Helse Nords beslutning om å ta ned sykehuskapasiteten kraftig i Lofoten og på Helgelandskysten har fått sterke reaksjoner. Nå melder Sykepleierforbundet om kode rød for helse- og omsorgstjenesten i Norge.
Dagsavisen har tidligere skrevet om hvordan både leger og politikere har gått hardt ut mot Helse Nords arbeid med situasjonen. Begrunnelsen for nedleggelsen har vært problemer med rekruttering i områdene.
– Helse Nord står overfor utfordringer som ikke kan løses uten at Stortinget legger bort partipolitiske ideologier, sier forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF), Lill Sverresdatter Larsen.
NSFs varsler om at det som skjer i Helse Nord er et signal om at det er i ferd med å gå galt for helse- og omsorgstjenesten i Norge. De oppfordrer nå flere politikere til å komme på banen.
– Vi har meldt kode rød. Dette er en så viktig sak for landets bosettingsmønster, beredskap og pasientsikkerhet at både storting og regjering er nødt til å ta eierskap til prosessen, sier Lill Sverresdatter Larsen.
Kan få konsekvenser for befolkningen
Landsmøtet til NSF krever nå at politikerne samler seg og sørger for en politikk som kan sikre helsetjenester over hele landet. De frykter konsekvensene nedleggelsen kan få både for ansatt helsepersonell, men også for pasientene og befolkningen i området som mister en stor del av helsetilbudet.
– Regjeringen er nødt til å ta eierskap til prosessen. Det krever politisk satsing, reell prioritet i form av penger, og en tverrfaglig tilnærming, fortsetter Larsen.
I en politisk resolusjon fra landsmøtet til NSF framkommer det at forbundet krever en satsing på både utdanning og rekruttering.
– Sykepleierutdanningen har i dag 900 tomme plasser. Det er ikke rekrutterende for yrket. 5500 sykepleierstillinger er ubesatt. Det er ikke rekrutterende for tjenestene, skriver NSF i resolusjonen.
De krever også målrettede tiltak som sørger for at flere sykepleiere forblir i helsetjenesten.
[ Flere organisasjoner går inn i sykehus-debatten ]
Kjerkol etterspurte tiltak
På oppdrag fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol fikk Helse Nord i oppgave å se på funksjonene sykehusene i Nord-Norge skal ha. Dette kom som følge av vanskelig økonomi. Foretaket Helse Nord har hittil i år opplevd et budsjettavvik på 252 millioner kroner, ifølge en rapport som ble lagt fram i september.
Resultatet var å ta ned sykehuskapasiteten kraftig, og flere sykehus og avdelinger ser ut til å kunne miste akuttfunksjoner og fødetilbud.
---
Tidslinje for prosessen i Helse Nord
14. november 2023: Arbeidsgruppenes anbefalinger, inkludert risiko- og sårbarhetsanalyse, leveres til koordineringsgruppen i Helse Nord RHF.
1. desember 2023: Utkast til den helhetlige planen for funksjons- og oppgavedeling, inkludert ROS-analyse, ferdigstilles.
4. til 12. desember: Drøfting og dialog.
20. desember 2023: Styret vedtar høringsutkast av den helhetlige planen med forslag til funksjons- og oppgavedeling i Helse Nord.
2. desember–1. mars: Den helhetlige planen sendes ut på en bred og åpen høring.
25. april 2024: Planen skal vedtas i styret i Helse Nord før den, om nødvendig, legges fram for eier Helse- og omsorgsdepartementet.
Kilde: Helse Nord sine nettsider.
---
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Sykepleiernes resolusjon stiller seg i rekken av aktører som tar til motmæle, blant annet har flere ordførere i Nord-Norge truet med boikott av prosessen til Helse Nord.
– De konsekvensene vi ser konturene av, kan være svært dramatiske for de ansatte og befolkningen i Nord-Norge, skriver LO, Akademikerne og Unio i et brev til helseministeren om situasjonen tidligere denne måneden.
Kjerkol har selv uttalt at hun ikke vil blande seg inn i saken før hun får det ferdige forslaget til Helse Nord i april, og mener det er Helse Nord som har ansvaret for prosessen fram til det.
[ Politiker og leger hardt ut mot Helse Nords arbeid: – Vi føler oss urettferdig rammet ]
