Krigen i Ukraina ga historisk innvandrervekst

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at antall bosatte innvandrere i Norge i fjor økte mer enn noe tidligere år.

Innvandrere fra Ukraina står for over halvparten av økningen.

Ved inngangen til 2023 bodde det 57.900 flere innvandrere i Norge enn året før. Totalt var 877.200 innvandrere registrert som bosatt, noe som utgjorde 16 prosent av befolkningen.

Da bodde det 36.800 ukrainere i Norge, 30.300 flere enn samme tid året før.

– Dette er den største økningen i antall bosatte innvandrere fra ett enkelt land i løpet av ett år enn det vi har sett tidligere, sier spesialrådgiver i SSB Minja Tea Dzamarija.

Alle har fått bedre rutiner, lover og erfaring.

—  Yuilya Haugland, PPT-leder i Gjerdrum om tidlig skolestart for flyktningbarn

Vanskeligere å bosette

Hovedstaden bosatte nær 2.000 av flyktningene som kom i fjor, kunne Dagsavisen fortelle forrige uke. Av dem kom en stor andel, 1.554, fra Ukraina.

I år vil ukrainerne fortsette å komme. Omtrent like mange er forventet ankommet i løpet av 2023 som året før, men utfordringen med å bosette dem vil bli større, tror Oslo-byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Usman Mushtaq, som mener de som kom i 2022 var de mest ressurssterke flyktningene.

Opp mot 70 prosent hadde høyere utdanning, mange hadde nettverk i Norge fra før.

– Nå kommer det folk som har brukt opp alle sparepengene sine, som har levd lenger med krig eller på flukt og som ikke har nettverk i Norge fra før. Sannsynligheten for at vi får mer vanskeligstilte flyktninger er større. Det vil kreve mer av oss, slo Mushtaq fast overfor Dagsavisen forrige uke.

Han tror de neste 2.000 flyktningene blir tøffere å få på plass enn de første.

– Det er veldig mange i et presset boligmarked, påpeker Mushtaq.

[ Frykter økt barnefattigdom blant ukrainske flyktninger ]

Mer optimistisk for tidlig skolestart

PPT-leder Yuilya Haugland i Gjerdrum kommune uttrykte, overfor VG i april i fjor, bekymring for at treg bosetting ga for sen skolestart.

Dersom strømmen av ukrainske flyktninger blir lik som i fjor, er Haugland, selv ukrainsk, langt mer optimistisk i år.

– Nå tror jeg at kommunene står bedre rustet og at det blir mye mindre kaotisk. Alle har fått bedre rutiner, lover og erfaring, påpeker Haugland overfor Dagsavisen.

[ – Jeg fikk sjokk da jeg opplevde at den gamle damen faktisk hadde familie ]

Selv om bosettingen eventuelt kan komme til å gå tregere i år, eller i en periode, har Haugland inntrykk av at mye ligger bedre til rette for å sikre ukrainske flyktningbarn tidlig barnehage- og skolestart nå.

– Systemene har falt på plass og jeg erfarer at fagpersoner er tryggere i oppgavene sine. De vet også bedre hvor ressursene finnes samt at vi har fått på plass mange gode pedagogiske ressurser. Blant annet har vi fått flere ressurspersoner med ukrainsk språk inn i skolen, sier Haugland og fortsetter:

– Justering av flere lover har vært viktig. Først og fremst har kommunene, skolene og barnehagene fått erfaring med å gi et best mulig tilbud. Barn som blir værende på mottak en periode kan også få tilbud om skole fra mottak, begrunner Haugland sin optimisme.

[ Tusenvis uten tak over hodet etter brann i flyktningeleir ]

Den store tilveksten av ukrainske flyktninger til landet har ført til at personer med ukrainsk bakgrunn har blitt den tredje største innvandrergruppen i Norge – etter polakkene med 107.400 og litauerne, som teller 42.500 innvandrere.

For ett år siden utgjorde de da 6.500 ukrainske innvandrerne den 34. største innvandrergruppen.

Det er en tydelig overvekt av kvinner blant bosatte innvandrere fra Ukraina, med 71 prosent kvinner og 29 prosent menn blant de over 18 år.

[ Zelenskyj: Kampen om Donbas er ekstremt vanskelig ]