Rystende TV-bilder fra Danmark forteller også en hel del om virkeligheten ved botilbud for utviklingshemmede i Norge, ifølge Tvedt. Omsorgssvikt og overgrep, mangel på konsekvenser og årsakene bak er en eneste stor systemsvikt, som politikerne må ta ansvar for, mener lederen i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU).
– Det største sviket her er stillhet. Som regel skjules stillheten bak økonomi. Det er jo ingen politikere som har noe imot de som har en utviklingshemming. «Alle er for», det er trist og leit, men ingen griper tak i problemet, sier Tom Tvedt til Dagsavisen.
Med skjult kamera og mikrofon har dansk TV2 avslørt hvordan mennesker med utviklingshemming og multifunksjonshemming blir utsatt for ulovlig tvang, krenkelser og omsorgssvikt. I to episoder av programmet Operation X, som har fått undertittelen «Nødråb i natten», følger vi ansatte og beboere på to boliger for mennesker med utviklingshemming.
Programmet avdekker blant annet inkompetente og uerfarne ansatte, en 19-årig beboer som nektes drikke og bleieskift samt rop om tilsynsbehov han ikke får besvart. En annen beboer begår selvskading som følge av understimulering, men blir ignorert.
I løpet av den drøye timen de to episodene varer, dokumenteres «omsorgssvikt på et ekstremt plan», som fagpersoner som får se klippene fra boligene beskriver det.
[ Selvmordsforebygging: – Det tar lang tid å endre normen i et samfunn ]
Har flere enn 600 saker i året
«Når utviklingshemmede i Danmark blir utsatt for omsorgssvikt i offentlig regi, er det grunn til å tro at også sårbare innbyggere i Norge opplever det samme», skriver journalist og kommentator i Agenda Magasin, Helle Cecilie Palmer i en kommentar i Dagsavisen.
Det har vært avdekket tilfeller av omsorgssvikt også her hjemme. I oktober kunne Bergensavisen fortelle og vise video om en ungdom med autisme og uten språk, som ble sprayet vann på med en sprayflaske av miljøarbeideren.
(...) våre jurister håndterer hele skalaen av problemstillingen. Fra eldre som blir tvangsflyttet uten at det er medisinsk grunn til det – til skålding i badekar, vold, trusler og seksuelle overgrep.
— Tom Tvedt, leder av Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU)
Tilfellene av slik omsorgssvikt er mange flere, bekrefter forbundsleder Tom Tvedt i NFU til Dagsavisen. Han reagerer sterkt på det vi får se i filmene både fra danske TV2 og BA, og betegner innholdet som «sjokkerende, men dessverre ikke overraskende».
– Jeg er forskrekket over det vi ser i disse filmene, men det er realiteten og jeg er redd for fremtiden og utviklingen for vår gruppe, sier Tvedt, og forteller videre:
– Vi i NFU sitter på mange eksempler selv, hvor behandlingen av mennesker ikke likner noen ting. Vi behandler 600-700 saker i året, hvor våre jurister håndterer hele skalaen av problemstillingen. Fra eldre som blir tvangsflyttet uten at det er medisinsk grunn til det – til skålding i badekar, vold, trusler og seksuelle overgrep. Jeg tipper at anslaget av de som ikke får hjelp er mye større, sier Tvedt.
Det begrunner han med kjennskap til at verger og pårørende er redde for å varsle.
– Mange verger og pårørende tør ikke å varsle inn omsorgssvikt fordi brukerne skal fortsette å bo der. 85 prosent av disse brukerne, våre medlemmer, bor i kommunal bolig som de leier av kommunen, slik at brukere og pårørende har et avhengighetsforhold til dem de skal varsle mot, poengterer han.
[ Barna som ga navn til grøntområdet «Idioten» (+) ]
Krever at gammel reform evalueres
NFU arbeider i disse dager for systemendring og for at ansvarsreformen fra 90-tallet skal bli skikkelig evaluert. Reformen var ment å gi brukerne mulighet til å velge bolig selv, flytte dem ut fra sentralinstitusjoner og gi dem egnede botilbud på sine egne hjemsteder.
– Ansvarsreformen fungerte i starten. Dessverre er tendensen at vi i det stille er på vei tilbake til institusjoner. Mens målet var fire boenheter sammen den gang, har det i dag økt til cirka ti. Vi ser et samfunn som går motsatt vei av det politikerne har sagt. Tanken med å samle flere på ett sted er jo gjerne det «at man da også samler den høyeste fagkompetansen og at flere får tilgang på den». Men til slutt handler det jo egentlig om antall hender, som i eldreomsorgen, mener forbundsleder Tvedt.
– Derfor jobber vi nå for å få en beklagelse til alle dem som før reformen ble stuet vekk. Vi har også høyt på agendaen at reformen må evalueres nå: Hva var intensjonen, hva har skjedd og hvor er vi på vei? Dette mener vi må bli en sak for Stortinget, slår Tvedt fast.
Tjenestevei å varsle er fra bruker eller verge til ansatte eller ledelse ved botilbudet, videre til etatsnivå og så til kommunestyre og statsforvalter (tidligere fylkesmann). Men veldig få av sakene får faktiske konsekvenser når de har havnet på bordet hos statsforvalterne, mener interesseorganisasjonens leder.
– Tilsynsretten med kommunene ligger hos statsforvalteren, som etter vår opplevelse fører tilsyn stort sett som følge av at noe har skjedd. Da har gjerne vi vært med på å påvise sakene først. Statsforvalteren kan gi pålegg, men det skjer sjeldent. I stedet gis det som regel anbefaling, erfarer Tvedt.
[ Frykter konsekvensene av halvert pott til psykisk helse-tilbud i skolen ]
– Systemet absorberer sakene
NFUs budskap nummer én til politikerne er handling.
– Mye er påvist i rapporter fra statsforvalterne, hvor det også er påpekt gang på gang at tjenester som disse brukerne skal ha ikke er oppfylt etter loven eller er mangelfulle. Vi må få handling på disse rapportene. Omsorgssvikten og overgrepene får jo ingen konsekvenser. Og vi mener det stopper helt oppe på politisk nivå. Det er mye velvilje blant partier og politikere, men realiteten er at vi er på feil vei, sier Tvedt, og begrunner tildelingen av ansvar:
– Statsforvalteren rapporterer til departementet, som igjen rapporterer til Stortinget. Derfor kan vi si at sakene stopper på et politisk nivå og helt på toppen av systemet. I dag kuttes det dessverre i ressurser, som resulterer i blant annet bruk av tvang, makt og misbruk. Systemet absorberer sakene, advarer Tvedt.
Han skriver for øyeblikket på en kronikk, som han håper vil bryte den stillheten som han betegner som det største sviket mot funksjonshemmede.
– Den handler om; «hvorfor bryr ingen seg». Og da med friskt i minnet, saker som tenåringen i Bergen eller han som lå 40 døgn i reimer i Fredrikstad (ekstern lenke). I Norge! Hvorfor skjer det? Og hvorfor får det ingen oppmerksomhet?, slutter Tvedt.
