– Nå må vi ta den ekstreme situasjonen veldig mange befinner seg i på alvor. Alle merker hvordan matvarene blir stadig dyrere. Det merkes på kroppen, og i hverdagslivet. Vi mener at regjeringen må komme sterkt inn og se på alle mulige tiltak, sier SV-politiker Grete Wold til Dagsavisen.
Siden juni i fjor har matvareprisene økt med 13,7 prosent. Mens den generelle prisveksten fra mai til juni var på 0,6 prosent, økte prisene på matvarer i snitt med 2,5 prosent i samme periode.
Ser man nærmere på tallene, ser man at prisen på enkelte matvarer som friske bær har økt med 34,2 prosent på en måned. Epler og pærer har økt med henholdsvis 20,3 og 13,8 prosent i samme periode. Fryst laks og ørret har økt med 36 prosent på ett år, og prisen på ris har økt med 25,1 prosent.
I flere europeiske land har de innført ulike former for makspris på nødvendige matvarer, og noen land har kuttet i momsen.
Fikk ikke gjennomslag
SV mener det er på tide at Norge henter fram den samme verktøykassa, og tok sist til orde for dette i januar i år. Forslaget fikk ikke flertall på Stortinget.
– Hva er grunnen til at dere tror det vil få gjennomslag nå? Foreslår dere dette mest for å legge press på regjeringen?
– SV mener det er viktig å få fram at regjeringen har et handlingsrom, og nå er tiden for å se på politiske virkemidler utover de vi pleier å bruke, det er kritisk for mange nå, sier Wold.
[ Ukrainske soldater forteller om ammunisjonskaos: – Det er som en dyrehage ]
Frarådes
Selv om flere europeiske land har innført lignende tiltak, er det flere som advarer mot å innføre makspriser på mat i Norge. Magnus Friis Reitan i konkurransetilsynet skrev i en kronikk at det er usikkert hvordan man skal bestemme hva maksprisen skal ligge på, og at man potensielt kan ende opp med å sette en makspris som er høyere enn det dagligvarekjedene ville satt. Han mener også at makspriser som butikkene ikke tjener på, kan føre til at de rett og slett slutter å selge produktet, og forbrukeren sitter igjen med tomme butikkhyller og svartebørser.
Den svenske økonomen og professor emeritus Lars Jonung sier til nettavisen E24 at priskontroll aldri vil kunne løse de grunnleggende årsakene til inflasjonen, og peker på krigen i Ukraina.
– Det er som å sette febermåleren i kaldt vann for få ned feberen, sier han til avisen.
Det er Grete Wold i SV uenig i.
– Det tar tid å gjøre noe med årsaken til problemet, og da må vi heller løse det problemet vi står ovenfor i dag. Makspris vil sikre folk en etterlengtet trygghet, mener hun.
Wold mener regjeringen bør ta i bruk pristiltaksloven, som gir fullmakt til å vedta makspriser, minstepriser, prisstopp og en rekke andre tiltak hvis det er «nødvendig for å fremme en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling».
Blant dem som tar til orde for priskontroll, er den den tyske økonomiske historikeren Isabella Weber. Hun har fått mye oppmerksomhet i internasjonale medier den siste tiden for sitt syn på inflasjon. Hun mener stater må ta knekken på inflasjonen med priskontroll på viktige varer, og ikke rentehevinger.
[ Nær halvparten under fattigdomsgrensa har ikke råd til et ordentlig måltid ]
Dette gjør de i Europa
- I Frankrike har finansministeren i begynnelsen av juni, etter flere runder, inngått en avtale med 75 matvareleverandører om at de skal kutte prisen på hundrevis av varer, ifølge nyhetsbyrået Reuters.
- I et intervju med en fransk TV-kanal lovet finansminister Bruno Le Maire at prisnedgangen ville bli merkbar allerede i juli. Han har advart mot sanksjoner og offentlig utskjelling hvis selskapene ikke følger avtalen.
- I Storbritannia har de sett på lignende løsninger og vært i dialog med matvarekjeder, men arbeidet har ikke kommet i gang ifølge den britiske nettavisen Inews.
- I Ungarn, som fra april i fjor til april i år hadde en prisvekst på matvarer på 38,5 prosent, har de innført makspris på enkelte matvarer, sammen med en kontroll over hvor mange varer det er lov å kjøpe per person, ifølge avisen Financial Times. Ifølge nyhetsbyrået Reuters skal maksprisen fases ut i august.
