Innenriks

Strengere kraftkontroll skal hindre strømkrise i Norge

Strømeksporten skal bremses når vannstanden er under et visst nivå. Slik skal Norge unngå kraftkrise i årene som kommer.

Av Anna Nesje/NTB

Det opplyste statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) på en pressekonferanse om forsyningssikkerheten for kraft. Flere tiltak skal nå formaliseres for å sikre strøm til befolkning og industri. Den nye styringsmekanismen skal innføres i god tid før neste vinter, opplyser regjeringen.

– Vi skal holde igjen på vannet i magasinene ved utsikter til knapphet. På den måten reduserer vi eksporten, sa Støre.

Statsministeren understreker at vi ikke kan ta det for gitt at vi har strøm 24 timer i døgnet, 365 dager i året.

– Vi skal ha kontroll med at vi har nok kraft i Norge. Selve bunnplanken for dette er vår egen forsyningssikkerhet. Vi skal være trygge på at vi alltid har nok vann i magasinene våre. Det skal alltid være strøm i stikkontakten, og vi skal ha nok kraft til industrien vår, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Flere tiltak

Den nye styringsmekanismen som regjeringen vil innføre, består blant annet av følgende tiltak:

  • lovfesting av produsentenes ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten for kraft
  • krav om at produsentene utarbeider strategier for å ivareta forsyningssikkerheten og adgang for energimyndighetenes til å føre tilsyn og kontroll med disse, herunder sanksjoner
  • adgang for energimyndighetene til å gripe inn i magasindisponeringen i situasjoner der det er reell fare for knapphet på energi

– Brukes unntaksvis

Energimyndighetene har allerede adgang til å gripe inn i hvordan strømprodusentene styrer vannmagasinene når nivået synker faretruende. Nå legges det opp til at myndighetene kan gripe inn tidligere.

Endringer i klimaet fører til at det også blir store endringer i vannstanden, slik vi har sett de siste årene, understreker Støre.

Olje- og energiminister Terje Aasland sier at statens adgang til å strupe eksporten i gitte, alvorlige situasjoner bare kan brukes helt unntaksvis.

Adgangen til å gripe inn skal kun gjelde når det er reell fare for knapphet på energi, og når det er tydelig at produsentenes risikovurdering avviker klart fra myndighetenes.

EØS-tilpasning

Arbeidet med å formalisere ordningen starter umiddelbart. Norges vassdrags- og energidirektorat har fått i oppdrag å starte forskriftsarbeidet, og Olje- og energidepartementet starter med lovarbeidet. Ordningen skal ses i sammenheng med eksisterende virkemidler for svært anstrengte kraftsituasjoner (SAKS).

– Situasjonen vi nå ser i energimarkedene i Europa, kan strekke seg over lang tid. Energimyndighetene vil derfor vurdere kraftsituasjonen løpende og ta i bruk de ulike trinnene i mekanismen når behovet skulle tilsi det, sier Aasland.

Eksportrestriksjoner er i utgangspunktet forbudt etter EØS-retten. Men ifølge regjeringen kan noen restriksjoner likevel være tillatt når de begrunnes med forsyningssikkerhet.

Statsminister Jonas Gahr Støre mener det er fullt mulig innenfor EØS-systemet å bremse norsk strømeksport i en krise. Det vil også tjene andre land, sier han.

– Det er fullt innenfor den retten vi har til å ta vare på vår forsyningssikkerhet. Det er bra for oss, men det er også bra for de naboene vi har kraftutveksling med, sier Støre til NTB.

Han påpeker at alle land har ansvar for å sikre at det er nok strøm til enhver tid. Støre viser til Tyskland, som det siste året har fylt opp gasslagrene til 80–90 prosent, og som dermed har gjort sitt.

– La oss ta en tenkt situasjon, at vannmagasinene våre rett og slett ble tømt. Det ville jo være fryktelig for Norge, men også for landene rundt oss. Vi har alle ansvar for å sikre forsyningssikkerheten, sier Støre.

Han legger til at en god forsyningssikkerhet også vil påvirke prisene på en god måte, noe som kommer forbrukerne til gode.

– En stabil forsyningssikkerhet gir også grunnlag for stabile priser, sier han.

– Altfor dårlig

Rødt mener regjeringen ikke tar mer kontroll med krafteksporten med sine nye tiltak.

– Dette er altfor dårlig, er dommen fra Sofie Marhaug (R), som sitter i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

Hun påpeker at tiltakene som regjeringen presenterte fredag, som skal sikre kraftforsyningen på sikt, ikke vil ha effekt på kraftsituasjonen i vinter og den høye strømprisen.

– Det er mest rapportering og lovfesting av et vagt ansvar. Dette er ikke å ta kontroll over kraftselskapene og eksporten, sier hun.

– I høst sa representanter fra regjeringspartiene, særlig Marit Arnstad, at dette også skulle føre til lavere pris. Det var åpenbart ikke sant, mener hun.

Senterpartiets parlamentariske leder tilbakeviser Marhaugs påstand:

– Marhaug sauser sammen tiltak for å sikre kraftforsyningen og tiltak for å få ned strømprisen. Grepene i dag sikrer forsyningssikkerheten. Jeg har ikke gitt uttrykk for at dette tiltaket er et prisreduserende tiltak, sier Arnstad.

SV er glade for at regjeringen legger fram tiltak for å sikre kraftforsyningen og unngå strømrasjonering.

– Det er helt avgjørende å sikre forsyningssikkerheten så vi unngår rasjonering. Derfor er vi glade for at regjeringen nå kommer med dette forslaget. Vi vil se nøye på det når regelverket er på plass, for å se om det gir myndighetene tilstrekkelig mulighet til å gripe inn overfor kraftselskapene, sier SVs energipolitiske talsperson Lars Haltbrekken.

Frp: Tafatt

Frp tviler på at regjeringens tiltak vil begrense eksport av norsk strøm. De mener norske vassdrag vil bli nærmest tørrlagte før regjeringens tiltak for å bremse eksporten slår inn. Partiet anklager også Senterpartiet for å bryte løfter.

– Dette vil ikke redusere de rekordhøye strømprisene folk og bedrifter opplever. På inn- og utpust har Senterpartiet lovet å ta kontroll over kraften og innføre eksportbegrensninger for å sikre lavere strømpris, uttaler stortingsrepresentant og Frps medlem i energi- og miljøkomiteen, Marius Arion Nilsen, i en epost til NTB.

– Det er ikke noe nytt at Arbeiderpartiet lar stormaktene i Europa diktere deler av norsk energipolitikk, men nok en gang logrer også Senterpartiet for Brussel, sier Nilsen.

Mener tiltak har hatt effekt

Kravene til strømprodusentene som ble innført i fjor, har virket, mener vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

Lavere kraftproduksjon og redusert forbruk ga rekordrask økning i fyllingsgraden på 24 prosent mellom august og midten av november, opplyser han.

– Det er den sterkeste økningen i det tidsrommet vi har målt i noe år, sa Lund på pressekonferansen der regjeringen la fram flere grep for å sikre kraftforsyningen i framtiden.

I fjor sommer ba regjeringen strømprodusentene rapportere hvor mye strøm de produserte fra viktige kraftmagasiner og følge mer med på hvordan forsyningssikkerheten ville bli på lengre sikt.

Lund avviser at det var flaks og mer regn som gjorde at nivåene i vannmagasinene steg i fjor høst.

– Det er vårt klare inntrykk at disse tiltakene har økt bevissthetsnivået om risiko og det viktige samfunnsansvaret bransjen har. Det virker disiplinerende. De tiltakene regjeringen foreslår vil tydeliggjøre samfunnsansvaret, sier han.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Fakta om regjeringens nye tiltak for kraftforsyningen

Regjeringen la fredag fram tiltak som skal sikre bedre kontroll med produksjonen av vannkraft i Norge. Dette er tiltakene:

  • Kraftprodusentene får et lovfestet ansvar for å bidra til forsyningssikkerheten.
  • Myndighetene kan gripe inn i hvordan strømselskapene utnytter vannmagasinene når det er reell fare for energimangel.
  • Produsentene må ha strategier for å ivareta forsyningssikkerhetene. Myndighetene får mulighet til å føre tilsyn og kontroll og kan ilegge produsentene sanksjoner.
  • Når det er reell fare for knapphet på energi, kan myndighetene innføre begrensninger på eksporten av kraft gjennom utenlandskablene.
  • Ordningen der strømprodusentene rapporterer om hvor mye kraft som ble hentet ut fra viktige vannmagasiner, blir formalisert. Ordningen ble innført i sommer.

---

Mer fra Dagsavisen