Utlånsforskriften videreføres med moderate lettelser – kan bli lettere å få boliglån

Forskriften utvides også til å gjelde lån med annen pant enn bolig, som bil- og båtlån.

– Det høye gjeldsnivået i norske husholdninger utgjør fortsatt en sårbarhet i det finansielle systemet. Derfor viderefører vi krav til bankenes utlånspraksis, men gjør justeringer for å tilpasse kravene til den økonomiske situasjonen, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), i en pressemelding.

Forskriftens krav til hvor store boliglån kan være i forhold til boligens verdi (belåningsgrad), og hvor stor gjeld kunden kan ha i forhold til inntekt (gjeldsgrad), videreføres på dagens nivå.

Bankene skal etter forskriften ta høyde for en renteøkning på minst 5 prosentpoeng når de vurderer kundens betjeningsevne. Dette kravet endres nå slik at bankene fra 1. januar 2023 skal legge til grunn en renteøkning på minst 3 prosentpoeng.

– Lettere å få boliglån

– Det blir mye lettere å få boliglån, sier seniorøkonom Sara Midtgaard i Handelsbanken til Dagens Næringsliv.

Hun mener at senkingen fra 5 til 3 prosent – den såkalte rentestresstesten – vil bety at boligprisene vil falle mindre enn de ellers ville gjort, og dermed demper prisfallet i boligmarkedet.

Særkravet om belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo oppheves også fra 1. januar, slik at det generelle kravet til maksimal belåningsgrad på 85 prosent også vil gjelde for slike lån.

Det mener Midtgaard også er positivt.

– Når det oppheves, er det en del som får muligheten til å investere i en sekundærbolig i Oslo i et leiemarked som er hett, sier hun.

Positive reaksjoner fra boligbransjen

– Beslutningen om å videreføre utlånsforskriften er et bidrag til å stabilisere boligmarkedet. Samtidig er det gledelig at rentestresstesten endres i tråd med forventet renteutvikling. Dette vil bidra til å løse opp i usikkerheten knyttet til finansiering av boligkjøp og gjøre det enklere å få nødvendig mellomfinansiering. Dette er viktig for å holde aktiviteten i gang i boligmarkedet, sier administrerende direktør Carl O. Geving i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Senkningen av kravet til hvor mye renteøkning låntaker skal tåle, møtes også med glede i NBBL – Norske Boligbyggelag.

– Det er bra at rentestresstesten lettes på og at fleksibilitetskvoten videreføres. Høyere renter og svekket kjøpekraft i husholdningene gir utsikter til at boligprisene skal videre ned fremover. Gjeldsveksten har allerede avtatt. Det ville vært feil timing å stramme inn nå, sier sjeføkonom Hilde Karoline Midsem i NBBL.

Administrerende direktør Henning Lauridsen i Eiendom Norge kaller dette et helt avgjørende tiltak i dagens økonomiske situasjon.

Saken fortsetter under videoen

Utvides til å gjelde andre typer lån

Kravene i utlånsforskriften til boliglån utvides også fra 1. juli neste år til å gjelde også andre pantelån – som bil- og båtlån – som vil være omfattet av forskriftens krav til gjeldsgrad og betjeningsevne. Fleksibilitetskvoten for slike lån vil være 10 prosent, og det stilles ikke krav til maksimal nedbetalingstid.

Finanstilsynet har foreslått å stramme inn forskriften, blant annet med en lavere grense for gjeld i forhold til inntekt og reduserte fleksibilitetskvoter for boliglån. Forslaget har vært på høring, og høringssvarene viste bred støtte til å videreføre gjeldende krav, men ikke til å stramme dem inn.

Utlånsforskriften skal gjelde ut 2024, med en midtveis evaluering i 2023.

[ Miljøbyråden lover bedring etter lade-sjokket for elbiler ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen