Midlertidige regelendringene for dagpenger ga 35 milliarder kroner i merutgifter

­– Det er ingen tvil om at tiltakene som ble iverksatt under pandemien, har kostet, men de bidro i høy grad til å dempe skadevirkningene av pandemien på arbeidsmarkedet, sier kunnskapsdirektør Yngvar Åsholt i Nav.

I en ny analyse anslår Nav at de midlertidige regelendringene for dagpenger under pandemien ga 35 milliarder i merutgifter.

Da Norge stengte ned 12. mars 2020, økte arbeidsledigheten umiddelbart. I løpet av noen få uker gikk Norge fra å ha lav ledighet til historisk høy ledighet. På det meste var 430.000 personer registrert som arbeidssøkere hos Nav, og bare i mars måned mottok Nav over 330.000 søknader om dagpenger.

Nedstengningen rammet de ansatte i serveringsbransjen, butikk, reiseliv og transport, særlig i de store byene, hardest. I mars 2020 hadde over halvparten av ansatte i overnattings- og serveringsbransjen i Oslo søkt om dagpenger.

– For å sette det hele litt i et perspektiv: Året før pandemien betalte Nav ut i snitt 780 millioner i dagpenger hver måned. I juni 2020 betalte vi ut 10,9 milliarder, sier Åsholt.

Samtidig med smitteverntiltakene ble det innført en rekke midlertidige regelendringer for dagpenger. Satsene ble økt, lønnsplikten for arbeidsgivere ble redusert, og det ble innført midlertidige kompensasjonsordninger for selvstendig næringsdrivende, frilansere og lærlinger.

Åsholt sier tiltakene som ble innført, var helt nødvendig for veldig mange mennesker og for veldig mange bedrifter.

– Tiltakene skjermet både arbeidsgivere og arbeidstakere fra større tap, og de bidro det til at fallet i norsk økonomi ikke ble så stort som det kunne blitt. Vi fikk aldri det konkursraset som var ventet i starten av pandemien, sier han.

[ Først da ekteparets advokat truet med søksmål, kom kommunen på befaring ]

[ Dagsavisen mener: Slik kan vi ikke ha det. Det går utover skattesystemets troverdighet ]