Innenriks

Vil kutte skattene på inntekter under 750.000 kroner med 4,5 milliarder

Regjeringen foreslår 2,6 milliarder kroner mer i frie inntekter, blant annet for å kunne ta i mot flere flyktinger fra Ukraina. De legger også opp til økt formueskatt, og strømstøtte. Store veiprosjekter settes på vent, og det blir moms på dyre elbiler.

Saken oppdateres

Regjeringen vil kutte skattene på inntekter på under 750.000 kroner med nær 4,5 milliarder kroner. For høyere inntekter økes skattene med 3 milliarder.

– De som har rygg til å bære mer, må ta sin del, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

Han opplyser at forslaget om lettelser for dem som tjener under 750.000 kroner, betyr at en familie med to inntekter på 550.000 vil betale om lag 7.800 kroner mindre i skatt i 2023 enn da regjeringen overtok for ett år siden.

I tillegg økes formuesskatten med 2,4 milliarder kroner. Dette gjelder for 14 prosent av skattyterne i Norge. Satsen for formuesskatt blir økt fra 0,95 prosent til 1 prosent i trinn 1.

– I tråd med Stortingets skatteforlik fra 2016 og Hurdalsplattformen øker verdsettelsen av aksjer og næringseiendom i formuesskatten til 80 prosent av markedsverdi, sier Vedum.

Regjeringen innfører også en ekstra arbeidsgiveravgift på 5 prosent for ansatte som har over 750.000 kroner i lønn.

Den foreslåtte økningen i de frie inntektene på 2,6 milliarder kroner er 1,2 milliarder kroner mer enn hva regjeringen anslo da den la fram planen for kommuneøkonomien i vår.

– Hovedgrunnen er at de forventede kostnadene til demografi har økt, og det er i veldig stor grad knyttet til økt tilstrømming av flyktninger, sier kommunalminister Sigbjørn Gjelsvik (Sp) til NTB.

I forslaget til statsbudsjett for neste år vil regjeringen også bla opp for å dekke prisveksten som også kommunene rammes av, blant annet på strøm. Kostnadsveksten i kommunene er beregnet til 3,7 prosent neste år – noe som tilsvarer 16,4 milliarder kroner, forteller Gjelsvik.

Men selv om regjeringen legger mye penger i kommuneøkonomien, blir det ingen fest i kommunene, advarer han.

– Innenfor et stramt opplegg prioriterer vi kommunene, men også kommunene vil merke at det er et stramt budsjett, fordi det er økte kostnader, sier Gjelsvik til NTB.

Kraftig kostnadsvekst

Gjelsvik påpeker at det er store forskjeller i kommunene. Noen har penger på bok, og kommunene har i både 2021 og 2022 fått uvanlig høye skatteinntekter, blant annet fordi økonomien tok seg kraftig opp etter pandemien. Men samtidig øker altså kostnadene kraftig. Gjelsvik opplyser at det er usikkert hvor mye det er snakk om i år.

– I revidert nasjonalbudsjett ble kostnadsveksten beregnet til å være 3,7 prosent i inneværende år. Dette tallet er økt i statsbudsjettet til 5,3 prosent, sier han.

Regjeringens anslag per 1. juli i år er at økningen i utgifter vil være noenlunde like stor som veksten i inntektene i år. Men det kan slå forskjellig ut for enkeltkommuner. Dessuten er de ekstra skatteinntektene noe kommunene får inn bare én gang, mens kostnadene drar de med seg videre, påpeker Gjelsvik. Noen kommuner har en «solid buffer», ifølge ham, mens kommuner som har en vanskelig økonomi i utgangspunktet, kan få det mer krevende.

Han mener likevel at regjeringen med sitt forlag sikrer at kommunene kan levere de velferdstjenestene de skal.

Rammes av renteheving

Kommunene er også tjent med et stramt budsjett for å dempe veksten i rentene, påpeker Gjelsvik. Han viser til at en økning i rentene på 1 prosentpoeng gir kommunene en kostnadsøkning på anslagsvis 2,5 til 3 milliarder kroner.

– Forventer du jubel eller kjeft for forslaget?

– Jeg tror veldig mange kommuner ser hva slags situasjon Norge står i, svarer Gjelsvik.

Kommunene har også etterlyst penger for å dekke opp for ekstrautgifter til pandemihåndteringen. Dette vil regjeringen komme tilbake til i nysalderingen for årets budsjett, lover Gjelsvik. Nysalderingen er den siste endringsrunden på et budsjett, på tampen av året.

Statsråden påpeker for øvrig at kommunene også vil få nytte av bevilgninger i budsjettene til andre departementer, og peker blant annet på at det settes av 690 millioner kroner for å styrke fastlegeordningen.

Økte kraftinntekter

I forrige uke la regjeringen fram flere forslag som skal sikre staten og kommunene høyere inntekter fra naturressurser, nærmere bestemt vannkraft, vindkraft på land og lakseoppdrett.

Vertskommunene for oppdretts- og vindkraftanlegg vil få høyere inntekter fra produksjonsavgift neste år, opplyser Gjelsvik. Det nye høyprisbidraget på strøm og økt grunnrenteskatt på vannkraft vil også gi inntekter i neste års statsbudsjett, men Gjelsvik sier at inntektene ikke er øremerket bestemte formål. Det vil altså ikke gå fram av budsjettet hvor mye av disse inntektene som går til kommunene.

