antallet nye innleggelser med bekreftet covid-19 har økt gjennom flere uker. Sesongens influensautbrudd er ennå ikke i gang, men FHI tror at det kanskje kommer rundt juletider i år, skriver NTB.

Forekomsten er fortsatt på et lavt nivå, men den har også vært økende over flere uker, opplyste FHI i sin siste ukesrapport.

I forbindelse med tida som står foran oss nå, har Dagsavisen stilt FHI en rekke spørsmål om korona, influensa og vaksinering.

Koronavarianter og immunitet

Hva kan dere si om koronavarianten som dominerer nå?

– Den koronavarianten som dominerer nå (EG. 5.1), har vi hatt i omløp i Norge i flere måneder, og den har vært dominerende i Norge siden august. Det er likevel først nå – gjennom høst og vinter – at forholdene er optimale for at smitten med denne varianten kan øke, og at den nå forårsaker en ny smittebølge, skriver avdelingsdirektør Are Stuwitz Berg i Folkehelseinstituttet til Dagsavisen.

Hvilke koronavarianter, som ennå ikke har kommet til Norge, følger helsemyndighetene særlig med på nå. Og hva kan dere eventuelt si om dem?

– Den varianten som vi i Norge og flere andre land følger spesielt med på nå er en variant som er svært endret fra andre varianter vi har i omløp. Dette er BA. 2.86-variantene som vi allerede har fått til landet og som nå øker i forekomst. I oktober lå denne varianten på rundt 4 prosent prevalens i Norge, men vi ser blant annet i avløpsvannovervåkingen at forekomsten nå er høyere og økende og mer på nivå med land som Danmark og Frankrike.

– Varianten gir ikke mer alvorlig sykdom enn andre nåtidige varianter, og har ellers også samme symptombilde. Andre varianter har tidligere også økt i forekomst over noe tid uten å ha tatt over dominans. Det er ennå uklart hvordan denne varianten vil utfolde seg i Norge.

– Det er ingen andre varianter som ikke allerede er i Norge, som vi følger spesielt med på.

For mange begynner det å bli en stund siden de tok den siste dosen med koronavaksine? Hvor beskyttet er man hvis det er gått ett til to år?

– Personer som ikke tilhører risikogruppene og som har fått to eller tre doser, og i tillegg har hatt korona, er godt beskyttet mot alvorlig sykdom som krever sykehusinnleggelse, men de vil kunne bli smittet og få symptomer.

For å følge opp: Hva skjer med immuniteten vår over tid hvis det går år siden sist vaksinedose, og vi ikke «jevnlig» blir smittet med korona?

– Beskyttelse mot korona får vi, enkelt sagt, fra to ulike deler av immunforsvaret: B-celler som lager antistoffer og T-celler som blant annet kan drepe virusinfiserte celler. Når vi vaksineres eller utsettes for smitte/sykdom vil det dannes B- og T-celler som kjenner igjen viruset. Noen av disse cellene blir såkalte hukommelsesceller som har lang levetid. Når vi så utsettes for viruset på nytt vil hukommelsescellene bidra til at det raskt dannes flere B- og T-celler som kjenner igjen viruset.

– Antistoffene gjenkjenner deler av viruset som i større grad endres når viruset kommer i nye varianter. Antistoffene vil derfor ikke være så virksomme når man utsettes for en ny virusvariant. I tillegg faller antistoffnivåene i kroppen i løpet av relativt kort tid. Det er derfor vi kan bli smittet på nytt.

– T-cellenes evne til å gjenkjenne viruset er ikke påvirket av virusmutasjoner i samme grad. Disse immuncellene bidrar til at virusinfeksjonen i kroppen kontrolleres gjennom å drepe celler som er infisert og dette er trolig det viktigste forsvaret mot alvorlig sykdom.

Koronavaksine

Hvor syk kan man bli om man ikke tilhører en risikogruppe?

– Hvor syk man blir er nok individuelt og vil avhenge av blant annet hvor lenge det er siden sist man hadde korona. Mange vil nok føle seg syke, og holde sengen noen dager.

Hva kan dere si om koronavaksinen som tilbys nå?

– Vaksinen som tilbys nå, er oppdatert slik at den skal dekke de omikronvariantene som sirkulerer. Denne vaksinen vil gi antistoffer som kan nøytralisere viruset, i tillegg til at den også gir styrket T-cellebeskyttelse. Dersom det kommer virusvarianter som er vesentlig forskjellig fra omikronvariantene vil den oppdaterte vaksinen ikke ha veldig god effekt mot å bli smittet, men den vil likevel gi god effekt mot alvorlig sykdom.

Hvordan går jeg fram for å få vaksine?

– Det er kommunen du bor i som har ansvar for koronavaksinasjon. Ta kontakt med din kommune eller gå inn på kommunens nettsider.

Hvem bør ta koronavaksine?

– Personer som er 65 år og eldre, samt personer mellom 18 og 64 år som har risiko for alvorlig koronasykdom og da særlig personer med svekket immunforsvar.

Hvor lang tid tar det før høstens koronavaksine gir effekt, hvor godt beskytter den og hvor lenge?

– Immunresponsen på vaksinen kommer raskt og vil trolig ha effekt etter 14 dager, kanskje tidligere. Varigheten av beskyttelse mot alvorlig sykdom vil trolig vare i minst ett år hos personer med et normalt immunforsvar.

Er det nødvendig å teste seg for korona hvis man føler seg dårlig?

– Nei, men vi anbefaler at man holder seg hjemme ved nyoppstått luftveissymptomer.

Hva skjer om man tar koronavaksinen samtidig som man har fått korona?

– Man bør ikke vaksinere seg dersom man har akutt feber. Det gjelder uansett om feberen er forårsaket av koronavirusinfeksjon eller andre mikrober. Dersom man nettopp har hatt koronasykdom er det ikke farlig å vaksinere seg, men responsen på vaksinen kan bli svakere enn om man venter med vaksinasjon i cirka 3 måneder.

Influensa

Hva kan dere si om årets influensavirus?

– Det er ser ut til at det er influensa A-virus også i år som vil gi årets influensautbrudd. Det er ennå noe uklart om det vil være influensa A H1N1 som forrige vinter, eller influensa A H3N2. Sannsynligheten er nok stor for at begge virus vil spille en rolle denne sesongen, men at det kanskje er H3N2 som ender opp som dominerende. Vi har hatt spredning med H3N2 også etter pandemien, men ikke en sterk dominerende sesong ennå. H3N2-dominerende sesonger kan spesielt være utfordrende for de eldste.

Hvor smittsomt er årets influensavirus?

– Hvor smittsomt et influensavirus er avhenger noe av virusets egenskaper, men også av immuniteten i befolkningen fra før. Vi er ikke helt tilbake til normalen etter pandemien og har ennå ikke hatt «rene» influensa B-Victoria eller A H3N2-sesonger. Det er derfor en del «immunitetsgjeld» i populasjonen, det vil si at disse virusene vil kunne spre seg lettere blant folk enn for eksempel det influensaviruset som dominerte i fjor, H1N1.

– Det er ingenting ved influensavirusene i seg selv som skulle tilsi at de har mer smittsomme egenskaper enn virus vi har hatt tidligere. På generelt grunnlag pleier man å si at sesonginfluensaviruset har et R-tall på cirka 1,3, tilnærmet det samme som for SARS-CoV-2 viruset nå.

Har man noe beskyttelse hvis man tok influensavaksinen i fjor?

– Beskyttelse fra vaksinen avtar dessverre over tid og i mellomtiden endrer også virusene seg noe siden sist du tok vaksinen. Man skal nok ikke belage se på at forårets vaksinasjon vil beskytte, spesielt ikke om man er eldre eller har lavere motstandsdyktighet mot infeksjoner generelt. Og det er jo nettopp denne gruppen man ønsker å beskytte med vaksinen, og ikke alle friske med godt immunitetsapparat.

Hvor godt beskytter årets influensavaksine mot smitte og sykdom?

– Det er det for tidlig å si noe om ennå, men oppsummeringer som er gjort over mange år og influensastudier har vist en gjennomsnittlig effekt mot sykdom på 60 prosent. Det vil si at 6 av 10 av de som vaksineres ikke blir syke om de blir utsatt for influensasmitte. Hvor god vaksinen er til å forhindre smitte er det ikke gjort oppsummeringer på, men man kan anta at vaksinen også virker mot smitte siden den virker mot symptomgivende sykdom. Hvor stor denne effekten er vet vi ikke.

Effekten av influensavaksinen vil variere fra person til person.

—  Are Stuwitz Berg, FHI

Har dere estimater på hvor mange som kommer til å bli alvorlig syke og hvor mange som kommer til å dø av influensa denne sesongen?

– Vi har ikke estimater for kommende sesong, men gjennomsnittlig har vi i Norge omtrent 5000 innleggelser med influensa per sesong, hvorav omtrent 500 blant barn 0–17 år. Innleggelser er vanligere blant små barn under 4 år enn blant eldre barn. I tillegg er det omtrent 250 intensivinnleggelser per sesong.

– Vi har eldre estimater fra Norge som angir at omtrent 900 dør per år som et resultat av influensa. Disse beregningene er basert på overdødelighet i løpet av influensasesongen og vil inkludere også personer som dør av følgetilstander av influensasykdom, ikke bare viruset i seg selv.

Hvordan hadde estimatene sett ut hvis samtlige nordmenn hadde tatt influensavaksine?

– Det vet vi ikke sikkert, men de ville ha vært lavere enn de er i dag. Effekten av influensavaksinen vil variere fra person til person og de som er aller mest utsatt for alvorlig influensa har ofte dårligere effekt av vaksinen. Samtidig vil forekomsten av influensa bli noe lavere om alle er vaksinert og vil dermed påvirke smittetrykket noe.

– Vaksinering med influensavaksine vil ikke gi flokkbeskyttelse på befolkningsnivå siden den ikke har høy nok effekt til det.

[ «Giske vil gjøre Støre til en parentes i partiets historie» ]

Viktig å huske på ved vaksinering

Hva skjer om man tar influensavaksinen samtidig som man har fått influensa?

– Man bør ikke vaksinere seg om man har en akutt infeksjon med feber. Dersom du allerede har influensa vil ikke vaksinen hjelpe deg mot den infeksjonen. Den vil imidlertid kunne gi beskyttelse mot de andre virustypene som er i vaksinen, og risikoen for å få influensa igjen senere i sesongen blir dermed mindre.

Hvem bør ta influensavaksine?

– Personer som er 65 år og eldre, samt personer mellom 6 måneder og 64 år som har risiko for alvorlig influensasykdom. I tillegg bør ansatte i helsetjenesten med pasientnær kontakt ta vaksine for å beskytte seg selv og pasientene, de som bor sammen med eller er tilsvarende nære immunsupprimerte bør også ta vaksine.

Les mer om hvem som bør vaksinere seg her.

Er det trygt å ta koronavaksinen og influensavaksinen samtidig eller bør det gå litt tid imellom?

– Disse vaksinene kan tas samtidig. Unntaket er forsterket influensavaksine (Fluad Tetra) som ikke bør gis samtidig med koronavaksine til svært svekkede pasienter. Dette er en føre var-anbefaling da Fluad Tetra kan ha noe mer uttalte bivirkninger enn den vanlige influensavaksinen. Samvaksinering med disse to vil kunne være en ekstra belastning for allerede svekkede pasienter.

Er det noen som ikke bør ta influensavaksine og/eller koronavaksine?

– De som ikke kan ta influensavaksine:

• Alvorlig reaksjon på tidligere dose av samme vaksine.
• Alvorlige straksallergiske reaksjoner mot egg – vaksinering bør foregå under utvidet overvåking og beredskap for anafylaktisk reaksjon.
• Kjent allergi mot andre innholdsstoffer i vaksinen.
• Alder under 6 måneder, fordi sikkerhet og effekt av vaksinen hos så små barn ikke er undersøkt.
• Akutt infeksjon med feber over 38 °C.

– De som ikke kan ta koronavaksine:

• Alvorlig straksallergisk reaksjon på tidligere doser av samme vaksine.
• Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinen.
• Akutt infeksjonssykdom med feber over 38 °C.
• Dersom man har hatt noen typer bivirkninger etter tidligere doser med koronavaksine bør videre vaksinering vurderes av lege eller unngås. Se egen omtale i Vaksinasjonsveileder for helsepersonell.

Hvordan skiller symptomer på influensa seg fra symptomer på korona?

– Det er ikke mulig for den enkelte å avgjøre om man har influensa eller korona basert på symptomer alene., da disse kan være ganske like.

Hvor farlig er det å få korona og influensa samtidig?

– Det vil variere fra person til person, men generelt vil nok en dobbeltinfeksjon gjøre deg sykere enn om du hadde fått virusene hver for seg.

Hvor stor andel av de dere mener bør ta koronavaksine og/eller influensavaksine i høst, har tatt den per i dag?

– Her må vi henvise til ukerapporten vår for oppdatert oversikt.

Les mer om korona her

Les mer om influensa her

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ Sigrid Bonde Tusvik: Sykepleierne har lov til å være forbanna ]

[ Disse politikerne tjener hundretusener på toppen av millionlønninger ]