Innenriks

– Barna blir brukt som våpen i kulturkrigen

FRI-sjef Inge Alexander Gjestvang merker et økende agg og hat mot skeive. Han mener den russiske og amerikanske kulturkrigen mot homofile nå har nådd Norge.

---

HVEM: Inge Alexander Gjestvang

HVA: Leder i Foreningen FRI, som arbeider for likestilling og mot diskriminering av personer som bryter med normer for kjønn og seksualitet i Norge og i resten av verden.

HVORFOR: Torsdag kom granskingsutvalgets rapport etter terroren 25. juni i fjor. I slutten av juni arrangeres Pride-festivalen.

---

Evalueringsrapporten etter terrorangrepet mot skeive 25. juni i fjor konkluderer med at «det er mulig angrepet kunne vært avverget». Hva gikk gjennom hodet ditt da du fikk lese den setningen?

– Det er en veldig vond og vanskelig beskjed å få. Det har vært mange ulike reaksjoner fra miljøet. Nå er det viktig at vi tar med oss funnene og anbefalingene i rapporten, og sørger for endring der det er behov for det.

Dere er ikke fornøyde med oppfølgingen fra justisministeren i kjølvannet av terroren. Hva er det dere etterlyser?

– Det har handlet mye om tilstedeværelse. Det har handlet om forståelse av vår situasjon. Og det har handlet om dialog. Dette er ting som er kommunisert direkte til justisdepartementet og statsråden. Jeg håper funnene i 25. juni-rapporten fører til at statsråden ser at det er viktig med nær og tett dialog med skeives organisasjoner.

Helt konkret, hva slags tiltak eller signaler er det dere ønsker dere?

– Regjeringen inviterte oss til et møte en uke etter terroren i fjor. Der var dessverre ikke justisministeren til stede. Vi har ikke sett eller hørt så mye til henne, med unntak av et lite møte i oktober i fjor, der også kultur- og likestillingsministeren og helseministeren deltok, i forbindelse med at utvalget ble satt ned. Etter det hørte vi ingenting før vi ble invitert til et frokostmøte 31. mai. Med bakgrunn i hvordan terrorangrepet rammet oss og nyheten om at det kommer en egen trusselvurdering for Pride og skeive arrangementer mener vi justisministeren må være mer på ballen og mer opptatt av dialog med de skeive miljøene.

Dere har kritisert justisministeren for å ikke slå ettertrykkelig fast at masseskytingen 25. juni var et terrorangrep. Men har dere ikke forståelse for at en representant for regjeringen må være veldig forsiktig med å ikke forhåndsdømme i en sak som ikke har vært for retten ennå?

– Jo. Det er viktig at en statsråd ikke legger seg opp i politiets etterforskning og prosesser. Samtidig var politiet ganske raskt ute den lørdagen og sa at angrepet ble etterforsket som terror. Terrorbegrepet har sirkulert fra ganske umiddelbart etter angrepet, og har fulgt oss hele tida. Etter hvert som det har kommet lekkasjer og informasjon om de tiltaltes syn på homofili og Pride har det tegnet seg et ganske tydelig bilde om at dette ikke var et tilfeldig angrep.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl er forelagt kritikken fra FRI. Les hennes svar her.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl under frokostmøtet med skeive organisasjoner og Oslo Pride.

Hvordan er opplevelsen av trygghet i det skeive miljøet nå?

– Vi ser en stor bredde av reaksjoner etter fjoråret og etter trusselvurderingen. Mange av oss som er frustrerte og sinte kanaliserer det ut i synlighet og deltakelse, og ønsker å være til stede. Samtidig er det andre av oss som syntes det er vanskelig å skulle vurdere om man evner og makter å delta på Pride i år. At det kommer en egen trusselvurdering om Pride og skeive arrangementer sender noen tydelige signaler. Det er viktig at vi forholder oss til realitetene som de er. Å se det svart på hvitt påvirker tryggheten til mange.

Hvilke skygger kaster terroren i fjor over årets Pride?

– I fjor skulle vi endelig ta tilbake gatene etter flere år med pandemi. En veldig fin Pride-uke i Oslo skulle ende i paraden. Det ble tatt fra oss. I stedet mistet to livet. Mange ble skadd. Enda flere ble traumatisert. Å bli frarøvet muligheten til å stå sammen i sorg og fellesskap tar vi med oss inn i årets Pride. Samtidig gjør informasjonen som har kommet det siste året at mange nok kjenner på ekstra usikkerhet. Da er det viktig at vi står sammen, og at storsamfunnet slår ring om det trygge og gode fellesskapet vi alle trenger.

Jeg værer at det er mer hat og aggresjon mot skeive og Pride nå enn det har vært på lenge?

– Ja. Det henger nok sammen med at det de seinere åra har vært en økende mengde av synlig skeive, både i offentligheten og i nærmiljøene. Det har kommet store og små Pride-arrangementer over hele landet. Pride-proppen røyk nok i 2018, da kom Pride virkelig til store og små bygder rundt omkring. Det syntes vi er veldig positivt, det skaper inkluderende lokalsamfunn som sier at alle er velkomne uansett hvem du er. Men den økte synligheten har nok falt mange tungt for brystet. Motstanden øker også, og det kommer gjerne til uttrykk gjennom en stadig økende mengde leserbrev og sinte beskjeder i kommentarfeltene.

Ikke bare det, vi har sett eksempler på folk som har fått brent Pride-flagg de har hengende på balkongen?

– En ting er truslene og hetsen vi må forholde oss til i sosiale medier og ellers. Men at noen tar seg inn på privat eller kommunal eiendom og setter fyr på regnbueflagg, det er både hærverk og utvilsomt et signal om at skeive ikke er ønsket. Hendelser som det bidrar til å svekke tryggheten til skeive. Både når man opplever det på egne balkonger, men også når det skjer på skoler og i nærområder.

Vi ser også en del importerte kulturkrig-elementer fra USA, som at dragartister plutselig har blitt veldig farlige?

– Absolutt. Mye av det stammer fra den russiske propagandaloven fra 2013, der det nærmest ble forbudt å «promotere» homoseksualitet. Det har spredd seg gjennom Øst-Europa, men og blitt adoptert i USA. Nå er denne kulturkrigen dessverre til stede både i Norge og Sverige.

I fjor ble Pride-paraden avlyst som følge av angrepet mot London pub. 2,5 måned etterpå ble det arrangert regnbuetog og solidaritetsmarkering.

– En svensk skeiv organisasjon måtte nå i helga avlyse en sommerleir for barn og unge som er transpersoner med bakgrunn i trusler. Vi så jo at Redd Barna måtte avlyse et Pride-arrangement for barn i Bergen etter trusler om vold og trakassering. Det er kuriøst at de samme som hevder de vil skjerme barn og unge for Pride ikke tar fem øre for å true arrangementer for barn og unge. Det forteller meg at det aldri har handlet om barna. Barna blir brukt som våpen i kulturkrigen.

Utdanningsetaten i Oslo bekrefter også at de kjenner til at noen skoler har fått søknader om fritak fra aktiviteter som omhandler Pride.

– Ja. Nå er det jo ikke sånn at skolene må arrangere Pride. Men skolene er forpliktet til å følge læreplanverket og opplæringsloven, der det tydelig står at undervisningen skal åpne dører mot verden og framtida. Elevene skal ikke dyttes gjennom dørene, men være klar over at de er der. Men mange barn og mange skoler vil jo også vise fram mangfoldet i samfunnet blant annet ved å markere rettighetskamper som Pride.

Skeives rettigheter har jo blitt tatt enorme steg de siste 50 årene. Men hva er de viktigste kampene som gjenstår?

– Vi ser at levekårstallene for de av oss som er lesbiske eller homofile blir bedre. Den store utfordringen er for bifile og transpersoner, som scorer dårligere på levekår og livskvalitet. Det er veldig viktig for meg. Vi ser også at helsetilbudet for transpersoner nærmest plukkes fra hverandre og raseres i sanntid. Det skjer på vakta til en regjering som har en handlingsplan og en forankring i regjeringsplattformen, men som ikke evner å ta politisk styring og sørger for et verdig behandlingstilbud for transpersoner, uansett alder.

Apropos transpersoner og hets, der har du et tema som virkelig får fram det verste i folk i kommentarfeltene.

– Vi har sett en enorm utvikling. Seinere i juni vil Fri og Amnesty lansere en rapport om netthets mot skeive i Norge, der vi har gått gjennom Twitter og Facebook fra 2018 og 2022. Tallenes tale der er klar. Vi har sett en tydelig negativ utvikling både i mengden omtale, men også hvordan noen tillater seg å omtale minoriteter.

Stemmer historiene vi har lest om skeive eldre som blir tvunget inn i skapet igjen når de kommer på gamlehjem?

– De siste årene har vi sett at generasjonen skeive som var med på avkriminaliseringen, og som har levd åpne liv som seg selv, av ulike grunner nærmest kommer tilbake i skapet når de har behov for offentlige tjenester. Mye handler om manglende kompetanse i hjelpetjenestene. Å få være seg selv hele livet er utrolig viktig. Vi har mange godt voksne aktivister og synlige skeive seniorer som er med å lage inkluderende fellesskap for eldre. Men dessverre er det nå kun i Oslo. Skeive bor og skal kunne bo over hele landet. Prinsippet om likeverd i offentlige tjenester er utrolig viktig, ikke minst i eldreomsorgen.

Folk la ned blomster og pride-flagg etter angrepet 25. juni i fjor.

Vi har snakket om status for skeive i Norge, men hvordan står det egentlig til med skeives rettigheter i resten av verden?

– Det er mange positive ting som skjer, flere steder får man på plass juridiske rettigheter for skeive. India for eksempel har tatt sjumilssteg bare de siste årene. Samtidig ser vi en del skremmende koblinger. I Uganda har de vedtatt lovgivning om dødsstraff for homofile, som vi ser inspireres og finansieres av konservative religiøse i USA og russiske oligarker. Det er fascinerende og skremmende å se hvordan retorikk og penger strømmer på tvers av verdensdelene, der fienden er de skeive.

Hvordan blir Pride i år?

– Jeg håper det blir den festen og protesten vi trenger. Jeg håper det blir mange trygge og gode fellesskap. Og jeg håper storsamfunnet slår ring rundt oss og sikrer en trygg og god Pride-markering.

Mer fra Dagsavisen