I oktober 1973 angrep Egypt og Syria Israel. Da USA gikk inn for å støtte Israel, svarte de arabiske OPEC-landene med å droppe oljeeksporten til USA og andre allierte av Israel. Konsekvensen var en nesten firedobling av oljeprisen til 12 dollar. Den såkalte oljekrisen var et faktum. Dette kom til å endevende norsk skipsfart ved at fraktratene sank dramatisk, mens skipsopplagene økte kraftig.
«I løpet av en periode på ti år ble den norske handelsflåten redusert med mer enn 80 prosent. Antallet rederier med norskregistrerte skip sank med mer enn to tredjedeler fra 1970 til 1987», skriver professor Stig Tenold i sin bok om skipsfartskrisen i Norge.
Rederienes iver etter å kutte kostnader, førte til at norske skip ble flagget om til utenlandske flagg. Slik kunne norske sjøfolk byttes ut mot billigere internasjonale sjøfolk.
I kjølvannet av dette kom den kontroversielle NIS-loven for bremse utflaggingen. I motsetning til Norsk ordinært skipsregister (NOR) ville NIS åpne for at norske skip kan drives med internasjonale vilkår, og med det utkonkurrere norsk sjøfolk.
[ SAS-fly på vei til Oslo måtte snu etter tekniske problemer ]
Ville bruke kjøttøksa på statsråden
NIS-loven ble stemt igjennom på Stortinget i 1987, og flagget ble tatt i bruk fra juni samme året. Jan Balstad, som ble handelsminister kort tid etter at loven ble innført, ble bedt om bord på Color Line for å orientere sjøfolkene om det nye norske flagget.
– Det ble arrangert et fellesmøte for alle om bord. På første benk satt en kokk, tydelig frustrert. Da jeg var ferdig rakk han opp hånden: «Jeg skal ta kjøttøksa på deg», forteller Balstad som i dag kan le av historien.
Balstad fikk forklart kokken at selv om det var regjeringen som la fram forslaget, så var det opprinnelige forslaget helt annerledes enn den loven som senere ble vedtatt av Stortinget, der de borgerlige partiene var i flertall.
[ E6 blir stengt i månedsvis etter skredet nord for Göteborg ]
Fremskrittspartiet var sterk pådriver
I Lagtinget 29. mai 1987 er Carl I. Hagen (Frp) protokollført på disse sitatene:
«Vi er meget glade for at Regjeringen omsider framsatte forslag om et norsk internasjonalt skipsregister, som Fremskrittspartiet etterlyste i spørretimen (Stortinget) relativt tidlig etter at tanken var fremsatt av skipsreder Erling Dekke Næss.»
Videre sier Hagen:
«Jeg vil få lov til å ta opp det forslag (regjeringens NIS-forslag) til ytterligere forbedringer i loven som er innlevert … Vi ønsker gjennom loven å sørge for at f. eks passasjerskip og frakteskip som går mellom norske og utenlandske havner automatisk kommer i det nye registeret, og vi ønsker at en endring slik at de som driver bl.a. supplyvirksomhet og annet i forbindelse med oljevirksomheten, automatisk får rett til å få sine skip registrert i det nye registeret.»
Frp og Carl I. Hagen ville altså at så å si alle norske skip skulle få benytte seg av internasjonale lønns- og arbeidsvilkår, noe de fleste hadde advart mot.
– Dette beviser hva Frp ville med NIS. Ikke bare foreslo de dette, men de kritiserte også regjeringen sterkt for at så ikke ble gjort, sier politisk direktør i Norsk Sjømannsforbund, Stian Grøthe, om Hagens utspill.
Carl I. Hagen og Frp imøtegår ikke kritikken
Carl I. Hagen, daværende stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, har blitt forelagt kritikken og har fått flere spørsmål om temaet fra Maritim Logg. Frp velger å svare i en e-post:
«Dette er svært detaljerte spørsmål om en sak som ligger et stykke tilbake i tid. Vi har dessverre ikke hatt anledning til å se på de relevante dokumentene for å gi deg bedre svar.»
«Intensjonen med å opprette NIS var at norskregistrerte skip skulle få bedre konkurransevilkår i utenriksfart, der norske skip og rederier møter sterk global konkurranse.»
«Når det gjelder forholdet NIS og NOR er det viktig å finne en balansegang som sikrer konkurransedyktige vilkår i skipsregistrene, samtidig som en sikrer norske arbeidsplasser og norsk kompetanse.»
[ Mor dømt til fengsel i USA for å ha hjulpet datteren med å ta abort ]
NSF var imot
Det kontroversielle flagget åpnet altså muligheten for at norske rederier kunne drive NIS-skip med sjøfolk ansatt på internasjonale vilkår.
Lønns- og arbeidsvilkår i NIS ville dermed være på et vesentlig lavere nivå enn skip i det ordinære norske registret (NOR).
– Norsk Sjømannsforbund og forbundsleder Henrik Aasarød var hele veien sterkt imot NIS-loven, men ville selvfølgelig ha et størst mulig avtrykk på loven da man visste at det ikke var en vei utenom et nytt internasjonalt skipsregister. LO og Arbeiderpartiet innså at en lov måtte komme, men vi var svært skuffet for den lovteksten som ble vedtatt. Regjeringen ville innføre loven med et helt annet innhold med flere restriksjoner, men vi var i mindretall, så det var i praksis de borgerlige partiene som bestemte, forteller Balstad.
NIS var et valg mellom to onder. Hadde ikke loven kommet, hadde skipene gått til internasjonale bekvemmelighetsflagg, mener Balstad.
Kvalitetssikret kommentar
«Karnov lovkommentarer» er et oppslagsverk med kommentarer til de største og mest brukte lovene i Norge. Kommentarene skrives av landets fremste jurister der samtlige innehar spesialkunnskap om det rettsområdet de skriver om. Tekstene er kvalitetssikret av Karnovs uavhengige fagredaktører. Advokat Terje Hernes Pettersen har skrevet kapittelet om «Norsk internasjonalt skipsregister».
Om bakgrunnen for loven skriver Hernes Pettersen blant annet:
«Skipsfartskrisen på 70-tallet medførte en betydelig omstilling i organiseringen av næringen utover 80-tallet. Såkalte bekvemmelighetsregister, som Panama og Bahamas og lignende økte sin tonnasje, da disse åpne registrene ikke stilte krav til noen reell tilknytning mellom rederiet og flaggstaten, og sjøfolk kunne ansettes på internasjonale vilkår.
[ Flere på vei ut av yrket: – Man må hele tiden slukke branner ]
Flere av de tradisjonelle skipsfartslandene opplevde en betydelig nedgang i sine flåter. Rederiene tilpasset seg utviklingen i det internasjonale skipsfartsmarkedet, og den norske flåten under bekvemmelighetsflagg økte.»
Willoch-regjeringen pekte i en Skipsfartsmelding fra 1985, på flere løsninger til disse utfordringene og viste til at et mer «vidtrekkende forslag har gått ut på etablering av et særskilt norsk skipsregister, hvor norske regler om lønnsvilkår, arbeidsvilkår og skattlegging ikke skal gjelde».
I samme melding skriver de:
«Det er særlig lagt vekt på den vanskelige situasjonen for skipsfartsnæringen og på at det norske skipsfartsmiljøet vil bli kraftig redusert dersom ikke tilbakegangen for flåten under norsk flagg bremses. Regjeringen er kommet til at for skip som vanligvis ikke anløper Norge bør rederiene ha mulighet til å bruke utenlandske mannskaper på spesielle hyrevilkår.»
«En stor kampanje ble satt i gang fra Norsk Sjømannsforbund og de andre sjømannsorganisasjonene for å hindre innføringen av Norsk internasjonalt skipsregister (NIS)», skriver Hernes Pettersen.
Men det var for sent. Snøballen var allerede begynt å rulle da Willoch satt med makten, og loven ble fullført og iverksatt da Gro Harlem Brundtland tok statsministerstolen.
Nettrollene
Det er mange meninger om NIS, Arbeiderpartiet og Norsk Sjømannsforbund på sosiale medier. De får stadig skylden for både innføringen av loven og dens innhold og for at tusenvis av norske sjøfolk mistet jobbene sine.
«Høyre med Willoch satte i gang, men Gro og Ap med LO fullførte utflagging og nis. Jeg har aldri støttet LO og Ap eller sjømannsforbund etter sviket fra et møkkaforbund».
«Gro Harlem Brundtland gjennomførte NIS, EU (EØS) i Norge. Venstresiden vrir hele tiden på sanningen».
«Var medlem i 20 år før de opprettet nis. 30 000 norske sjøfolk ble sent hjem i 1986. Sammarbeid LO regjering og sjømannsforbundet for og få billig arbeidskraft».
[ Ekspert: – Ukrainerne gir Putin og Russland et dilemma ]
Dette er bare noen av frustrasjonene som vises på sosiale medier.
– Det er mye usakligheter ute og går. Det er mange som ikke vet, eller har glemt at det var flertallet på Stortinget som bestemte innholdet i loven. Det er ingen grunn til ikke å la det borgerlige flertallet på Stortinget få skylden for de negative sidene ved NIS, mener Jan Balstad.
– Vårt utgangspunkt var å innføre et nytt flagg for å redde deler av den norske flåten, som allerede var på vei ut til fremmede flagg. VI ønsket med loven å få tilbake tonnasje på norsk flagg, sier Balstad.
Det var bred enighet i Stortinget for NIS, men det borgerlige flertallet gjorde om på betingelsen, mener Balstad.
Dramatiske tall
Fakta er at tallet på nordmenn om bord på utenriksfart begynte å stupe allerede på 70-tallet i forbindelse med oljekrisen, lenge før NIS-loven kom.
Rundt 30.000 nordmenn jobbet i utenriksfarten i 1975. I 1980 var dette taller rundt 26.000, ifølge historiker Dag Bakka jr.
«Sysselsettingen for norske sjøfolk i utenriksfart har avtatt raskt de siste årene. I 1984 ble antall nordmenn i utenriksfart beregnet til om lag 24.000. Det tilsvarende tall pr. 1. juli 1986 var om lag 16.500. Dersom den raske nedbyggingen av flåten fortsetter, vil det alt vesentlige av den norske utenriksflåten i løpet av meget kort tid være uteregistrert eller solgt. Sysselsettingen for norske sjøfolk i utenriksfart vil i så fall bli ytterligere sterkt redusert», skrev regjeringen Brundtland som forklaring på at en ny lov burde innføres.
– Kortversjonen er at shippingkrisen fremskyndet en omlegging som før eller siden ville kommet. Norske sjøfolk fikk globaliseringen midt i fjeset på 80-tallet, men dette var bare ett av trinnene i en lengre utvikling, mener Dag Bakka Jr.
Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen!
Stortingets behandling
– Regjeringens lovforslag skapte store diskusjoner på Stortinget mellom de politiske blokkene. Regjeringen Brundtland II var som nevnt en mindretallsregjering og kom i mindretall ettersom Fremskrittspartiet og de borgerlige partiene den gangen (H, KrF og Sp) foreslo betydelige prinsipielle endringer i lovutkastet, sier advokat Hernes Pettersen.
«Mens regjeringen hadde foreslått at forsyningsskip og andre hjelpefartøy i offshore ikke kunne registreres i NIS, foreslo sjøfarts- og fiskerikomiteens flertall at slike skip, samt boreplattformer og andre flyttbare innretninger, skulle gis adgang til å registreres. Det fremgikk ikke uttrykkelig av lovteksten, men flertallet presiserte at utvidelsen gjaldt fartøy og innretninger «som skal operere på utenlandsk sokkel».
[ Kommentar: Erna prøvde i praksis å sette demokratiet til side ]
Flertallet presiserte videre at slike fartøy og innretninger ikke kunne operere på norsk sokkel, og fremmet på den bakgrunn også et forslag om å innta en forskriftshjemmel i utkastet («Begrensning av fartsområder»)», skriver Hernes Pettersen i Karnov lovkommentarer.
«I regjeringens lovforslag ble det lagt opp til at selv om eieren ikke var norsk i henhold til reglene i den daværende sjøfartsloven av 1893, kunne skipet likevel registreres i NIS dersom eierselselskapet hadde hovedkontor i Norge eller oppfylte kravene til partrederi etter sjølovens regler. Komiteens flertall, som la «stor vekt på at NIS kan fremstå som et mest mulig attraktivt alternativ for utenlandske rederier», gikk enda lenger og foreslo at utenlandskeide skip drevet av norske rederier skulle gis adgang til registrering i NIS», står det i Karnov lovkommentarer.
NR fikk hjelp av Stortinget
I høringen om forslaget til loven var det en betydelig uenighet mellom sjømannsorganisasjonene og Norges Rederiforbund om hvorvidt tariffavtaler kunne inngås direkte med utenlandske arbeidstakerorganisasjoner.
– Komiteens flertall var enig med synspunktet til Norges Rederiforbund i høringen og foreslo en endring i utkastet ved å innta et nytt ledd om at tariffavtale kunne inngås med norske eller utenlandske fagforeninger. Mindretallet pekte på sin side på at en slik adgang ikke ville være i samsvar «med tidligere norsk tradisjon», sier Pettersen.
I 1996 ble imidlertid loven endret ved at norske fagforeninger har rett til å delta i tarifforhandlinger sammen med utenlandske fagforeninger.
Beskyttet arbeidsgivere
Opprettelsen av NIS medførte som ventet omregistrering fra NOR til NIS. For at ikke oppsigelsesvernet skulle skape «vansker ved omregistrering», foreslo komiteens flertall en endring i den daværende sjømannsloven § 19, som fastslo at registrering av et skip i NIS gir saklig grunn til oppsigelse. NIS-loven førte til masseoppsigelse av sjøfolk i utenriksfart, men Norge beholdt vesentlige deler av sin utenriksflåte i norsk register. Registret hadde i 1988 430 skip, som var økt til 896 skip i 1991.
[ Dette er historien om Oslos kaffedronning ]
Kaldt mellom NSF og AP
Hernes Pettersen skriver at «vedtakelsen av loven medførte også at forholdet mellom Norsk Sjømannsforbund – som var mest kritisk til loven – og Arbeiderpartiet ble kjølig en lang periode».
– Jeg har forståelse for at sjøfolkene var uenige om denne innføringen. Men da vi gikk til Stortinget med NIS, hadde vi helt andre forventninger til loven enn slik den ble. Regjeringen fikk sterk kritikk på Stortinget for at loven ikke hadde gått langt nok. Vi burde kanskje vurdert å ikke legge frem et lovforslag siden vi ikke hadde flertall, men det ble et valg mellom to onder, og vi visste ikke hvordan Stortinget ville reagere. Man kan muligens kritisere oss for at vi burde forutse hva som kom, men man kan ikke kritisere oss for hvordan loven ble, sier Jan Balstad.
