Innenriks

– Altfor få barn sier ifra, og færre gutter enn jenter gjør det

Redd Barna setter søkelyset på vold og overgrep mot unge gutter og understreker viktigheten av at barn og voksne har den kunnskapen de trenger for å kunne forebygge.

– De fleste som forteller om slike opplevelser har blitt voksne før de forteller om det, sier Thale Skybak til Dagsavisen.

Hun er seksjonsleder for Redd Barnas Norges-program. Hun understreker viktigheten av at barn og unge får kunnskap om vold og seksuelle overgrep som et forebyggende tiltak.

– De må vite hva det handler om, at det er feil, at man skal si ifra hvis man blir utsatt for noe ubehagelig og at man skal vite hvor man kan henvende seg, sier hun og legger til at det også er viktig at voksne har den kunnskapen de trenger, og særlig voksne som jobber direkte med barn, slik at de vet hva de skal gjøre dersom et barn henvender seg til dem.

Torsdag 1. desember lanserer Redd Barna to nye kortfilmer om seksuelle overgrep mot gutter. Filmene inngår i Redd Barnas undervisningsopplegg for 5.–7. trinn om grenser og seksuelle overgrep mot barn, og har to ulike vinklinger; en film om nettovergrep og risikoer knyttet til sosiale medier, og en film om overgrep på fritidsarenaen. Redd Barna har samarbeidet med Go!Electra som har produsert filmene.

Hva med gutta?

Redd Barna har i flere år nå laget undervisningsmateriell og verktøy til barn i grunnskolen, og dette er ikke første gangen de lager kortfilmer som inngår i et undervisningsmateriell til elever i 5.– 7. trinn. Det siste året har de evaluert sammen med målgruppen; barn og lærere, for å få tilbakemeldinger på undervisningsmateriellet de tidligere har laget.

– I forbindelse med det arbeidet kom det noen tilbakemeldinger fra barna, som spurte hvorfor det ikke er noen historier om gutter. «Blir ikke gutter utsatt for seksuelle overgrep?», spurte de. Og det gjør de jo. Det er viktig for oss å få fram denne kunnskapen med disse to filmene, som handler om gutter, sier Skybak.

Som en del av bakgrunnsarbeidet for filmene snakket de med unge voksne gutter om opplevelser fra barndommen. De to nye kortfilmene er basert på ekte erfaringer fra historiene de har innhentet.

Thale Skybak, seksjonsleder for  Norgesprogrammet til Redd Barna.

Utnyttet på nett

Den ene filmen handler om en gutt som opplever nettrelaterte overgrep via sosiale medier. Gutten kommer i kontakt med, og blir utnyttet av, en jente som byr på seg selv og gjerne vil at han skal gjøre det i retur. Men jenta viser seg å være en voksen mann, som har klart å lure til seg flere videoer og nakenbilder.

– Filmen er veldig aktuell. Barn og unge i dag tilbringer mye tid på nett, sier Skybak.

Hun understreker igjen viktigheten av at både barn og voksne har nok kunnskap, samt viktigheten av at barn har noen de stoler på som de kan si ifra til dersom de havner i en lignende situasjon som hovedpersonen i filmen.

– I filmen har gutten en mor som bryr seg og gutten sier ifra til moren sin. Det er viktig at voksne ikke er dømmende, forteller barna at dette ikke er deres feil, at man kan løse det sammen og at det finnes hjelp.

Hun trekker fram noen konkrete eksempler på ting både barn og voksne bør huske på når de er på nett.

– Tenk deg om før du deler personlige bilder av deg selv eller innhold som du ikke er sikker på at du vil dele med noen. Vær forsiktig med å snakke med fremmede, og aldri møt fremmede du har møtt over nett alene. Hvis du opplever noe ubehagelig si ifra til en voksen du stoler på. Voksne bør følge med på hva barna gjør på nett. De trenger ikke overvåke, men sette seg inn i de ulike appene, spørre og være interessert og ikke dømmende.

Fotballtreneren

Den andre filmen handler om en gutt som opplever overgrep på fritidsarenaen av fotballtreneren sin.

– Barn er i utgangspunktet sårbare og oppsøker ofte personer de føler seg trygge rundt og har tillit til. Trenere er et eksempel på voksne mennesker barn får tillit til, sier Skybak og legger til:

– Det som ofte kjennetegner en person som begår seksuelle overgrep mot barn, er nettopp det at de spiller på sårbarheten til barna ved å skape trygghet. De er eksperter på å virkelig omfavne et barn slik at det sitter igjen med en følelse av at de har en trygg og god relasjon.

I filmen Redd Barna har laget, møter vi en gutt som spiller fotball og en trener som gir ham ekstratimer for at han skal bli enda bedre i sporten. Treneren kjører ham hjem, legger til rette for han og støtter ham. Etter hvert spør han om de ikke kan legge til hverandre på Snapchat og bruker det til å få tettere kontakt. Så kjøper treneren nye fotballsko til gutten.

– Mot at gutten skal få skoene, gjør treneren noe som gutten egentlig ikke liker så godt. Treneren har bygget opp tilliten og relasjonen, som gjør det vanskelig for gutten å komme seg ut av det, sier Skybak.

Men gutten har en kompis på laget som forstår hva som skjer, og spør om de ikke sammen skal oppsøke helsesykepleieren.

Blir voksne før de forteller

Skybak forteller at det som går igjen blant svarene de har fått av unge gutter de har snakket med, er at de føler seg sett av voksne som gir dem mye oppmerksomhet.

– Når man bygger opp en slik relasjon, som egentlig er veldig positiv, kan det gå så langt at når noe som ikke er positivt skjer, føler barnet på en skyldfølelse og tenker ting som «dette var jeg med på. Kanskje jeg ga feil signaler». De som begår overgrepet sier ofte at dette blir mellom deg og meg, ikke fortell dette til noen, og ofte truer de med at noe kan skje dersom de deler opplevelsen sin med noen andre.

Videre forteller hun at forskning viser at det tar om lag 17 og et halvt år før barn forteller at de har blitt utsatt for et overgrep.

– De skulle gjerne hatt en anledning til å fortelle, men da trenger de en voksen som forstår hvordan man kan legge til rette for en sånn samtale. Vi har fått høre ting som «hadde læreren bare skjønt hvorfor jeg alltid sto igjen i klasserommet. Hadde noen bare spurt meg hvordan jeg egentlig hadde det», sier Skybak.

Det resulterer i at barna skammer seg og lever med opplevelsen de har hatt i skjul.

– Noen tror også at det er sånn det skal være. Det kommer veldig an på hvem som begår overgrepet. De som er vokst opp med vold i hjemmet tror ofte at det er vanlig.

Tabu og skam

De to kortfilmene til Redd Barna kan ses selvstendig, men med dem følger også undervisningsmateriell til lærere, med oppgaver koblet opp til lærerplanen og kompetansemålene. Målsettingen til Redd Barna er å gi kunnskap til barn og voksne for å forebygge at barn blir utsatt for vold og overgrep.

– Hvorfor er det slik at det snakkes mindre om gutter som blir utsatt for vold og overgrep?

– Det er et veldig tabubelagt tema. Vi vet at altfor mange barn og unge i Norge opplever det å leve med vold og seksuelle overgrep, men det er store mørketall. Altfor få barn sier ifra, og det er færre gutter enn jenter som gjør det. Det vi må gjøre, er å prøve å forstå hvorfor det er sånn, sier Skybak.

Hun tror det er ulike grunner til at barn, og spesielt gutter, ikke sier ifra om opplevelsene de har.

– Det kan være knyttet til tabu og skam, at man ikke vet at det man har blitt utsatt for er feil, eller at man føler egen skyld.

– Derfor må vi sikre god kunnskap om at dette ikke skal skje, at det er feil og ulovlig, at man har rett til å være beskyttet mot vold og overgrep og at man skal vite hvor man kan gå hvis man opplever noe ubehagelig, slik at man får hjelp.

Seks henvendelser i uka

«Det føles riktig, men burde føles feil» står det i kampanjeplakater fra Helsedirektoratet plassert rundt om i landet. Kampanjen viser et bilde av et knust ansikt, med teksten «få hjelp til å håndtere dine seksuelle tanker om barn». Kampanjen fra Helsedirektoratet har mennesker med seksuelle tanker om barn som målgruppe, og ble lansert tidligere i høst. Målet er å få dem til å be om hjelp til å håndtere disse tankene, før de begår overgrep.

Helsedirektoratet opererer med et anslag om at det er omtrent 110.000 voksne mennesker som har seksuelle tanker om barn. Kampanjen går bredt ut for å nå denne gruppen. I snitt har seks personer meldt seg hver uke etter kampanjestart i oktober. Det viser tall P4-nyhetene har fått fra Helsedirektoratet.

– Det er et kjempeviktig forebyggende tiltak at det finnes et hjelpetilbud til de personene som kjenner at de har seksuelle følelser for barn. At de får hjelp før de gjør noe galt og utsetter et barn for et overgrep er viktig, sier Skybak.

Det at i snitt seks personer har meldt seg hver uke etter kampanjestarten i oktober, mener hun understreker behovet for et slikt tilbud.

– Dette er et tema man snakker mer og mer om, men det er behov for enda mer fokus på det. I Redd Barna pleier vi å si at dette temaet skal tales i hjel, ikke ties i hjel.

– Kunnskap hjelper

Redd Barna ønsker seg et kompetanseløft i skolen, som sier at alle lærere må ha kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn, slik at de har de nødvendige ressursene og tiden til å øve og trene på hva de skal gjøre dersom et barn deler sin opplevelse med dem.

– Læreren har en kjempeviktig oppgave i å kunne hjelpe barn som trenger det. Med et kompetanseløft i skolen vil lærere få tiden, kunnskapen og ressursene de trenger for å kunne hjelpe enda flere barn, sier Skybak.

Redd Barnas undervisningsmateriell om vold og overgrep har de utarbeidet fordi lærere selv har etterlyst gode ressurser på dette temaet. Men torsdag 1. desember setter de søkelyset på gutter.

– Det er viktig at vi også synliggjør de historiene. Vold og overgrep mot barn og unge skjer nærmere og oftere enn vi tror, på alle arenaer barn befinner seg. Kunnskap hjelper.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen