Slik kan økte leiepriser i boligmarkedet bremses, mener forsker

– Det er ikke sånn at alle leietakere er vanskeligstilte, men vi må ikke glemme at utviklingen rammer de svakeste hardt, sier forsker Jardar Sørvoll hos Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Oslo Met.

Han har lang fartstid som forsker på boligpolitikk og boligmarked her til lands og er også leder for BOVEL, senter for bolig- og velferdsforskning.

Sørvoll peker på hvordan utviklingen kan påvirkes politisk, etter at Eiendom Norge denne uka kunne melde om rekordhøy vekst i leieprisene.

Prisene på leieboliger i de fire største byene samlet steg med 4,4 prosent i årets tre første måneder. Det siste året har leieprisene steget 10,4 prosent.

– Vi har aldri målt en så sterk vekst i leieprisene i Norge, uttalte administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge i en pressemelding.

Det gjør at leietakerne i kommunale boliger betaler nesten like mye som man gjør i det private markedet.

—  Jardar Sørvoll, boligforsker

Mener politikerne sitter på nøkkelen

Lauridsen uttrykte frykt for enda høyere leiepriser framover, som følge av Skatteutvalgets forslag, og en bekymring for hvordan det rammer de svakeste husholdningene.

Den bekymringen deles av boligforskeren Dagsavisen har snakket med. Politikerne sitter på nøkkelen til å gjøre utleieboligene mer tilgjengelige, mener Jardar Sørvoll.

– Jeg synes ikke vi har sett en enhetlig politikk for utleiesektoren på mange år, og mener det er roten til problemene. Det lages blant annet ikke politikk som stimulerer til profesjonell utleie. I dag har de profesjonelle gunstigere skattebetingelser for utleie av nærings- og kontorbygg enn de får ved å leie ut boliger, poengterer Sørvoll.

Han tror i likhet med Eiendom Norge at prisene snart kan øke enda mer, som følge av Skatteutvalgets forslag om å øke skattlegging av bolig generelt og fjerne anledning til skattefri utleie av andel av egen bolig.

– Det å øke skattleggingen kan redusere tilbudet og gjøre markedet dyrere for leietakerne. Vi har også for lite offentlig utleie i Norge i dag, mener Sørvoll.

[ Slik er boligprisutviklingen i bydelene ]

Lanserer løsninger

Boligforskeren forklarer hvorfor økte priser i leiemarkedet generelt også rammer offentlig utleie og de svakeste leietakerne enda hardere.

– Prisen for leie av kommunal bolig følger markedsutviklingen i de fleste kommuner. Det settes en gjengs leie ut ifra markedet, som oppjusteres hvert år i henhold til KPI. Det gjør at leietakerne i kommunale boliger betaler nesten like mye som man gjør i det private markedet. En del av disse får riktig nok kommunal bostøtte, men er samtidig en gruppe med små marginer i sin privatøkonomi. Det gir grunn til bekymring, mener han.

Sørvoll lanserer følgende virkemidler som en mulighet til å bremse utviklingen:

– Jeg tenker at vi skulle hatt mer offentlig utleie, altså kommunale boliger. I tillegg kunne det offentlige støttet utleiekooperativ, hvor det leies ut boliger som beboerne eier i fellesskap. Og man kunne endret skattereglene for profesjonell utleie. Dette kunne i sum skapt et mer stabilt marked og gjort det litt mer levelig for de leietakerne som har minst å rutte med.

Det er mange styrker i at kommunene i stor grad styrer sin egen boligpolitikk, mener boligforskeren, som likevel tror at nasjonale myndigheter godt kan blande seg litt. Han viser til at partiet Rødt fremmet et forslag tidligere i år, som handlet om å begrense prisøkningen i et samlet leiemarked. men som ble avvist av Stortinget.

– Stortinget bør også se på hvilke virkemidler som kan tas i bruk gjennom nasjonale retningslinjer, for å holde prisøkningen litt i sjakk for spesielt kommunale boliger for vanskeligstilte. Det kan bidra til at kommunal utleiepris ikke trenger å øke i samme takt som i det private markedet, slutter Sørvoll.

[ Fikk leie-til-eie-bolig: − Spinnville krav til egenkapital ]

[ Gjør det mulig å kjøpe bolig med en brøkdel av egenkapitalen ]