Innenriks

Tengs-sakkyndige: DNA-beviset inneholder om lag 200 celler fra den tiltalte

Det eneste beviset mot 52-åringen som er tiltalt for å ha drept Birgitte Tengs, består av om lag 200 celler, anslo de sakkyndige i retten.

De to rettsoppnevnte sakkyndige vitnet mandag i Haugaland og Sunnhordland tingrett. Britiske Peter Gill og Jonathan Whitaker har gjennomgått undersøkelsene som er gjort rundt det mye omtalte DNA-beviset i straffesaken mot den tiltalte 52-åringen fra Karmøy.

52-åringens forsvarer, advokat Stian Kristensen, ba Gill utdype hvor stort funnet av 52-åringens DNA på Birgitte Tengs egentlig var. Det har tidligere blitt opplyst at det utgjør bare 0,006 nanogram per mikroliter av ekstraktet A-12-F hvor beviset ble sikret i oktober 1996, men ikke påvist før i 2017.

Advokaten ville gjerne at den sakkyndige skulle forklare for dommerne, som skal avhøre saken, hvor stort dette funnet egentlig er.

– Er det mye eller lite i din verden? Er du nede på enkeltcellenivå? spurte Kristensen.

Gill forklarte da at det i all væsken i ekstraktet er påvist om lag 200 enkeltceller som har mannlig Y-DNA og som da trolig stammer fra den tiltalte.

Vitenskapelig støtte

I forrige uke ble de nitide undersøkelsene og analysene av den lille stoffbiten med blod fra Birgitte Tengs og et ikke presist fastslått Y-kromosom den tiltalte lagt fram for retten. DNA-analysene fra Oslo universitetssykehus og Det rettsmedisinske instituttet i Innsbruck i Østerrike ble forklart for retten med betydelig pedagogisk innsats fra noen av verdens fremste forskere på biologiske spor i kriminalsaker.

Ettersom Y-kromosom normalt går uforandret i slekt fra far til sønn, ble også grundige undersøkelser om den tiltaltes slekt over 300 år tilbake lagt fram for retten.

Konklusjonen fra de sakkyndige er at man har vitenskapelig belegg for å slå fast at DNA-funn kommer fra den Tengs-tiltalte.

Like profiler

– Uansett mener jeg at en vitenskapsmann har nok til å ha en oppfatning her. At det kan sies noe om den som mest sannsynlig har avsatt DNA-sporet, sa Whitaker om blodsporet.

Han viste til den teoretiske sannsynligheten for at noen andre skulle kunne ha satt av sporet, eller at det skulle være noen andre med den samme sjeldne mutasjonen i arvematerialet som den tiltalte, men slo fast at beviset pekte mot den tiltalte.

– Det vi kan konkludere med, er at Y-DNA fra A-12-F er lik profilen til den tiltalte. Den gir oss vitenskapelig grunnlag for å si hvem sitt DNA som er til stede. Nå kan man bevege seg videre til å spørre om hvordan, når og under hvilke omstendigheter kan denne personens DNA ha blitt overført, sa Whitaker.

Kontekst avgjør

Hans kollega, den britiske pensjonerte professoren Peter Gill ved Oslo universitetssykehus, redegjorde for hvordan en ved å sammenligne de ulike bevisene og hypotesene knyttet til dem, kan komme ut med en vurdering av saken.

Begge ekspertene var imidlertid helt tydelige på en ikke kan dømme noen på DNA-bevis alene.

– Konteksten avgjør alt – den er nøkkelen, sa Gill.

DNA-beviset er det eneste som påtalemyndigheten har som knytter 52-åringen direkte til Birgitte Tengs. Etter år med etterforskning har de ikke noen andre holdepunkter, men trekker fram at mannen mangler alibi og har en modus som passer godt inn i mønsteret av en mulig gjerningsmann. At DNA-beviset er sikret fra strømpebuksen til det 17 år gamle drapsofferet mener aktoratet og gir holdepunkter for å påstå at det relevant for selve drapshandlingen.



(©NTB)

Mer fra Dagsavisen