I elleve år har Fellesorganisasjonen (FO) vært ledet av Mimmi Kvisvik, men etter helgens landsmøte kaster hun inn håndkleet og går av som leder.
– Kjenner du deg klar for å gå av?
– Denne typen rolle blir en så stor del av identiteten din, og tar så mye av tiden din, at jeg forstår nok ikke at det er ferdig før jeg står der og det er et faktum. Jeg skjønner det nok først på mandag når landsmøtet er ferdig, sier Kvisvik til Dagsavisen.
Som leder av organisasjonen har Kvisvik representert de svakeste i samfunnet, og spilt en sentral rolle i norsk sosialpolitikk. For flere har hun vært en tydelig stemme for å bedre vilkårene til de som har minst eller har det vanskelig i landet.
– Det er jo rart å gå av i forbindelse med et landsmøte, som ofte skaper løft og energi. Det å gå av på topp kan være frustrerende. Men jeg har tatt stilling til dette for lenge siden, og når spørsmålet kom om jeg skal fortsette i stillingen og suse inn i pensjonsalder, eller om jeg skal slutte når leken er god, gikk jeg for det siste, sier Kvisvik til Dagsavisen.
Ønsker ny sosialminister
Den pågående utviklingen med økende fattigdom og forskjeller har ført til konkrete tiltak fra FO.
– Vi har kjempet i alle år for å holde sosialpolitikken høyt på agendaen. Det er ikke alltid vi har fått like god forståelse for viktigheten av god sosialpolitikk, men kombinasjonen av pandemien og dyrtid viser at det er en grunnleggende del av velferdsstaten, sier Kvisvik.
Under landsmøtet til fellesorganisasjonen, som foregår 15.–19. november, skal organisasjonen lansere en ny handlingsplan med ti konkrete løft for en sterkere velferdsstat. Blant disse løftene er forslaget om å gjeninnføre en sosialminister i regjeringen.
– Boligbygging, tannhelse, trygdeordninger og inkludering av personer med utviklingshemming er en del av sosialpolitikken, men er fordelt på fem forskjellige departementer. Hvordan kan vi forvente at en regjering skal ha en helhetlig sosialpolitikk når ingen sitter med et helhetlig, overordna ansvar? Norge trenger en sosialminister for å få gjennomført helhetlig sosialpolitikk.
[ Her får mange fattige barnefamilier julegave-ønskene innfridd ]
Handler om mer enn en sosialminister
Sist Norge hadde en sosialminister var i 2004, etter det har stillingen vært slått sammen med ministerposten som arbeidsminister. Ingjerd Schou (H) var sosialminister i Norge fra 2001 til 2004. Selv mener hun det viktigste ved en god sosialpolitikk er helheten.
– Det å hjelpe folk tilbake i arbeid, ha tett kontakt med næringslivet og utarbeide fungerende handlingsplaner handler om mye mer enn bare en sosialminister og organiseringen i en regjering, det handler om at man har en bredde på området, sier Schou.
Den tidligere ministeren mener likevel man fikk oppnådd mye ved å samle mange ulike områder innenfor sosialpolitikken innunder én minister.
– Vi fikk blant annet satt fattigdom og barnefattigdom på dagsorden, og lagde gode handlingsplaner og tiltaksplaner som favnet bredt. Vi samlet også trygdeetaten, arbeidsetaten og sosialetaten på samme sted, som endte opp med å bli forløperen til NAV, forteller Schou.
Hun så likevel at det var lite man fikk gjort uten bidrag fra flere andre departementer og organer.
– Man kunne igangsette politikken, men selv om vi hadde sosialminister fikk vi ikke på plass fullverdig politikk uten å involvere mange andre som blant annet helsedepartementet, finansdepartementet.
[ Frykter konsekvensene av halvert pott til psykisk helse-tilbud i skolen ]
Trenger en snuoperasjon
– FO vet hva de snakker om, og har erfaring med hva som nytter, jeg støtter deres initiativ om å løfte sosialpolitikken med en egen sosialminister, sier Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) til Dagsavisen.
Meltveit Kleppa (SP) var sosialminister i Bondeviks regjering fra 1997 til 2000. Hun ser på økningen av antall fattige og innbyggere som sliter med dårlig økonomi som urovekkende.
– Det trengs en snuoperasjon. Da må vi få på plass en arbeidslinje som inkluderer enda flere, men vi må også ha et sosialt sikkerhetsnett som fungerer langt bedre enn i dag. Det er ikke alle som kan arbeide. Trygdeytelser, kommunal sosialhjelp og bostøtte må ses i sammenheng, sier hun.
FO og Kvisvik ser også med stor bekymring på utviklingen de siste årene.
– Det går ikke i riktig retning, vi har altfor mange som står utenfor i samfunnet. Men jeg tror at hvis man klarer å kombinere solid, forebyggende innsats, god fordelingspolitikk, solide velferdstjenester, og har et godt nok sikkerhetsnett kan vi snu denne trenden, understreker Kvisvik.
[ Rødt-politiker: Gir 5.000 kroner av millionlønna til Fattighuset ]
Kan ikke være en symbolstilling
– Det er viktig at en sosialminister ikke er en symbolstilling, men har et tydelig budsjettansvar, tyngde i regjeringen og myndighet til å ta ordentlige grep, sier Tove Strand.
Strand var sosialminister i Brundtlands regjering fra 1986 til 1989. Hun ser også et stort behov for at man tar grep for å motarbeide de forskjellene i samfunnet som man ser nå.
– Jeg synes det er utrolig ille at fattigdommen øker, samtidig som de rike blir rikere, sier hun.
At en potensiell minister har en stor nok portefølje og at helse- og velferdspolitikken ses i sammenheng med den økonomiske politikken understreker Strand som en viktig forutsetning for vellykket sosialpolitikk. Ifølge Strand trenger likevel ikke løsningen på problemet å være en ny ministerstilling, men kan like gjerne handle om prioriteringer.
– Det å sikre et samfunn hvor vi ikke har barn som vokser opp i fattigdom, at man skal kunne leve verdige liv og at vi har en fungerende velferdsstat handler om prioriteringer. Da vi satt i regjering hadde vi et statsbudsjett som var preget av en dårlig økonomi, men fordi vi hadde samlede prioriteringer satte vi av betydelige ressurser til sosialpolitikk fordi vi mente det var viktig, forteller Strand.
– At vi nå har en regjering som mener de har råd til å bruke 400 millioner på kommunesammenslåing, samtidig som man ser økende køer til fattighuset, og unge som ikke har mulighet til å delta på fritidsaktiviteter fordi foreldrene ikke har råd sier noe om dagens prioriteringer, avslutter Strand.
[ Fattighuset: – Vet ikke når vi får nok mat til alle ]
Opp til regjeringen
– Det viktigste er å forebygge. Forebygging er å investere i at flest mulig får brukt ressursene sine, opplever mestring og deltar i arbeids- og samfunnsliv på sine egne premisser. Den viktigste forebyggingen er i barn og unge. Vi må snakka mer om hvordan forebygging er en investering som sparer samfunnet for store kostnader, heller enn at det kun er en utgift, sier Kvisvik.
Handlingsplanen bunner i FOs prosjekt om å stake ut en ny kurs for sosialpolitikken som et helhetlig område, og bygger på arbeidshverdagen til FOs egne medlemmer.
– Dyrtida har vist fram hull i velferdsstaten vår som vi ikke kan godta. FO mener tiden har kommet for å gjennomføre flere store og viktige velferdsreformer.
Nå ønsker organisasjonen at politikerne skal benytte seg av handlingsplanen for å sikre at man kan snu trenden man har sett de siste årene.
– Dette kompasset med 10 konkrete løft for å bygge velferdsstaten sterkere, ligger klar hvis regjeringen og Jonas Gahr Støre bestemmer seg for at Norge igjen skal få en sosialminister, avslutter Kvisvik.
---
Dette er Fellesorganisasjonen (FO)
FO er Norges største fagforening for sosialarbeidere.
Over 35 000 barnevernspedagoger, sosionomer, vernepleiere og velferdsvitere er med i fagforeningen.
Over 80 prosent av FOs medlemmer er kvinner.
FO er et av de største medlemsforbundene i Landsorganisasjonen (LO).
Landsmøtet arrangeres hvert 4. år og er det øverste politiske organet i FO.
Kilde: Fellesorganisasjonens nettsider.
---
[ Oslo-politikere: Tjener ikke for mye ]
[ Ingen fattigdomspakke i budsjettet: – Det er Norges Bank som kjører norsk økonomi altfor hardt ]
