Innenriks

Straffelovrådet vil ikke kreve uttrykt samtykke i ny paragraf om voldtekt

All seksuell samhandling skal være frivillig, fastslår straffelovrådet. Men rådet ønsker ikke en voldtektsparagraf som krever uttrykt samtykke.

Den nye bestemmelsen om voldtekt rammer seksuell omgang med «noen som ikke vil det, og som gir uttrykk for dette i ord eller handling», hvis den blir innført i den formen straffelovrådet foreslår. Rådet har gjennomgått hele kapitlet i straffeloven om seksuallovbrudd for å se om den tilstrekkelig verner om retten til å bestemme hvem man vil ha sex med.

– Det er tilstrekkelig at den ene parten på en forståelig måte signaliserer at den seksuelle omgangen ikke er ønsket. I noen situasjoner vil selv små tegn, som at den ene parten stivner til eller vender ryggen til, være tilstrekkelig, sa rådets leder, Linda Gröning, da hun overrakte justisminister Emilie Enger Mehl rapporten med forslagene til endringer i kapitlet om seksuallovbrudd.

– I dag forutsetter domfellelse for voldtekt at tiltalte har brukt vold eller truende atferd, eller at fornærmede er ute avstand til å motsette seg handlingen, poengterte Gröning.

Vil ha samtykkelov

Mehl gjentok i sine korte kommentarer at regjeringen kommer til å foreslå en samtykkelov – slik det ble varslet allerede i Hurdalsplattformen – men konkretiserte ikke om en slik lov skal stille krav til uttrykt samtykke. Forslaget fra straffelovrådet skal sendes på høring

Gröning mener imidlertid at rådet forslag innholdsmessig i stor grad samsvarer med bestemmelsene om voldtekt i Danmark, Sverige og Finland. Der blir voldtekt definert som å ha seksuell omgang med noen som ikke har samtykket til det eller som ikke deltar frivillig.

– Vi kommer til å legge fram et forslag om endring av straffebudet om voldtekt, med sikte på å få en samtykkelov i Norge, understreket Mehl etter å ha mottatt rapporten.

Lovforslaget kan også inneholde flere endringer i seksuallovbruddskapitlet.

Lavere lavalder

Straffelovrådet foreslår blant annet å avkriminalisere kjøp av seksuelle tjenester mellom voksne, såfremt de seksuelle handlingene ikke er seksuelle krenkelser, slik de blir definert i lovverket.

Rådet har dessuten vurdert at barn begynner sin seksuelle selvbestemmelsesrett fra de er 15 år, og ikke 16 år som i dag, og foreslår derfor at den seksuelle lavalder senkes til 15 år. Gröning understreker at barn helt opp til 18 år skal ha et sterkere vern mot seksuell utnyttelse.

I tillegg skal straffansvar for seksuell omgang med barn under 15 år også omfatte den som får barnet til å ha seksuell omgang med en annen.

– Jeg registrere at det er flere punkter som kan være kontroversielle og kan skape debatt. Det er viktig at vi har et lovverk som treffer etter intensjonen, og at straffenivået speiler den store integritetskrenkelsen seksuallovbrudd er for de fornærmede, sier Mehl.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen