Nødvarsel på mobil: – Skjer det en katastrofe på natta, er jeg ferdig

I februar lanserte Justis- og beredskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet nødvarsel på mobil, ved hjelp av Cell Broadcast-teknologi. Nødvarsel skal brukes til å varsle befolkningen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse. Et nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer, og hva du bør gjøre for å beskytte deg selv.

For personer med nedsatt hørsel eller syn, gir et katastrofevarsel signal gjennom vibrering eller – dersom telefonen støtter det – som talemelding.

– Men hva med natta? Da vil jeg aldri motta varselet. Jeg kan jo ikke sove med telefonen under hodeputa heller, sier Torild Finsæther til Dagsavisen.

Finsæther bor i Borkenes utenfor Harstad. Hun er født med nedsatt hørsel og bor alene. Hvis det skjer en katastrofe om natten, og nødvarsel blir sendt ut på mobiltelefonen, vil ikke hørselshemmede som henne få det med seg da.

– Skjer det en katastrofe på natta, er jeg ferdig.

Hun sier at det gjør henne redd.

– Jeg har klart meg godt, men nå synes jeg det er skummelt, sier hun.

– Vi er mange som hører dårlig.

[ Krever bedre psykisk helsehjelp til eldre: – Jeg er rasende og fortvilet ]

Mange bekymringsmeldinger

Generalsekretær i Døveforbundet, Petter Noddeland, sier at Torild Finsæther ikke er alene om å føle seg utrygg med den nye varslingstjenesten.

– Vi har mottatt mange bekymringsmeldinger fra våre medlemmer, sier han.

– Vi i Døveforbundet er også bekymret for sikkerheten til våre medlemmer. Fram til 2021 hadde vi et velfungerende system med Flexi-alarm, som varslet oss om katastrofehendelser eller flyalarm. Den fungerte også på natten ved at den vibrerte og man la den under hodeputa, forteller Noddeland.

Ifølge Store Norske Leksikon regner man med at det er 250.000–300.000 hørselshemmede personer i Norge, mellom 3.500 og 4.000 av dem er døve. De fleste hørselshemmede er eldre mennesker hvor hørselstapet skyldes aldersforandringer i det indre øre, hørenerven og de sentrale hørselsbaner.

På grunn av manglende finansiering, ble Flexi-alarmsystemet lagt ned i desember 2021. To måneder senere angrep Russland Ukraina.

– Vi var mye ute i media og hadde flere saker om at våre medlemmer ikke følte seg trygge lenger. Cell Broadcasting blir brukt i flere land i verden, og i Norge, ved at det dukker opp men melding på mobilen om at det er flyalarm. De fleste hørselshemmede har noe hørsel, og kan høre flyalarmen på dagtid. Men om natten når de har tatt ut høreapparatet eller andre hjelpemidler, er det ikke mulig å oppfatte at mobilen varsler.

Torild Finsæther sier hun kjenner på en grad av frykt i hverdagen. Hun har heller ikke tidligere hatt mulighet for å bli varslet om nødssituasjoner, men etter at krigen brøt ut i Ukraina er usikkerheten for hva som kan skje større.

– Det er en påkjenning. Men jeg prøver å ikke tenke på det.

[ Ny varslingstjeneste skal styrke beredskapen i Norge ]

Skummelt

Nødvarsel på mobil er et tillegg til de kanalene som allerede brukes for å varsle befolkningen. I Norge har vi lenge hatt befolkningsvarsling via tyfoner, som med høy lyd gir signal om at du må oppsøke informasjon.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skriver på nettsidene sine at ved en alvorlig hendelse, vil viktig informasjon bli delt i mange kanaler, som for eksempel på radio, TV, nettaviser, myndighetenes egne nettsider og på sosiale medier.

Torild Finsæther sier at hun ikke ofte er på dataen om natta. Derfor lurer hun på om det finnes en måte myndighetene kan få varslet henne på, hvis det skjer noe midt på natta.

– Kan de komme på døra, ta seg inn, og få meg ut? lurer hun.

– Hvordan fikk du varsel tidligere?

– Jeg har ikke vært utsatt for alvorlige katastrofer, så det har ikke vært noen varsel. Og jeg har aldri hørt flyalarmen, men jeg føler at risikoen for at det kan skje en katastrofe er større nå. Vi lever i en skummel tid.

Ettersom hun bor alene, er det ingen i familien i umiddelbar nærhet som kan hjelpe henne i en nødssituasjon.

– Jeg har en sønn som er 20 minutter unna, men han pendler mellom Harstad og Tromsø. Ut over det, har jeg en venninne som jeg har snakket med, som skal få nøkkel så hun kan hjelpe meg hvis det skjer noe katastrofalt. Etter at krigen brøt ut, har jeg begynt å tenke litt mer. Jeg synes det rett og slett er skummelt, i en nødssituasjon tenker vel de fleste på seg selv først.

[ (+) Koselig mord på gamlehjemmet: – Jeg synes nordisk krim ofte blir litt mørk ]

[ Fant videokameraer på skoletoalett ]

Ble ikke hørt

Noddeland sier at Døveforbundet flere ganger har vært i kontakt med DSB, med ønske om å bli inkludert i utviklingsprosessen av det nye varslingssystemet.

– Her har vi ikke blitt involvert i så stor grad som vi hadde ønsket. Det er de som har ansvar for å utvikle Cell Broadcasting-systemet som brukes for nødvarsel. Jeg har alarmsystemer for brann og dørklokke, og jeg er småbarnsfar. Systemet varsler også om barna våkner om natten, da kommer det en vibrasjon som sier ifra, forteller Noddeland.

– Men nødvarseltjenesten er ikke koblet til varslingssystemet i hjemmet. Vi ønsker å få på plass et godt system som fungerer 24/7. For å få til det, må Cell Broadcasting-systemet kommunisere med de hjelpemidlene og varslingssystemene som er i bruk nå.

Mange av medlemmene i Døveforbundet legger mobiltelefonen under hodeputa om natta.

– Er det noe dere anbefaler?

– Nei, vi råder ikke våre medlemmer til det. Jeg personlig gjør det siden vi ikke har et system på plass, så det er det beste vi har foreløpig. Dessverre. I det øyeblikket vi snakker sammen nå, er jeg helt avhengig av at noen andre sier ifra til meg at alarmen går. Vi hører at medlemmer har engasjert barna sine til å gi beskjed, og det blir helt feil. Barna skal ikke måtte passe på foreldrene sine. Når vi ikke kan få beskjed om eventuelle katastrofehendelser, tar det fra oss mye selvstendighet.

– Hva tenker dere om Torild da, som har engasjert naboen sin?

– Man skal ikke være avhengig av andre, om man er døv eller hørselshemmet. Men slik teknologien er i dag, blir vi det. Det Torild gjør er ikke uvanlig, men det bør ikke være sånn. Det er viktig med et godt varslingssystem som fungerer, slik at vi ikke blir avhengige av andre.

---

Nødvarsel på mobil

• Nødvarsel skal brukes til å varsle befolkningen om akutte og alvorlige hendelser som truer liv og helse. Et nødvarsel inneholder informasjon om hva som skjer, og hva du bør gjøre for å beskytte deg selv.
• Det blir i første omgang en nasjonal varslingstjeneste, men den skal etter hvert også bli videreutviklet lokalt.
• Når du får et nødvarsel vil telefonen vibrerer og spiller av en høy sireneaktig lyd.
• På skjermen kommer det en kort tekst som forteller deg hva som skjer og hva du bør gjøre. Hvis telefonen din støtter tekst til tale kan du få meldingen lest opp.
• Når du mottar et nødvarsel, skal du stoppe opp, lese eller lytte til varselet, og følge rådet.

Kilde: NTB / DSB

---

– Når langt flere

Henriette Magnussen er seniorrådgiver i kommunikasjonsavdelingen i DSB, og forklarer at nødvarsel baserer seg på en såkalt Cell Broadcast-teknologi.

– Det betyr at varslene sendes ut som et radiosignal til alle mobiltelefoner som befinner seg i et område. Teknologien for å motta nødvarsler er innebygget i de fleste moderne mobiltelefoner. På denne måten vil Nødvarsel nå ut på få sekunder og til langt flere mottakere enn dagens tyfonvarsling, som kun består av et lydsignal, sier hun.

På spørsmål om hvordan hørselshemmede kan føle seg trygge når de ikke kan få varsel om natten, svarer hun at nødvarsel på mobil kan på samme måte som andre varslinger og alarmer på mobilen forsterkes eller transformeres av ulike hjelpemidler som kobles til mobilen, eksempelvis pute- eller sengevibrator.

– I forbindelse med varslingsprøven i juni, der vi også skal teste nødvarsel ut mot befolkningen, planlegger vi også å teste ulike hjelpemidler for å få mer praktisk erfaring med disse, sier hun.

Nødvarsler er basert på den internasjonale CAP-standarden (Common Alerting Protocol). Dette betyr at tredjepartssystemer vil kunne motta og prosessere et nødvarsel og tilrettelegge dette for ulike formater og tekniske hjelpemidler. Nødvarsel er foreløpig veldig nytt her i Norge, men vi oppfordrer relevante aktører på markedet til å utforske mulighetene som ligger i dette.

– Har brann- og eller redningstjenestene her i landet et register over de som er syns- eller hørselshemmede, slik at de evt. kan utføre oppsøkende virksomhet ved en katastrofe og redde de som måtte trenge det?

– Av personvernhensyn er det svært begrensede muligheter for å ha et detaljert register over innbyggerne med funksjonsnedsettelser. Kommunene har likevel oversikt over hvem som får hjelp i hjemmet – og som dermed også vil ha behov for bistand under en krise. Generelt oppfordrer DSB alle, også de med funksjonsnedsettelser, til å sørge for god egenberedskap. Det er viktig å snakke med eksempelvis familie, venner, naboer og assistenter om hvordan en krise vil påvirke deg og hva du kan trenge hjelp til. Den enkelte bør tenke igjennom egne behov og planlegge ut fra det, sier Magnussen.

[ Høyre-leder Erna Solberg fjerne alle særaldersgrenser i det offentlige på grunn av mangel på arbeidskraft. ]

[ (+) Koker bouillabaisse på slagget fra middelklassens selvgodhet ]