Innenriks

Advarer mot å utsette influensavaksinen

– Man bør ikke gamble med at man skal ta vaksine på det mest ideelle tidspunktet, sier Kjersti Rydland i FHI.

Norge har ikke hatt en skikkelig influensasesong siden før koronapandemien, men både Folkehelseinstituttet (FHI) og Helsedirektoratet er bekymret for epidemien man venter vil komme denne vinteren.

Hvem bør ta vaksinen? Hvor lenge beskytter vaksinen? Når bør man ta den? Og hva om man får influensa og korona samtidig? Dette er blant spørsmålene du får svar på i denne saken.

– Hva vet vi om årets influensavirus?

– Gjennom sommeren og tidlig høst har vi sett en økende forekomst av nye varianter av influensa A(H1N1) og B-Victoria i Norge. Disse har endringer fra tidligere virus som kan føre til at vi er mindre beskyttet mot disse, skriver Kjersti Rydland seniorrådgiver, og leder for influensavaksinasjonsprogrammet ved FHI, til Dagsavisen.

– Det er foreløpig ingen indikasjoner på at disse virusene gir mer alvorlig sykdom enn virus vi kjenner fra før.

Lav immunitet mot influensa

Immuniteten mot influensa er imidlertid lav i befolkningen generelt, fordi det er lenge siden sist det var mye influensa i omløp, påpeker Rydland.

– Barna har i svært liten grad vært utsatt for influensa før, og det forventes at mange kan bli smittet og syke. Da vil vi også kunne se flere med mer alvorlig forløp.

– Det forventes at mange barn kan bli smittet og syke, sier Kjersti Rydland. Bildet er et illustrasjonsfoto.

– I tillegg tror vi at det blir spredning av et virus i år som vi vet oftere gir kraftigere influensasykdom hos barn. Barn i risikogruppene anbefales influensavaksine hver høst og bør vaksinere seg i år.

Se nederst i saken for full oversikt over hvilke grupper som anbefales å ta vaksinen.

Ville det vært en fordel om alle tok influensavaksinen?

– Våre anbefalinger om vaksinering går til de gruppene som oftest blir alvorlig syke av influensa. Yngre og friske mennesker tåler som regel influensa godt, og det er for eksempel sjelden at vi har dødsfall på grunn av influensa blant personer utenfor risikogruppene.

– Om du vil unngå å bli syk er imidlertid vaksine det som har best effekt, også for unge og friske personer.

Influensavaksinasjonen er i full gang. Bildet er fra 2021.

I hvilken grad har man beskyttelse hvis man tok influensavaksine i fjor?

– Influensavaksine må settes årlig, både fordi beskyttelsen etter vaksinering avtar over tid og fordi vaksinene oppdateres for hver sesong basert på hvordan virusene endrer seg. Årets vaksiner har flere nye stammer sammenlignet med fjorårets.

Influensavaksinen og koronavaksinen kan tas samtidig

– Hva om jeg får korona og influensa samtidig?

– Det er samme grupper som i stor grad er mest utsatt for alvorlig sykdom. Både vaksine mot influensa og oppfriskingsdose mot covid-19 er derfor viktig for de eldre over 65 år og de yngre med underliggende sykdommer som øker risiko for alvorlig forløp.

Vaksinene kan tas samtidig, kroppen tåler det fint, understreker Rydland.

– Har man ikke tatt noen av vaksinene vil det å bli smittet samtidig gi en enda større risiko for et alvorlig forløp. Har man tatt en av dem, vil det redusere risikoen betraktelig for å ikke bli alvorlig syk av det du nylig er vaksinert mot.

– Hvor godt beskytter influensavaksinen mot smitte og sykdom?

Influensavaksinene har en gjennomsnittlig effekt på 60 prosent. Det vil si at 6 av 10 av de som er vaksinert, er helt beskyttet mot sykdom.

Per nå ser det ut til at vi vil få en bølge med covid-19 før et eventuelt influensautbrudd setter i gang.

—  Kjersti Rydland, seniorrådgiver ved FHI

De som er vaksinert, vil i tillegg ha en ekstra effekt mot sykehusinnleggelse på omtrent 50 prosent dersom de likevel blir influensasyke, skriver Rydland.

Om du får influensa på tross av vaksinering er det også sannsynlig at symptomene blir noe mildere enn om du ikke var vaksinert.

– Om du vil unngå å bli syk er vaksine det som har best effekt, også for unge og friske personer, sier Kjersti Rydland i FHI.

Det er alt overveiende eldre og personer med underliggende sykdom som dør som følge influensa, skriver FHI. Omtrent 900 dødsfall i året, i gjennomsnitt, kan knyttes til influensa i Norge i en normalsesong.

– Har dere laget estimater på hvor mange som kommer til å bli alvorlig syke og hvor mange som kommer til å dø av influensa denne sesongen?

Vi jobber nå med både en risikovurdering og scenarioer for den kommende vinteren. Dette vil komme om ikke så lenge

Større usikkerhet om influensa enn vanlig

Nå ser det ut til å være lite influensa i omløp. Av alle som ble testet mot influensa i uke 42 (4647) var det én prosent som fikk påvist influensa 47 tilfeller, skriver Rydland.

Det råder større usikkerhet enn vanlig omkring hva man kan vente seg kommende vinter i Norge og på den nordlige halvkule generelt. Det ser ut til at forekomsten av andre luftveisvirus, som for eksempel koronavirus, påvirker sirkulasjonen av influensavirus.

Per nå ser det ut til at vi vil få en bølge med covid-19 før et eventuelt influensautbrudd setter i gang.

Når virussirkulasjonen først har satt fart tar det relativt kort tid før man når toppen på utbruddet.

—  Kjersti Rydland, FHI

– Hvor lenge gir influensavaksinen vi tar i år, beskyttelse?

Det kommer an på hvor mye virusene endrer seg i løpet av de nærmeste månedene, men beskyttelsen vil likevel avta i løpet av noen måneder fordi antistoffnivåene vil gå ned.

Det betyr at du må ta ny vaksine neste høst uansett, om du vil ha god beskyttelse også til neste sesong.

Saken fortsetter under videoen

– Burde man vente med å ta influensavaksinen for å være bedre beskyttet når influensasesongen virkelig er i gang?

Influensavaksinen har best effekt i de første månedene etter at du har tatt den. Den trenger imidlertid to uker på å få full effekt, så den beste tiden å ta den på er før influensaen begynner å spre seg.

Når virussirkulasjonen først har satt fart tar det relativt kort tid før man når toppen på utbruddet. Man bør derfor ikke gamble med at man skal ta vaksine på det mest ideelle tidspunktet. Oktober-november er det vi anbefaler.

Disse bør ta influensavaksinen

Personer i følgende risikogrupper bør ta influensavaksine årlig. Dette fordi de har økt risiko for alvorlig influensasykdom eller påfølgende komplikasjoner, som kan resultere i sykehusinnleggelser, dødsfall eller varig svekkelse av helsetilstand, skriver Rydland i FHI:

  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år.
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine.
  • Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år.
Alle over 65 år anbefales å ta influensavaksinene. Bildet er et illustrasjonsfoto.

Barn og voksne med:

  • kronisk lungesykdom (inkludert astma).
  • hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk).
  • diabetes type 1 og 2.
  • leversvikt eller nyresvikt.
  • kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft.
  • nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (for eksempel organtransplanterte, kreft, hiv, revmatoid artritt og andre sykdommer).
  • svært alvorlig fedme (KMI over 40).
  • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (for eksempel personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted).

I tillegg anbefales influensavaksine til:

  • Helsepersonell og andre ansatte i helse- og omsorgstjenesten som har nær kontakt med pasienter ved behandling eller pleie for å hindre sykdom blant ansatte og deres familier og opprettholde av kapasitet i helsetjenesten, samt unngå smitte til sårbare pasienter.
  • Personer som bor sammen med (eller er tilsvarende nære) immunsupprimerte, for å hindre smitte til immunsupprimerte som selv har dårligere effekt av vaksinen.
  • Svinerøktere og andre som regelmessig håndterer levende griser, for å unngå smitte mellom dyr og mennesker og påfølgende utvikling av nye influensavarianter som kan være opphav til en ny pandemi.
  • Saneringspersonale og andre som jobber med mistenkt eller bekreftet influensasyk tamfugl, for å unngå smitte mellom dyr og mennesker og påfølgende utvikling av nye influensavarianter som kan være opphav til en ny pandemi.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen







Mer fra Dagsavisen