Innenriks

Fra nyttår gjelder den nye lakseskatten – ingen utsettelse fra Vedum

Lakseskatten får virkning fra nyttår, selv om Stortinget ikke har vedtatt den ennå. Bedriftene ber om at den utsettes, men finansministeren sier nei.

– Vi mener prosessen bør utsettes slik at vi kan få en konsekvensutredning av en ny skattemodell for næringen, sier Peder W. Egseth til NTB. Han er næringspolitisk sjef i interesseorganisasjonen Sjømat Norge.

Regjeringen har foreslått at den nye grunnrenteskatten på oppdrett skal gjelde fra 1. januar. Men høringsfristen utløper ikke før tre dager senere. Saken behandles på Stortinget en gang før sommeren. Det betyr at det fortsatt ikke er helt klart hvordan skatten beregnes.

Sjømat Norge hevder forslaget vil tredoble skatten på havbruk, og at enkelte bedrifter vil måtte betale over 100 prosent skatt.

– Det er åpenbart at det ikke er bærekraftig skattenivå, sier Egseth.

– Skatten kommer!

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) er åpen for å justere forslaget etter innspillene som kommer, men vil ikke utsette skatten.

– Vi har i flere runder, senest i brev til Stortinget, redegjort for at det er de reelle inntektene deres som skal beskattes. Det er ingen grunn til å betvile om skatten kommer, eller hva som skal beskattes, sier han til NTB.

– Høringen vil først og fremst handle om mindre endringer i skatten for å sørge for at lokalsamfunnene sitter igjen med mer, sikre at det er de reelle inntektene som beskattes. Vi må også innrette det slik at de aller minste selskapene i stor grad skjermes for skatten, sier Vedum til NTB.

Hva koster laksen?

Et av stridsspørsmålene er hvilken laksepris som skal gjelde når skatten beregnes. Regjeringen har foreslått en normpris, fastsatt av et eget råd, etter modell fra oljenæringen. Regjeringen har vist til at noen selskaper både driver med oppdrett og foredling, og dermed selv kan bestemme prisen når de selger den internt. De frykter skattetilpasning.

Men næringen mener det blir uforutsigbart når det ikke er den reelle prisen som brukes. Det skaper usikkerhet om hvilken pris de blir skattet av, når de inngår lange kontrakter.

Permitteringer og investeringer på is

Ifølge Egseth er dette resultatet av usikkerheten: Investeringer for 35 milliarder er utsatt, kansellert eller nedskalert. Kontraktsmarkedet har blitt mindre, og inntektene til staten har falt. Flere hundre er også permittert, påpeker han.

Permitteringer er imidlertid ikke uvanlig i en bransje som har en naturlig variasjon i produksjonen. Næringen har derfor en særordning: De slipper å betale lønn de første to ukene av permitteringsperioden og kan overlate regningen til Nav.

Også det statlige Norsk Sjømatråd og Fiskeridirektoratet er kritiske til at det skal brukes normpris og ikke reelle priser. Men andre viser til at normpris har fungert godt i oljebransjen.

Støtte fra skatteeksperter

Regjeringen lener seg på en rekke fagøkonomer og fikk støtte av skatteutvalget som leverte sin rapport før jul. Et enstemmig utvalg støtter en grunnrenteskatt. Når skatten er satt opp riktig, vil den ikke spenne bein for lønnsomme investeringer, mener flertallet i rådet.

Men skatteutvalget er kritisk til bunnfradraget regjeringen har foreslått. Det skal skåne de mindre oppdretterne fra skatten.

Ett av medlemmene i rådet, advokaten Bettina Banoun, mener også at satsen er for høy. Regjeringen har foreslått at næringen skal betale 40 prosent av inntektene til staten. Det er for mye når bedriftene også skal betale selskapsskatt, utbytteskatt og formuesskatt, mener hun.

Næringen har lagt bredsiden til i forsøket på å hindre grunnrenteskatt. Med støtte fra lokalpolitikere i de borgerlige partiene klarte de å unngå lakseskatten som ble foreslått av et regjeringsoppnevnt utvalg i 2019. Men i høst tok altså statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og Vedum rapporten opp av skuffen igjen. Denne gangen har Sjømat Norge og Sjømatbedriftene sagt at de gjerne betaler mer skatt, men de vil ikke ha skatten regjeringen har foreslått.

Superprofitt

Begrunnelsen for en slik skatt er at selskapene og eierne har tjent eksepsjonelt godt på å drive oppdrett i norske fjorder, såkalt superprofitt. Det er få andre steder i verden som ligger like godt til rette for oppdrett, og både regjeringen og fagøkonomer mener det er rett og rimelig at de betaler mer tilbake til fellesskapet for å bruke naturressursene.

I 2020 og 2021 er ekstrainntekten selskapene har, den såkalte grunnrenten, beregnet til henholdsvis 9,6 og 11,8 milliarder kroner, ifølge regjeringen. De anslår at den nye skatten vil gi opptil 3,8 milliarder kroner i friske skatteinntekter i 2024.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen