Innenriks

Frykter dyrere togbilletter

SV er redd for at passasjerene får svi hvis regjeringen lykkes med ambisjonen om «et vesentlig lavere vederlag» til Vy og Flytoget.

– Hvis vederlaget blir lavere vil nok konsekvensen bli dyrere billetter og/eller mindre vedlikehold. Vi frykter begge alternativene, sier Mona Fagerås, samferdselspolitisk talsperson for SV.

– Som å spare seg til fant

Nylig kunne Dagsavisen fortelle om et brev unntatt offentlighet, som ble sendt fra Samferdselsdepartementet til Jernbanedirektoratet 31. mars, vedrørende regjeringens oppdeling av togtilbudet på Østlandet i to.

I brevet får Jernbanedirektoratet beskjed om å være «en krevende kjøper» i forhandlingene med Vy og Flytoget.

Samferdselsdepartementet skriver også at det har «sterke forventninger (…) «til et vesentlig lavere vederlag enn dagens avtale».

I år ligger det an til at Vy får et samlet vederlag på 2,6 milliarder kroner for å drifte togtilbudet på Østlandet, som fra neste år skal deles mellom Vy og Flytoget.

Samferdselsdepartementet vil ikke si noe til Dagsavisen, om hvor mye lavere de håper det nye vederlaget skal bli, «når forhandlingene pågår» med Vy og Flytoget.

– Hva vederlaget bør være har jeg ikke noen konkret formening om, men å spare på denne måten er det samme som å spare seg til fant, kommenterer Mona Fagerås i SV.

– Bør sparke direktører

– Jeg skjønner at regjeringen vil spare penger, men den bør kanskje heller starte med å slå sammen noen selskaper og sparke noen titalls direktører, før en gjør tiltak som vil gi konsekvenser for kvaliteten på tilbudet, fortsetter Fagerås.

Som en følge av jernbanereformen til Solberg-regjeringen, er det i dag langt flere hender på rattet for å håndtere togtilbudet i Norge, enn før 2015. Den nåværende organiseringen omfatter blant annet Jernbanedirektoratet, Bane Nor, Entur AS, Norske tog AS, Baneservice AS, Mantena AS og Spordrift AS – alle med godt lønnede direktører.

I stedet for denne oppsplittingen, burde det ha blitt brukt mer penger på vedlikehold av jernbane, mener Fagerås.

(Her må det tilføyes at samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) så sent som i starten av denne uka, varslet at Spordrift AS skal tilbakeføres til Bane Nor.)

– Det haster å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanen, fortsetter Fagerås.

– Manglende vedlikehold skaper store utfordringer og økte kostnader. Regjeringen bør utarbeide en finansieringsplan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet innen 2030. I vårt alternative budsjett for 2023, foreslår vi 200 millioner kroner mer enn regjeringen til vedlikehold, sier Fagerås.

Stengt til 27. 12

Behovet for å trappe opp vedlikeholdet har kommet tydelig til syne nå i desember med gjentatte feil på viktig infrastruktur, ikke minst på Østlandet.

Problemene fortsetter inn mot jula. Mandag måtte Bane Nor melde følgende:

«Follobanen: Oslo S – Ski. Det er stengt for trafikk i tunnelen mellom Oslo S og Ski pga. strømproblemer. Togene kjører Østfoldbanen. Prognose for åpning er tidligst fredag 23.12 kl. 02:00.»

Tirsdag ettermiddag ble vondt til verre. Da sendte Bane Nor ut en pressemelding hvor det heter at Follobanen blir stengt helt til 27. desember.

Det er ikke mer enn en drøy uke siden Follobanen, med en prislapp på 36 milliarder kroner, ble åpnet.

Mona Fagerås forsvarer likevel denne pengebruken.

– At det er noen innkjøringsproblemer på Follobanen er som forventet, sier hun.

– Samtidig er jo Follobanen et godt bevis på at satsing på bane er mulig. Jeg er helt sikker på at flere vil velge toget når det er det mest effektive alternativet. Men please, Nygård, ikke gjør billettene dyrere, for da kan vi risikere at passasjerene uteblir.

– Ikke hjernekirurgi

– Oppskriften på en framtidsretta jernbane er ikke hjernekirurgi, fortsetter Fagerås.

– Vi trenger økonomiske midler og satsing over tid. Vi må satse på vedlikehold, oppgraderinger og nye infrastrukturinvesteringer, sammen med en samlet, overordnet styring. Det er dette som er oppskriften på en god jernbane.

– Mer oppsplitting løser ikke problemet med dårlig infrastruktur, tilføyer hun med tanke på regjeringens deling av togtilbudet på Østlandet.

Selv om regjeringen i sin forslag til statsbudsjett for 2023, satte av 7,8 milliarder kroner til drift og vedlikehold av jernbanen, måtte den samtidig konstatere at vedlikeholdsetterslepet vil øke med 1,2 milliarder kroner til 26,3 milliarder i løpet av kommende år.

– Folk velger tog og kollektivtransport når det går raskt, punktlig og til en fornuftig pris, konstaterer Fagerås.

– En godt vedlikeholdt jernbane som er driftssikker og forutsigbar, er en forutsetning for tillit hos både folk og næringsliv.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen