Politiet kartla Tengs-tiltaltes slekt 308 år tilbake i tid

-Vi står igjen med én person, som da er tiltalte og bosatt på Karmøy, sa politioverbetjent Erik Solheim ved avdelingen for kalde saker ved Kripos.

I Haugaland og Sunnhordland tingrett la Solheim fredag fram en svært detaljert oversikt der slektninger var kartlagt. I tillegg hadde over 40 personer i slekten avgitt DNA-referanseprøver.

– Prosjektet skulle kartlegge alle menn i direkte farslinje som var i live og 15 år eller eldre i mai 1995, sa Solheim.

400 menn

I et ekstrakt fra et utklipp av strømpebuksen til Birgitte Tengs ble det i 2019 påvist Y-DNA fra den tiltalte 52-åringen i saken. Under den videre etterforskningen av det biologiske sporet ble det oppdaget at karmøymannen ikke har lik mannlig kjønnsmarkør som sin egen far.

Vanligvis går Y-kromosomet uforandret i arv fra far til sønn. Noen ganger skjer det imidlertid mutasjoner som fører til endringer i arvematerialet. Det vises ved en klar endring i DNA-avtrykket.

I en omfattende kartlegging av den tiltaltes familie har politiet gått helt tilbake til 1714. Fra en stamfar som bodde på Tolga er nesten 400 menn i direkte linje sporet opp.

Omfattende kartlegging

Slektsgranskingen viser at 170 menn var over 15 år i 1995 da Birgitte Tengs ble drept. Av dem var 64 bosatt i Norge.

40 mannlige familiemedlemmer til den tiltalte 52-åringen har avgitt referanseprøver. Av de øvrige 23 har politiet fått referanseprøve fra 14 av etterkommerne, og de er dermed utelatt. De andre, deriblant én oldefar, kan ifølge politiet også utelukkes.

Ingen av dem deler dermed den samme mutasjonen som den tiltalte.

Beregnet tilfeldighet

Førsteamanuensis Mikkel Meyer Andersen ved Aalborgs universitet vitnet om beregninger som viser at mutasjonen i den tiltaltes Y-kromosom er svært sjelden, og at funnet på strømpebuksa til Birgitte Tengs trolig strammer fra ham.

– Det er sterk overvekt for at Y-kromosomet i denne saken stammer fra den tiltalte, heller enn en tilfeldig person, sa den danske matematikeren i retten fredag.

Samme farsslekt

Andersen, redegjorde for hvor vanlige slike mutasjoner er. Han hadde gjennomført simuleringer som viser hvor hyppig de kan opptre.

– Det er et relativt lite antall, og alle må være i samme farsslekt, sa Meyer Andersen.

Matematikerens beregninger viser at det er 95 prosents sikkerhet at det er 3 eller færre menn med samme Y-profil i verden som den tiltalte. En høyere grad av sikkerhet, med 99 prosents, vises at det er 18 eller færre menn med samme Y-profil i verden.

Etter fratrekk for akademisk sannsynlighet slår Meyer altså fast at det er lite trolig at Y-kromosomet er avsatt av noen andre enn den tiltalte.

(©NTB)