Innenriks

Aasland slår tilbake mot Borten Moe – avviser kraftsløseri

Statsråd Ola Borten Moe (Sp) beskylder sin egen regjerings hydrogensatsing for å sende kraft «rett i dass». Han misforstår, mener energiministeren.

Av Marius Helge Larsen/NTB

– Er det bedre å la vannkraften renne ut i havet? Eller er det bedre å stoppe vindmøllene når det blåser for mye og man ikke trenger kraften? Da er det bedre å omsette den, lagre den og sørge for at vi får en utvikling også i hydrogenproduksjon, sier olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) til NTB.

Han kommenterer et regnestykke forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe har lagt fram angående produksjon av grønt hydrogen. Aasland mener regjeringskollegaen har misforstått.

– Det Ola sier, er ikke det som faktisk skal skje. Vi skal produsere mer kraft i tiden framover. Mye av dette vil være uregulerbar kraft. Når vi ikke har bruk for denne kraften, trenger vi å lagre den i et eller annet medium. Da vil hydrogen være særdeles viktig, sier han.

Tydelig skepsis fra Borten Moe

Mange ble overrasket da Borten Moe før helgen serverte en kraftig «rant» på Facebook mot hydrogenplaner hans egen regjering har heiet fram.

Kritikken kom bare timer etter at næringsminister Jan Christian Vestre og energiminister Terje Lien Aasland var til stede for å kaste glans over lanseringen av et hydrogensamarbeid mellom Statkraft og NEL.

– Om Statkraft sammen med NEL lykkes med å etablere 2 GW elektrolyse av hydrogen i Norge tilsvarer det en energimengde på ca. 17,5 TWh, eller om lag 12–13 prosent av all kraftproduksjon i Norge. Med 75 prosent energitap er det 14 TWh, eller 10 prosent av all norsk kraftproduksjon rett i dass. Det er etter mitt skjønn lysår unna å være forsvarlig eller fornuftig, skrev Borten Moe.

Aasland: – Glimrende løsning

Olje- og energiministeren sier seg altså ikke enig.

– Når det installeres vindkraft rundt omkring i Norge eller i Europa, så trenger vi å lagre den når vi ikke trenger å bruke den direkte. Da er hydrogen en glimrende løsning for det, sier Aasland.

Også Norsk Hydrogenforum møter utspillet til Borten Moe «med stor undring».

– Borten Moes tall og påstander fremstår som misvisende og lite nyanserte, sier generalsekretær Ingebjørg Telnes Wilhelmsen til NTB.

– I omstillingen til et fornybart energisystem vil både blått og grønt hydrogen spille en nøkkelrolle. Det internasjonale energibyrået (IEA) konkluderer med at bruk av hydrogen, som et supplement til elektrisitet, gir økt fleksibilitet i energisystemet. Dette er og blir spesielt viktig når andelen fornybare energikilder som sol og vind øker, sier hun.

– Verdikjedene for hydrogen har tilnærmet den samme totale virkningsgraden som dagens fossilbaserte verdikjeder. Forskjellen ligger i at verdikjedene for hydrogen vil være utslippsfrie.

Aasland viser også til at Norge har 100 års erfaring med hydrogenproduksjon, og at det er stor interesse for dette fra vår viktigste handelspartner Tyskland. Tysklands visestatsminister Robert Habeck var også til stede under besøket hos NEL.

Kommunikasjonsansvarlig i Statkraft, Geir Fuglset, har tidligere sagt til Teknisk Ukeblad at målet om 2 GW elektrolysekapasitet ikke bare dreier seg om Norge, men også inkluderer planer de har i en rekke andre land i Europa, som Storbritannia, Sverige og Tyskland.

– Så tallet blir litt annerledes enn det Moe sier. Dette skal også skje i et scenario med langt mer fornybar produksjon enn i dag. Det vil utvikles parallelt, har Fuglset sagt.

Saken fortsetter under videoen

Mer refs fra Senterpartiet

Borten Moe er for øvrig ikke den eneste Senterparti-politikeren som åpent har kritisert regjeringens energipolitikk de siste dagene.

Partiveteran og stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) ba om mer handling for å få ned strømprisene.

– Folk forventer at regjeringen kommer med nye løsninger på strømpriskrisen. Så er det de får et nytt utvalg. Det er rett og slett for dårlig, sa Lundteigen til VG.

Støre svarer

NTB har spurt statsminister Jonas Gahr Støre om hva han synes om denne kritikken.

– Lundteigens frustrasjon får være hans. Men jeg skjønner at de som skal betale strømregninger er urolige over at de er høye. De kan se på regningen at staten tar en vesentlig del i de områdene hvor prisene er over 70 øre, sier Støre.

Han forklarer videre at han også skjønner bedrifter som sliter med dyrere strøm.

– For dem er det håp på gang med at fastprisavtalene nå er lansert, skattesystemet er endret og prisene på 3-, 5- og 7-årskontrakter er på vei ned, sier Støre.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen