Vill jakt på E6 – politiet klarte ikke å holde følge selv i over 200 km/t

Det hele endte i en vill politijakt på nesten to mil gjennom deler av Sarpsborg sentrum og langs E6.

Det var natt til søndag 11. juni at en politipatrulje oppdaget en mann kjørende på en motorsykkel som forsøkte å unndra seg kontroll.

Mannen i 20-årene fra Østfold kjørte blant annet på rødt lys og på feil side i en rundkjøring, mens politiet forsøkte å holde følge bak, med blålysene på.

Da saken kom opp i Søndre Østfold tingrett tidligere denne måneden, forklarte en av politibetjentene at de på et tidspunkt kjørte i 125 km/t i en 50-sone gjennom Sarpsborg sentrum. Likevel hadde de problemer med å ta igjen motorsyklisten.

På E6 økte hastigheten ytterligere.

Kjørte for fort til å bli målt

Der forklarte samme politibetjent at de ikke hadde sjans til å følge etter mannen. Selv om de kjørte i 215 km/t, økte motorsyklisten hastigheten og dro fra dem.

Han ble nesten helt bort fra dem, noe som gjorde at de ikke klarte å foreta en hastighetsmåling.

Motorsykkelen som mannen førte var av typen Yamaha YZF-R1, en såkalt supersportsmodell som er designet for å brukes i konkurransekjøring. Det er ikke spesifisert i dommen hvilken årsmodell mannen kjørte, men nyere modeller av denne typen er kjent for å ha en toppfart på nærmere 300 km/t.

Under politijakten var det tørr og bar veibane, og det var ikke mange andre biler på veiene. Politiet endte opp med å pågripe mannen til slutt, men klarte altså ikke å måle mannens hastighet. Derfor måtte de ty til andre metoder for å bevise i retten hvor fort mannen kjørte.

[ Mann skal ha truet med å bombe politistasjon ]

Brukte nedlagt flyplass

Måten de løste dette på var å ta utgangspunkt i hvor fort de selv kjørte.

Fire dager etter politijakten gjennomførte de en rekonstruksjon et par mil unna, på Rygge flystasjon. Flystripa driftes i dag av Forsvaret, men ble tidligere brukt til sivil trafikk før nedleggelsen av Moss lufthavn Rygge.

Der kjørte betjenten samme politibil på flystripa i samme hastighet som speedometeret deres viste under politijakten, mens en kollega målte hastigheten.

Bilen ble under denne øvelsen målt til å ha en reell hastighet på 209 km/t når speedometeret viste 215 km/t. Det er denne hastigheten som tingretten la til grunn ved utmåling av straff, minus et sikkerhetsfradrag på 5 km/t i henhold til instruks om bruk av speedometermåling.

Det betyr at selv om motorsyklisten kjørte klart fortere enn dette under politijakten, så var dette den høyeste hastigheten som kunne bevises med sikkerhet i retten.

[ Her viser mannen fingeren til fotoboksen i 189 km/t ]

Manglet førerkort, forsikring og skilter

Den påfølgende mandagen ble mannen for øvrig observert kjørende med samme motorsykkel nok en gang. Det til tross for at han hadde blitt fratatt førerkortet etter helgens ville ferd. Politibetjenten som observerte mannen, reagerte på at motorsykkelen manglet skilter.

Mannen forklarte i retten at han kun kjørte på en parkeringsplass for å sjekke om det lakk olje fra kjøretøyet, men politibetjenten observerte mannen kjørende på en riksvei fram til parkeringsplassen.

Mannen forklarte også at han nettopp hadde kjøpt motorsykkelen og ville ta den på en testtur den helgen. Det til tross for at han manglet førerkort for denne typen motorvogn. Dessuten var skiltet på motorsykkelen ødelagt og kjøretøyet var heller ikke forsikret. Dette var grunnen han oppga for at han ikke stanset for politiet. Han fryktet nemlig at han ville miste førerkortet hvis han ble tatt.

Det ble uansett utfallet.

[ – Dette er Norges verste fengsel å være innsatt i ]

Tatt for råkjøring tidligere også

Tingretten mente mannen i 20-årene utsatte både seg selv og andre for fare under politijakten. De mente det også var skjerpende at mannen tidligere var dømt for lignende straffbare forhold. Han hadde nemlig mottatt flere forelegg for fartsoverskridelser, senest i mars.

Mannen fikk en viss strafferabatt for å ha tilstått de fleste forholdene.

Til slutt kom retten fast til at straffen burde fastsettes til en såkalt deldom. Det betyr at deler av fengselsstraffen ble gjort betinget.

Hensikten er å få mannen til å avstå fra å begå nye lovbrudd etter løslatelse, ettersom han risikerer å sone resten av fengselsstraffen hvis han begår nye straffbare forhold i løpet av de neste to årene.

Mannen ble dømt til 60 dagers fengsel, hvorav halvparten av straffen ble gjort betinget.

[ Brannmenn slår alarm om manglende trening: Frykter de ikke vil klare å redde folk ut av et brennende fly  ]

[ Norsk Tollerforbund er skuffet over «smuler» i statsbudsjettet: – Vi er nå på et bristepunkt ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen