Innenriks

Regjeringens lakseskatt skuffer både til høyre og venstre

Regjeringens invitasjon til et bredt forlik om lakseskatt på Stortinget blir lunkent mottatt av partiene både på høyresiden og venstresiden.

Regjeringens budsjettpartner SV er blant partiene som er skuffet over forslaget til grunnrenteskatt på havbruk, som ble lagt fram av finansminister Trygve Slagsvold Vedum og statsminister Jonas Gahr Støre tirsdag morgen.

SV syns satsen på 35 prosent er for lav og mener den heller burde ligge på 48 prosent.

– Vi har vært klare på at vi ønsker å gjøre lakseskatten både mer miljøvennlig og omfordelende, og det regjeringen foreslår i dag, er dessverre et skritt i feil retning, sier SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

– Vi er urolige for at summen av endringene i stor grad går i favør av eierne. Vi frykter blant annet at det blir for lett for de store eierne å organisere seg vekk fra grunnrenteskatten, sier Kaski.

Høyre avviser forlik

Også Høyre er skuffet og mener regjeringens forslag ikke gir grunnlag for et bredt forlik på Stortinget. Partiet vedtok på sitt landsmøte i helgen å si nei til Arbeiderpartiets og Senterpartiets lakseskatt.

– Dette er ikke godt nok, sier Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten.

Høyres finanspolitiske talsperson Helge Orten avviser regjeringens invitasjon til et bredt stortingsforlik om lakseskatten.

Han mener regjeringen ikke har lyttet godt nok til de innspillene som har kommet.

– Hvis det skal være grunnlag for et bredt forlik, så mener jeg Stortinget må ta grep og kreve at flere modeller utredes, særlig forslaget om inntektsgradert produksjonsavgift, sier Orten.

Støre forsvarer på sin side forslaget og viser til at Høyre selv har argumentert for at oppdrettsnæringen bør betale mer skatt.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) (t.v.) og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) presenterte regjeringens forslag til grunnrenteskatt for havbruk (lakseskatten) på en pressekonferanse i Marmorhallen i Oslo tirsdag morgen.

– Det er kommet en ordning som jeg mener er svært næringsvennlig, og da vil det overraske meg om Høyre velger en mindre næringsvennlig løsning, sa han på pressekonferansen.

Frp frykter avfolking

Frp mener oppdrettsnæringen i mange små lokalsamfunn går en svært usikker tid i møte med regjeringens forslag til lakseskatt.

– Regjeringen har i dag tatt det første steget mot avfolking av viktige kystsamfunn, sier næringspolitisk talsperson i Frp, Sivert Bjørnstad.

– Investeringer vil stoppe opp og lønnsomheten vil gå ned, sier Bjørnstad.

Sivert Bjørnstad (Frp).

Også bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er skuffet.

– Vi er skuffet fordi de ikke har lyttet og vi er bekymret fordi de ikke har forstått. Dette forslaget endrer ingenting, sier administrerende direktør Geir Ove Ystmark i Sjømat Norge.

– Vi hadde forventet at regjeringen ville rettet opp den mistilliten som fulgte etter forslaget kom, sier han.

Venstre krever SV-garanti

Venstre åpner for å diskutere den foreslåtte lakseskatten, men vil ha garantier for at regjeringen ikke gir etter for press fra SV i budsjettforhandlingene til høsten.

– Vi vil ikke være en tilfeldig elsker i vår før regjeringen går tilbake til ektesengen med SV til høsten, sier Venstres næringspolitiske talsperson Alfred Bjørlo.

– Venstre vil bare være med på avtaler som gir langsiktige garantier om stabile rammevilkår og skattesystem for norsk næringsliv, sier han.

Vil ha strengere miljøkrav

MDG krever på sin side at regjeringen bruker lakseskatten til å løse næringens miljø- og dyrevelferdsproblemer.

– Det er merkelig at regjeringen ikke bruker muligheten lakseskatten gir, til å stimulere miljøløsninger og drive fram miljø- og dyrevennlig oppdrett. I stedet blir de som tar ansvar, sittende med regningen selv, sier partiets næringspolitiske talsperson Rasmus Hansson.

MDG mener utslippsfrie oppdrettsanlegg burde få lavere skatt enn konvensjonelle anlegg, og at oppdrettsnæringen må pålegges et forpliktende mål på maks 10 prosent dødelighet innen 2025.

Advarer mot forlik

Rødt advarer derimot regjeringen mot å søke et bredt forlik om lakseskatten og mener Ap og Sp i stedet burde lene seg på venstreflertallet i Stortinget.

– Regjeringen må bruke det historisk store venstreflertallet på Stortinget og ikke la seg presse av høyresiden og lakselobbyen til en hullete lakseskatt i et bredt forlik, sier Rødts fiskeri- og næringspolitiske talsmann Geir Jørgensen.

– Skuffet over at regjeringen ikke har lyttet til næringen

– NHO er skuffet over at regjeringen ikke har lyttet til næringen og ordførere langs kysten i denne saken, og vurdert alternative skattemodeller. At forslaget gis tilbakevirkende kraft, bidrar ikke til de forutsigbare rammevilkårene som en av Norges viktigste næringer og jobbskapere trenger, sier administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid, til NTB.

LO-lederen: – Regjeringen har lyttet

– For LO har det vært viktig at mye av de økte inntektene skal pløyes tilbake til lokalsamfunnene, og at forslaget ivaretar arbeidsplasser. Regjeringen har nå lyttet til mange av innspillene den har fått, og forslaget bør kunne danne grunnlag for et bredt forlik i Stortinget, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding.

LO-lederen understreker videre at grunnrenteskatten er utformet slik at den ikke svekker selskapenes insentiv til å investere.

– Den virksomheten som har vært lønnsom før regjeringens forslag til grunnrenteskatt vil være lønnsom med regjeringens forslag til grunnrenteskatt, sier hun.

LO-lederen peker samtidig på at grunnrenteskatten har solid tradisjon i Norge.

– Den innebærer at de som får ekstra inntekter ved å få bruke våre felles naturressurser, betaler en andel til fellesskapet, i form av en grunnrenteskatt. Dette er et prinsipp vi har gode erfaring med fra både kraftbransjen og olje- og gassnæringen, sier Hessen Følsvik.

KS positive

KS er fornøyd med at regjeringen har fulgt opp flere høringsinnspill i sitt forslag til lakseskatten. Særlig fornøyd er de med at havbrukskommunene får en større inntektsøkning enn først foreslått.

– Vi er positive til skatt på bruk av naturressurser, og er særlig fornøyd med at havbrukskommunene nå vil få en større økning i inntektene enn det som opprinnelig ble foreslått, sier direktør for samfunn, velferd og demokrati Helge Eide i KS i en pressemelding.


Mer fra Dagsavisen