Innenriks

Skepsis til granskningen av Oslo-skytingen

Torsdag kommer rapporten om Oslo-skytingen i fjor sommer. På Stortinget tviler flere på at den vil gi gode nok svar på hvordan terrorhandlingen kunne skje.

Av Steinar Schjetne/NTB

– Jeg er redd vi kommer til å bli sittende igjen med mange ubesvarte spørsmål når rapporten er lagt fram. Vi skal først se den i sin helhet, men det kan bli snakk om at det blir behov for veldig mange flere svar enn de vi får til uka, sier stortingsrepresentant Andreas Sjalg Unneland, som sitter i justiskomiteen for SV til NTB.

– Det er godt mulig det blir behov for en ny, ekstern granskning med et beredere mandat enn evalueringsutvalget har hatt, understreker han.

Granskerne har sett på hvordan Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og politiets håndtering og informasjonsutveksling var i forkant av skytingen som etterlot seg to døde og 23 skadde. Det er en utbredt oppfatning at angrepet var rettet mot det skeive miljøet, blant annet fordi skytingen skjedde mot London Pub, som er populær blant skeive.

Zaniar Matapour er siktet for drap med terrorhensikt natt til 25. juni i fjor, da han skjøt mot utestedene Per på hjørnet og London pub. To menn ble drept og 23 personer skadd i angrepet.

Førsteamanuensis Pia Therese Jansen ved Forsvarets høgskole har ledet utvalget. Hun overleverer rapporten til PST og Politidirektoratet torsdag – et snaut år etter at utvalget startet sitt arbeid.

Mehl: Vil ta tid

Justisministeren understreker overfor NTB at i tillegg til evalueringen, gjør EOS-utvalget undersøkelser rundt rollene til de hemmelige tjenestene, EOS og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og saken er fortsatt under etterforskning.

– Jeg ser fram til å få se rapporten. Jeg har mange spørsmål etter det som skjedde i fjor, og jeg vet at også andre trenger svar. Men det er flere prosesser i gang og det vil nok ta tid før vi har det eller og fulle bildet, sier hun til NTB.

Unneland poengterer at en rekke medierapporter de siste ukene viser at Etterretningstjenesten satt på inngående informasjon om angrepet og at deler av denne informasjonen ble delt med PST. Men Etterretningstjenestens involvering er ikke en del av evalueringen – til tross for at nøkkelen til å forstå hva som ledet fram til 25. juni kanskje ligger her.

– Det kan ha vært et terrorangrep. Det er mye som tyder på det. Men jeg kan ikke forhåndskonkludere eller spekulere basert på ting som har stått i mediene. Jeg må forholde meg til at det pågår en etterforskning, sier Mehl til de som har vært kritiske til kommunikasjonen rundt 25. juni-skytingen og mandatet justisdepartementet har gitt granskerne.

Politidirektoratet og PST har ikke myndighet til å evaluere Etterretningstjenesten. Tjenesten ligger dessuten utenfor Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde og er under forsvarsministerens konstitusjonelle ansvar, poengterte statsråden da temaet kom opp i Stortinget i forrige uke.

Store forventninger

– Mine klienter har store forventninger til at rapporten vil avdekke sannheten rundt det som skjedde den 25. juni og tiden forut. Det påhviler evalueringsutvalget et stort ansvar for å få hele sannheten på bordet, sier advokat Sigurd Klomsæt til NTB.

Han er bistandsadvokat for 15 fornærmede etter masseskytingen og er blant dem som har vært mest kritisk til justisministeren og mandatet til evalueringsutvalget. Klomsæt mener informasjonen som er tilflytt mediene om Etterretningstjenestens angivelige kunnskap om et mulig angrep, burde fått alarmen til å gå hos politiet og PST.

Hans klienter stiller spørsmål ved om angrepet kunne væt avverget hvis «etater og tjenestemenn der hadde handlet annerledes».

– Selvsagt burde granskingen ha vært gjennomført av uavhengige, eksterne kilder. Og en gransking av E-tjenesten, må være selvsagt og opplagt, slik opposisjonen på Stortinget har krevd. Først da kan hele sannheten komme for en dag, sier han.

Kritisk til mandatet

Også Høyres justispolitiske talsperson Sveinung Stensland og leder Per-Willy Amundsen (Frp) av justiskomiteen har ytret bekymring for at evalueringsrapporten kan ha store huller, siden etterretningstjenesten rolle i er en del av mandatet til utvalget.

Stensland er kritisk til at evalueringsutvalget ikke har hatt et tilstrekkelig bredt mandat og mener sammensetningen av det ikke har vært bred nok. Det vil føre til at E-tjenestens rolle ikke blir belyst godt nok, mener han. Stensland vedgikk likevel i Stortinget i forrige uke at man ikke «kan ha en offentlig gransking av E-tjenestens metoder og virkemidler».

Rødts Hege Bae Nyholt sa i debatten at det er «helt uforståelig for meg at det er satt i gang en granskning som kun evaluerer deler av håndteringen før, under og etter angrepet 25. juni», og ba statsråden svare bedre for seg.

– Det skylder hun ikke bare Stortinget, hun skylder det til alle de som kjente frykten eller kulene på kroppen, alle de som sitter med angsten og frykten for å være frie, alle de som Pride er til for, sa hun.

Amundsen har på sin side konkludert overfor NRK med at han vil fremme forslag om en ekstern granskning «dersom ikke justisministeren selv tar initiativ» til det.

---

Fakta om evalueringen etter Oslo-skytingen

  • Politidirektøren og sjef PST besluttet i fjor sommer å evaluere hendelsesforløpet fram til masseskytingen i Oslo natt til 25. juni 2022 og PST og politiets håndtering av hendelsen.
  • Evalueringen skal blant annet omfatte politiets samhandling med andre aktører, som PST, helsevesenet, nasjonale beredskapsressurser og internt i Oslo politidistrikt.
  • Etterretningstjenestens rolle i forkant av hendelsen er ikke en del av mandatet til utvalget.
  • Førsteamanuensis Pia Therese Jansen ved Forsvarets høgskole leder evalueringsutvalget.
  • De øvrige medlemmene er professor Christoffer Conrad Eriksen (UiO), førsteamanuensis Jacob Aa Ravndal (Politihøgskolen), politiinspektør Gisle Skoglund (Politihøgskolen), psykiater Siren Hoven (UNN), kommunikasjonsdirektør Christina Lill Rolfheim-Bye (FHI) og brann- og redningssjef Anders Løberg (Asker og Bærum brann og redning).

---

Nyeste fra Dagsavisen.no: