Innenriks

– Vår kritikk er retta mot Kjerkols retorikk, og det har hun ikke svart på

Barselopprøret klaget på helseminister Ingvild Kjerkol etter at hun beskyldte dem for å bedrive «skremmeretorikk». Nå har de fått svar.

– Det kan ikke være sånn at vi ikke kan påpeke det vi mener er alvorlige problemer, fordi gravide kan bli redde.

Det sier leder for Barselopprøret, Aïda Leistad Thomassen, til Dagsavisen. 23. desember 2022 sendte Barselopprøret en skriftlig klage til Helse- og omsorgsdepartementet vedrørende helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkols behandling av brukerstemmene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen.

Det er Barselopprøret som står bak utsendelsen av brevet, som også er signert av Ammehjelpen, Birth Rights Norge, Bunadsgeriljaen og Landsforeningen 1001 dager. Nå, tre uker etter klagen ble sendt, har de fått svar fra Helse- og omsorgsdepartementet, signert Kjerkol.

– Vi er ikke tilfreds med svaret fra Kjerkol. Vår kritikk er mye retta mot hennes retorikk, og det har hun egentlig ikke svart på.

Uenige i retorikk

Klagen, som også spesifikt gikk på Kjerkols retorikk, trakk frem en kommentar fra et radiointervju i Helgemorgen på NRK 26. november 2022, hvor Kjerkol anklaget brukerstemmene for å bedrive det hun kalte «skremmeretorikk».

– Der er vi uenige. At hun anklager oss for å bedrive skremselspropaganda, mener vi er kritikkverdig, og det har hun ikke svart på.

«Organisasjonene opplever retorikken som en unødvendig maktutøvelse fra helseministerens side. De fem undertegnede brukerorganisasjonene jobber for bedring av svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge. En viktig del av dette er å belyse forhold som ikke er tilfredsstillende. Det er en alvorlig negativ utvikling av en sterkt forankret tradisjon, dersom brukerorganisasjoner blir avfeid som skremmende så snart brukernes opplevelser belyses på en måte politisk ledelse ikke liker», heter det i klagen.

Organisasjonene skriver at hensikten med klagene er å formidle at de som bringer barn til verden og brukerstemmene som representerer dem, fortjener å bli behandlet med større respekt av ansvarlige politikere og helseledere.

Kjerkol åpner sitt svar med å skrive at vi har en god svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg i Norge.

«I debatten på Helgemorgen i fjor ga jeg tydelig uttrykk for at fødsels- og barselomsorgen er en skanse som må forsvares hver dag. Jeg er tydelig på at det er utfordringer i tjenesten, og at den største utfordringen framover er mangel på helsepersonell».

– At det er en skanse vi må forsvare hver dag, er noe hun ofte gjentar. Hun gjentar også at den største utfordringen er mangelen på helsepersonell, og forklarer videre at vi må bruke fagfolks kompetanse best mulig, som kan bety periodiske endringer i tilbudet, hva nå enn det betyr, sier Thomassen.

Kjerkol presiserer også i brevet at hun gjerne tar imot konstruktiv kritikk om tilstanden i fødsels- og barselomsorgen, at hun ønsker diskusjon velkommen og at hun er åpen om de kan løse utfordringene framover og hvordan de kan innrette og organisere tjenestene bedre.

En bjørnetjeneste

Videre skriver Kjerkol at hun og brukerstemmene i svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen ikke alltid vil være enige om virkemidler eller hva som er mulig å få til for å nå målene i fødsels- og barselomsorgen.

«Men jeg tror vi er enige om at debatten må være saklig og at vi må forsøke å snakke om utfordringene på en måte som alle kan kjenne seg igjen i og som ikke skaper utrygghet hos de som skal føde», skriver hun.

Dette reagerer Thomassen sterkt på.

– Det premisset kan ikke vi være med på. Vi ønsker at det skal bli bedre tilbud for de gravide, og vi tror ikke det å skjule noe gagner dem. Snarere tvert imot, blir det å gjøre dem en bjørnetjeneste.

Hun presiserer:

– Vi snakker om voksne kvinner som ikke er persilleblader. Jeg er sikker på at de klarer å høre dette eller velger å skåne seg selv om de har behov for det. Den offentlige debatten kan ikke være sånn at det er ting man ikke kan si fordi kvinner er for skjøre til å tåle det.

Vil fortsette diskusjonen

Anbefalingene om hva som er en god og forsvarlig svangerskaps-, fødsels- og barselomsorg framgår av Helsedirektoratets nasjonale faglige retningslinjer, presiserer Kjerkol i sitt brev.

Det hjelper ikke med anbefalinger når retningslinjene ikke blir fulgt, mener Thomassen.

– En av anbefalingene er at kvinner skal en til en-omsorg av en jordmor som er til stede kontinuerlig under aktiv fødsel. Men mange er alene i deler av fødselen sin fordi det ikke er nok jordmødre på vakt til å dekke alle fødestuene. Mange kvinner reiser også hjem fra sykehuset uten noe ammeveiledning eller informasjon om egen helse, som hvor mye de har blitt sydd eller hvor mye de har blødd.

– Retningslinjene blir ofte ikke fulgt, og det opplever vi at helseministeren ikke anerkjenner.

Norge ligger godt an på statistikken over spedbarn- og mødredødelighet, andel keisersnitt og alvorlige fødselsrifter.

– Men psykisk helse for eksempel, er ikke noe man måler, sier Thomassen.

Barselopprøret understreker at Verdens helseorganisasjon (WHO) er tydelig på at lav mødre- og barnedødelighet som eneste kvalitetsindikatorer for fødselsomsorgen, ikke er tilstrekkelig. I velutviklede land som Norge skal det jobbes for å oppnå omsorg og trivsel, der en positiv fødselsopplevelse for alle fødende skal være målet, mener de.

– Det vi i stor grad opplever som et problem, er at vi ikke deler en forståelse av hvor alvorlige problemene faktisk er. Det dreier seg om mye mer enn bare helsepersonellmangel, sier Thomassen.

Hva Barselopprøret skal gjøre videre fremover, etter å ha fått svar fra Kjerkol på klagen sin, har de ikke fått diskutert i fellesskap ennå.

– Vi kommer nok til å fortsette denne diskusjonen, men hvordan vet vi ikke ennå, sier Thomassen.

Svar fra helseforetak

I sitt brev trekker Barselopprøret også frem at det later til å være et holdningsproblem også blant enkelte helseforetak. Brevet er også sendt til de gjeldende helseforetakene.

«I april 2022 uttalte Helse Møre og Romsdal at brukerstemmene «sprer feilinformasjon og frykt» og driver med «skremselspropaganda» Helgelandssykehuset skrev 5. desember 2022 at de som ønsker fødeavdelingene kontinuerlig åpne formidler «Ord som er med på å dramatisere og skremme»»

Dette svarer Helse Møre og Romsdal:

«Takk for henvendelsen. Helse Møre og Romsdal opplever å ha et godt og konstruktivt samarbeid med ulike brukergrupper og brukerorganisasjoner. Vi har også et eget brukerutvalg som aktivt er med på å påvirke utformingen av tjenestetilbudet og som også er en del av foretakets styre», skriver Helse Møre og Romsdal i sitt svar til Barselopprøret.

Videre skriver de:

«Som offentlig aktør, arbeidsgiver og ansvarlig for spesialisthelsetjenestetilbudet setter vi pris på konstruktive innspill og tilbakemeldinger om tjenestetilbudet. Likefullt har vi også en plikt til å bidra til en belyst offentlig debatt».

Helse og omsorgsdepartementet ved helseminister Ingvild Kjerkol er forelagt kritikken som fremkommer i denne artikkelen, og viser til svarbrevet som er sendt organisasjonene.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen