Mineral skal redusere global oppvarming: – Et nytt norsk industrieventyr

– Markedet er enormt, og vi har den reneste og lettest tilgjengelige forekomsten av olivin som finnes.

Direktør Martin Solheim ved Sibelco Nordic sitter bak et bredt skrivebord med utsikt utover fjorden, og har god grunn til å være fornøyd.

Det er nemlig her, i den lille vestlandsbygda Åheim, at man finner verdens største forekomst av mineralet olivin, som kan brukes i alt fra formsand i støperier til fremstilling av ildfaste materialer.

Olivin har dessuten også en helt spesiell evne til å tiltrekke seg CO₂.

Egenskapen kan være starten på et eventyr for bedriften på Sunnmøre, som i vår leverte så mye som 10.000 tonn med olivinsand, til det amerikanske markedet.

---

Fakta om olivin

• Norge er sannsynligvis det landet i verden som har de største ressursene av olivin. Verdens største olivingruve ligger på Åheim på Sunnmøre.
• Olivin brukes som slaggdanner i fremstilling av råjern, til støpesand, og i ildfaste støpemasser og steiner. Olivinsand har også spesielle egenskaper når det gjelder absorpsjon av tungmetaller og CO₂.
• Olivin er et vanlig mineral i ultramafiske bergarter (bergarter der mer enn 90 prosent av mineralene inneholder jern og magnesium) og spesielt i bergartstypen peridotitt.

Kilde: Norges geologiske undersøkelse

---

Planen er å strø dette utover jorder og strender, og at den i løpet av få år vil ta opp like mye CO₂ som sin egen vekt. Sagt med andre ord, vil 10.000 tonn olivin på sikt trekke til seg 10.000 tonn CO₂.

Det er like mye CO₂ som 1000 gjennomsnittsnordmenn bruker i løpet av et år.

– Vi snakker om å fange CO₂ som allerede finnes, enten i atmosfæren, havet, eller i jorda. Olivin kan gjennom en forvitringsprosess fange CO₂ og omdanne den til stabile elementer som silikater og karbonater. Jeg pleier litt flåsete å si at vi splitter C-en fra CO₂-en, sånn at vi sitter igjen med O2, altså oksygen, sier Solheim.

[ Politiinspektør: – La de kriminelle finansiere politiets arbeid ]

– Et nytt norsk industrieventyr

Det har vært utvinning av Olivin på Åheim siden 1948. Først var det det statseide selskapet Olivin som sto for driften, før den ble overtatt av North Cape Minerals, som senere ble til Sibelco Nordic.

Olivinen hentes ut av fjellet, og er den største industriarbeidsplassen i Vanylven kommune.

At det amerikanske markedet nå har banket på døra til bedriften på Åheim, tror Arne Presterud, nestleder i Norsk Arbeidsmandsforbund, kan være starten på noe stort.

– Det kan være snakk om et nytt norsk industrieventyr. Vi kommer alltid til å være avhengige av å fange CO₂ – i tillegg til at vi må slutte å slippe ut. Dette er også en industri som kan skape mange flere arbeidsplasser i distriktet, og attpåtil i det grønne skiftet – det er kjempebra, sier han.

– Et spennende mineral

Da næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) tidligere i år la fram regjeringens mineralstrategi, var han tydelig på at Norge skal utvikle verdens mest bærekraftige mineralnæring.

Det har ikke lykkes Arbeidsmanden å få en kommentar fra ministeren, men statssekretær i Næringsdepartementet, Anne Marit Bjørnflaten, skriver i en epost at:

«Olivin er et allsidig og spennende mineral der Norge er verdens viktigste produsent. Dersom olivin også vurderes brukt i klimatiltak er det selvsagt positivt, og kan gi muligheter for de norske produsentene, gitt at de kan produsere bærekraftig og med lav energibruk og klimautslipp.»

[ Lokal LO-leder mener regjeringens Melkøya-vedtak er «idioti» ]

Vil ikke skade natur og fauna

Direktør Solheim forteller at de nå er i en fase der de utvikler produksjonsprosessen i samarbeid med kundene. Dette arbeidet vil pågå både i år og utover neste år, samtidig som Sibelco forsøker å serve markedet.

– Hva skjer med olivinen når den har tiltrukket seg det den skal?

– Olivinen blir borte, men det dannes stabile elementer som silikater og karbonater. Karbonet og oksygenet er splittet. Du har ikke CO₂ lenger, og det er ingen reverserbar prosess, sier Solheim.

Han legger til at sanden vil bli liggende der den er strødd ut – om det så er i havet, på strendene eller på jorder – og at den ikke vil være til skade verken for natur eller fauna.

Store forekomster

At prosjektet med CO₂-fangst på sikt vil føre til mange flere arbeidsplasser, mener Solheim er helt naturlig, men han legger også vekt på at de har et forvaltningsansvar for forekomsten.

Olivin er en ufornybar ressurs, og oppgaven blir nå å prøve å optimalisere profitten av det de selger, men samtidig passe på forekomsten, sånn at det vil være mulig å drive gruvedrift på Åheim i mange generasjoner framover.

– Det kan være snakk om forekomster på flere hundre millioner tonn, men vi vet at forekomsten er mye større enn det. Forekomstens varighet er avhengig av hvor mye vi produserer, men vi vet at den vi har på Åheim er i verdensklasse, sier Solheim.

Hva sier naturvernere?

Leder i Naturvernforbundet, Truls Gulowsen, synes det er spennende at olivinstøv kan suge opp CO₂, men ser ikke med bare blide øyne på prosjektet.

– Det virker ulogisk å benytte en så verdifull ressurs og så store naturinngrep for å produsere slikt støv. Samtidig kunne det jo være et interessant biprodukt for å unngå deponier, sier Gulowsen.

[ Stadig færre fagarbeidere har råd til bolig der de jobber: – Dette er krise ]

750.000 tonn CO₂-reduksjon i året

Sibelco i Vanylven har i en årrekke eksportert en slaggdanner som blir brukt i råjernsindustrien til for eksempel stål, og stålverk har lenge vært en viktig kunde for bedriften.

Selv om CO₂-fangst med olivin er nytt for Sibelco, er CO₂-reduksjon noe de er godt kjent med.

Solheim forteller at de siden midten av 70-tallet har regnet på hva de har bidratt med av CO₂-reduksjon på stålverkene de har levert og leverer til.

– Vi snakker om cirka 750.000 tonn CO₂-reduksjon per år, sier Solheim.

Han forteller at dersom man legger sammen alle årene de har levert, så er det snakk om så mye som 36 millioner tonn med CO₂ – bare ved å erstatte dolomitt, som tidligere ble brukt på stålverkene, med olivin.

– Olivinen er et silikat, og dolomitten er et karbonat. Når man brenner karbonat blir det CO₂, når man brenner silikat så gir det null CO₂, sier han, og trekker fram Melkøya, valgkampens hete potet, som et eksempel.

– De snakker om å redusere så mye som 850.000 tonn CO₂ per år. Vi har redusert CO₂-utslippene på stålverkene vi leverer til med 750.000 tonn per år – i mange år.

[ De kjørte ut varer for Elkjøp og Ikea: Nå må budbilsjefen i fengsel ]

– Vil ta skikkelig av

Nå er det USA som er neste kapittel i industrihistorieboka på Sunnmøre.

Første båt med olivinsand gikk over dammen i fjor, og om ikke lenge venter enda et møte med en amerikansk kunde. Solheim ser lyst på fremtiden.

– Jeg tror det vil ta skikkelig av. Det er spennende for oss å være med på å kanskje løse et globalt problem her på lille Åheim, sier han.

[ Henry (1) får gratis barnehage. Se hvor mye familien sparer ]

[ Mange kommer til Nav med stor gjeld. Hege hjelper dem med å sortere både tall og følelser ]