- I Spania, Portugal og Polen har myndighetene kuttet ut merverdiavgiften (moms) på flere essensielle matvarer, ifølge E24. I Norge er momsen på matvarer 15 prosent, mens den generelle satsen på varer er 25 prosent.
- I Hellas har de siden begynnelsen av 2022 innført flere tiltak og lovforslag for å hindre prisvekst på matvarer, ifølge avisene Le Monde og The Guardian. Ett av dem skal være en lov som begrenser hvor mye profitt selskapene kan ta ut, ifølge nyhetsbyrået Reuters. Denne loven, i tillegg til makspris på basisvarer skal ifølge den greske avisen Ekathimerini forlenges ut 2023.
[ Prisen på matvarer har økt med 13 prosent: – Forventer at det tas grep ]
Vil ikke kutte i moms
Momskuttet de har gått for i Spania, Portugal og Polen, får ikke gjenklang i SV. Merverdiavgift, eller moms, er en avgift på kjøp og salg av varer og tjenester som næringsdrivende eller bedrifter krever inn fra kundene sine på vegne av staten.
Frp foreslo nylig på Dagsnytt18 på NRK at momsen på matvarer skal halveres.
– Ulempen med at staten tar regningen, er at det blir mindre penger til omfordeling, som er et viktig virkemiddel for staten. Det er heller ikke sånn at alle i Norge merker dyrtiden på kroppen, og derfor trenger vi en sterk og omfordelende politikk, og en god regulering av markedet, sier Grete Wold i SV.
– Kutter vi matprisen gir vi penger direkte til dem som trenger det, sier hun.
– Men makspris på matvarer når jo også dem som ikke rammes av dyrtiden. Hvorfor vil dere innføre makspris framfor målrettede tiltak som å øke minstesatser for trygdeytelser?
– I våre budsjettforhandlinger med regjeringen har vi økt sosialhjelpen, bostøtten og barnetrygden. Vi jobber for å styrke familienes økonomi, men det er flere enn dem som sliter, og derfor må vi ta i bruk flere virkemidler. Vi må være villige til å ta i bruk flere verktøy og trå til tøffere politisk. Markedet klarer ikke å begrense de økende forskjellene, sier Wold.
[ Småbarnsmor: – Ferie er å gå fra en jobb til en annen ]
– Hva slags makspris dere ser for dere? Skal det være makspris på essensielle varer, og hva definerer dere i så fall som essensielle varer?
– Hvordan en slik makspris kan innrettes i praksis er noe man må se på, men det overskuddet kjedene nå får kan ikke fortsette. Viktige basisvarer til familiers hushold må ha et prisnivå som gjør det mulig for alle å ha mat på bordet, sier hun.
[ Norge rangeres som et av de verste landene for utlendinger å jobbe i ]
Ber om fortgang
I februar i år la regjeringen fram sin tipunktplan for å sikre bedre utvalg og lavere priser i norske matbutikker. De vil blant annet undersøke hvordan prisene blir til, og se på mulighetene for å innføre et forbud mot prisdiskriminering. Regjeringen pekte på at det er store forskjeller i dagligvarekjedenes innkjøpspris, og at det gjør det vanskelig for nye matvarebutikker å etablere seg. De sendte to forslag ut på høring, og etter negative tilbakemeldinger endte de opp med å skrote de to forslagene om forbud mot prisdiskriminering i juni.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) har varslet at de vil komme tilbake med nye forslag til høsten.
– Jeg er veldig utålmodig, men før vi konkluderer må vi gjøre et skikkelig arbeid for å finne ut hvilke tiltak som faktisk virker. Hvis ikke kan vi risikere å svekke konkurransen. Da går matvareprisene opp og ikke ned. Det er det motsatte av hva vi vil, sa næringsministeren i en pressemelding.
Wold i SV sier til Dagsavisen at hun forventer at regjeringen vil gjøre en grundig jobb, men at de også forstår at det haster. Selv om regjeringen skal undersøke de ti punktene, mener hun dagens lovverk om makspris allerede bør tas i bruk.
– Jeg tror de sitter med mye informasjon, og vet hva som virker. Jeg forventer at regjeringen har god kompetanse til å se på virkemidlene som allerede ligger der. Jeg regner med at våre statsråder, og regjeringens folk kjenner godt til pristiltaksloven som virkemiddel, selv om det er en del år siden den ble tatt i bruk sist, sier hun.
[ Mange krav om erstatning etter byggestart for ny E18 i Vestkorridoren: – Helst vil jeg flytte ]
