Innenriks

– Fortsatt betegnes vi som kvinnelige ledere, mens menn bare er ledere

Kvinnelige ledere har «feil alder» uansett, ifølge ny studie. – Jo flere kvinnelige ledere som ansettes, desto flere vil møte fordommene sine i døra, sier gründer Isabelle Ringnes.

– Fortsatt betegnes vi som kvinnelige ledere, mens menn bare er ledere. Kvinner er karrierekvinner, mannen i arbeidslivet er norm, sier teknologigründer Isabelle Ringnes til Dagsavisen.

– Det tyder på at vi fortsatt ser på kvinner i lederroller som noe særegent, fortsetter hun.

Kvinner i arbeidslivet møtes med stigma og diskriminering uansett alder, ifølge en amerikansk studie. «Vi oppdaget at mange kvinner lider av denne aldri riktig alder-diskrimineringen», skriver forskerne i en artikkel i Harvard Business Review.

Kort fortalt blir det «feil» enten man er ung, middelaldrende eller gammel for å få en lederstilling, ifølge undersøkelsen gjengitt i nyhetsnettstedet Axios:

  • Unge kvinner (under 40 år): Enkelte kvinner opplever å ikke bli tatt seriøst.
  • Voksne kvinner (40-60 år): Noen blir forbigått ved forfremmelser fordi de har familieansvar eller fordi de er i overgangsalderen.
  • Eldre kvinner (over 60 år): Kan møte holdninger om at de er utdaterte, og derfor blir ignorert.

– Mens menn blir sett på som visere jo eldre de er, anses kvinner som utdaterte, tverre kjerringer, sier en av kvinnene i undersøkelsen som besto av nesten 1.000 amerikanske kvinnelige ledere.

Kvinner i studien trakk også fram at menn under 40 gjerne ses på som unge med nye friske ideer, mens menn mellom 40 og 60 år er i den perfekte alderen for å bli forfremmet.

– Hver gang en kvinnelig toppleder blir utnevnt, kommer hylekoret med hva hun ikke kan. Det sa jeg i 2016, og det mener jeg var en realitet som jeg fortsatt står ved i dag, sier Berit Svendsen til Dagsavisen.

Berit Svendsen

Utsagnet kom i NRK-programmet «Torp» i 2016, da hun for første gang snakket ut etter å ha tapt kampen om konsernsjef-jobben i Telenor mot Sigve Brekke. I programmet utdypet hun også hvilke fordommer kvinnelige ledere kan bli møtt med.

«Har ikke operativ erfaring, har ikke internasjonal erfaring, har ikke bransjeerfaring. Og det kommer egentlig fra alle kanter. Men når en mann blir utnevnt til en høy stilling, så er det ikke samme debatten. Mitt poeng er at dette må vi slutte med», sa hun til programleder Ole Torp.

I dag merker Svendsen mindre til stigma rundt kjønn eller alder.

– Jeg har nå fått ny jobb som 60-åring, og da var det bare å fokusere på det jeg kan, og den erfaringen jeg har. Det er viktig uansett alder å holde seg oppdatert, sier Svendsen som i dag er spesialrådgiver innen strategi og cybersecurity i konsulentselskapet Advansia.

«Et ungt friskt pust»

Teknologigründeren Isabelle Ringnes sier at hun har opplevd å få muligheter fordi hun har blitt vurdert som et «et ungt friskt pust», men har ikke alltid blitt tatt seriøst.

Portrett av Isabelle Ringnes.

– Man skal være ekspert på Twitter og TikTok, men i diskusjoner om mer komplekse temaer er det vanskeligere å bli hørt selv om min faglige bakgrunn ligger nærmere dem, sier hun til Dagsavisen.

Ringnes forteller at hun også har vært vitne til flere situasjoner hvor kvinner og menn er blitt diskutert som kandidater til stillinger, der alder har vært et moment.

– Man antar at unge ansatte er mer nysgjerrige, fleksible og teknologidrevet, og mange vil foretrekke å ansette dem fremfor noen med mer fartstid og erfaring. Skal man ha de beste forutsetningene som selskap er det en miks av ulike aldre og typer man helst vil ha med på laget, sier hun.

Sjeldent like forutsetninger for menn og kvinner

Sigtona Halrynjo, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og Senter for likestillingsforskning, ser tegn til aldersdiskriminering i Norge, samtidig som hun også ser at faktisk er kvinner mer attraktive i arbeidslivet enn menn. Hun forsker blant annet på kjønn og karriere i næringsliv samt på kjønnsbalanse i toppledelse.

Bilde av Sigtona Halrynjo, forsker ved Institutt for samfunnsforskning og Senter for likestillingsforskning

– Det ser ut til at mange arbeidsgivere vil ha «unge» kvinner. Et dilemma er at mange kvinner får barn i 30-årene, og at de dermed er gravide, i permisjon, har småbarn, ikke sover og er i en lengre fase der de ønsker å holde jobben og belastningen på et kontrollerbart nivå. Samtidig er det forventet at det da er de samme kvinnene skal bygge karriere.

– Altså, unge kvinner er sterkt ønsket, men de konkurrerer ikke nødvendigvis på like vilkår med jevnaldrende menn, sier hun til Dagsavisen.

Isabelle Ringnes kjenner seg igjen i at det utvikler seg store forskjeller mellom menn og kvinner i arbeidslivet etter man får barn i 30-årene.

– Menns karriere og lønn vokser mens kvinner påtar seg en større andel av det ubetalte skiftet hjemme. Kvinner anses ikke som unge og lovende etter 30-årene, og det er et voldsomt press for kvinner som skal føde, finne partner, bolig og oppnå karrieremålene sine i samme tiår.

– Skal vi bli bedre på likestilling i toppen må vi bli mye flinkere til å satse på eldre kvinner, sier Ringnes.

Halrynjo forklarer til Dagsavisen at det i Norge og nordiske land ikke forekommer tydelig kjønnsdiskriminering med tanke på hvem som foretrekkes til jobbene når kvinner og menn ellers stiller med like forutsetninger. Men utfordringen er at forutsetningene sjelden er like.

– Det å være den i familien som har hovedansvaret for barn og familie, gjør det vanskelig å følge forventningene til «speedy careers», som ofte dominerer i næringslivet. Kvinner har oftere dette ansvaret – til tross for like ambisjoner og likestilte idealer. Utfordringene i Norden ser ut til å handle litt mindre om holdninger og mer om gapet mellom holdninger og etablerte mønstre, sier Halrynjo.

Hun framholder at kvinners attraktivitet på jobbmarkedet varer kortere enn for menn.

– Dette vinduet hvor mange kvinner får barn, er det samme vinduet som de helst skal gripe de gode mulighetene på karrierestigen. Det vil gjøre at mange kvinner ikke har mulighet til å gå for de mulighetene man ønsker å ta karrieremessig, sier Halrynjo.

Fortidens myter i dagens virkelighet

– Jo flere kvinnelige ledere som ansettes, desto flere vil møte fordommene sine i døra, sier Isabelle Ringnes.

Hun mener fortidens virkelighet, der det knapt fantes kvinnelige ledere, og alle mytene som verserer om at kvinner bare «ikke vil eller egner seg» som ledere, fortsatt henger igjen.

Første mai demonstrasjoner i Oslo i 1968. Her passerer første mai toget Stortinget på vei ned Karl Johans gate. Plakater med slagord om Lik lønn for likt arbeid.

– Det bør ikke komme som noen overraskelse at kvinner både vil og egner seg aldeles utmerket som ledere. Etter hvert som flere søker seg oppover vil for øvrig nåløyet bli trangere, men da vil også kvaliteten helhetlig øke, Ringnes.

Mener kvinner må ta ansvar

Berit Svendsen mener at kvinnelige ledere må ta sin del av ansvaret for å få fram flere kvinnelige ledere.

Berit Svendsen

– Vi damene som sitter i styrene har ikke jobbet nok for at det kommer flere kvinnelige ledere inn i børsselskaper og i AS’ene. Vi må påse at det finnes talentprogram som dyrker fram både mannlige og kvinnelige ledertalenter i bedriftene, at det alltid en kandidat av hvert kjønn til ledige lederstillinger og at det jobbes for lik lønn for likt arbeid, noe som vil få flere kvinnelige ledertalenter til å komme til.

Dette er noe Svendsen selv har høyt oppe på sin agenda.

– Jeg har selv gått til styrer og sagt at vi må ha en kvinne i lederstillingen og det skal være den beste kandidaten. Og som leder har jeg også sørget for at den beste kandidaten, en kvinne, ble tilsatt i den ledige lederstillingen. Det finnes så mange dyktige kvinner i næringslivet som kan ta på seg større ansvar.

Ringnes har også klare tanker om hvordan man kan fremme likestilling på ledernivå.

– Det bør utformes en tydelig kompetanseprofil på forhånd slik at man ikke lar seg farge av alder, utseende og andre identitetsmarkører som trigger fordommer.

Forsker Halrynjo peker på at arbeidskarrieren skal forlenges, alle skal jobbe lengre enn før og at det blir spennende å se om lengre arbeidskarrierer vil føre til mer likestilling i framtiden. Men det følger også med utfordringer.

– Mange menn har hatt en brattere karrierestige enn kvinner på samme alder, og kan dermed vise til en tyngre CV. Spørsmålet blir da om næringslivet vil være interessert i å tenke utvikling også i senere livsfaser. Jeg tenker at vi helt klart trenger mer forskning på utviklingen i likestilling i sen-karrierer.

Mer fra Dagsavisen