Inntektene fra den nye grunnrenteskatten på havbruk og vindkraft på land, som skal deles likt mellom staten og kommunene, blir innført neste år og gir derfor ikke inntekter før i 2024.

Setter veiprosjekter på vent

39,5 milliarder kroner foreslås til veiprosjekter i statsbudsjettet for 2023, ned 376 millioner kroner fra 2022. Flere store veiprosjekter settes på vent.

33,4 milliarder kroner går til Statens vegvesen, 6,1 milliarder kroner til Nye Veier og 19,4 millioner kroner til Vegtilsynet.

  • Veiprosjektene E134 Oslofjordforbindelsen (Viken).
  • E134 Røldal – Seljestad (Vestland).
  • E6 Megården – Mørsvikbotn (Nordland).
  • E16 Hylland – Slæen (Vestland) settes alle på vent.

– Selv om noen av de store prosjektene ikke starter opp nå, vil det være midler til noen mindre prosjekter. Det er jeg glad for. Vi må være forsiktige med å starte opp for mange prosjekter med tanke på faren for at økonomien kan bli overopphetet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Vegvesenets investeringer foreslås redusert med 2,6 milliarder kroner, ifølge Statens vegvesen.

– Dette er et meget stramt budsjett. Vi har hatt en flat bevilgning de siste tre årene, samtidig som prisveksten er høy innenfor drift, vedlikehold og utbygging. Når prisveksten må dekkes innenfor eksisterende rammer, betyr det lavere aktivitet. Vi skal fortsatt prioritere å holde veiene åpne og trygge, sier veidirektør Ingrid Dahl Hovland i Vegvesenet.

Momsfritaket ved kjøp av elbil som koster over 500.000 kroner, foreslås fjernet i neste års statsbudsjett. Dermed følger regjeringen opp forslaget i revidert.

I første omgang fjernes momsfritaket ved kjøp av elbil på den delen av kjøpesummen som overstiger 500.000 kroner fra og med 1. januar. 2023.

Det betyr at biler som koster mindre enn 500.000 foreløpig fortsetter som før – med fullt momsfritak.

Kjøper du en elbil med levering i år vil hele kjøpesummen fortsatt være fritatt for moms.

Regjeringen foreslår også å likebehandle elbiler i firmabilbeskatningen og å innføre full omregistreringsavgift for elbiler.

For å bevare engangsavgiften som inntektskilde for staten foreslås det en ny vektkomponent som skal gjelde alle personbiler.

Ringeriksbanen

Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 deles opp. Ringeriksbanen føres tilbake til Bane Nor slik at denne kan vurderes opp mot andre jernbaneprosjekter.

Fordelene ved å bygge jernbane og vei som et fellesprosjekt er lavere enn antatt, ifølge Samferdselsdepartementet.

– Prosjektet vil på lik linje med andre prosjekter i Bane Nors portefølje bli vurdert opp mot samfunnsøkonomisk lønnsomhet og modenhet, sier samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap).

Tidligere har forutsetningen vært at Ringeriksbanen og E16 mellom Skaret og Hønefoss skulle bygges ut sammen.

Veistrekningen på E16 blir nå en del av den ordinære porteføljen til Nye Veier. Det betyr at veibyggingen ikke får tildelt midler direkte, slik fellesprosjektet gjorde.

Formueskatt og strømstøtte

Regjeringen foreslår også å øke formuesskatten med 2,4 milliarder kroner totalt.

14 prosent av skattyterne i Norge har skattbar formue. De andre 86 prosentene påvirkes dermed ikke av dette forslaget.

Regjeringen setter av 44,7 milliarder kroner til videreføring av strømstøtteordningen til husholdninger og borettslag i statsbudsjettet for neste år.

Videre vil regjeringen vil kutte skattene på inntekter på under 750.000 kroner med nær 4,5 milliarder kroner. For høyere inntekter økes skattene med 3 milliarder.

Regjeringen vil kutte skattene på inntekter på under 750.000 kroner med nær 4,5 milliarder kroner. For høyere inntekter økes skattene med 3 milliarder.

Regjeringen setter av 44,7 milliarder kroner til videreføring av strømstøtteordningen til husholdninger og borettslag i statsbudsjettet for neste år.

– For en familie som bruker 22.000 kWh strøm i året og bor på Østlandet, vil det kunne bety rundt 33.000 kroner i strømstøtte neste år, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

30 millioner foreslås kuttet i bevilgningen til Helsedirektoratet

Helsedepartementet foreslår et kutt på 30 millioner kroner i Helsedirektoratets driftsbevilgning, som også omfatter Helfo.

I departementets ramme foreslås det et flatt prosentvis kutt på en rekke driftsposter og tilskuddsposter for å kunne styrke andre prioriterte områder. Samlet utgjør disse kuttene 265,9 millioner kroner.

Gjennomføringen av myndighetspålagte oppgaver vil bli skjermet fra kuttet. Det foreslås et rammekutt på 20 millioner kroner i driftsbevilgningen til Direktoratet for e-helse.

Halverte fergepriser

I statsbudsjettet for neste år foreslår også regjeringen at fra august skal prisen på riks- og fylkesveiferger bli halvert sammenlignet med takstnivået i 2021, foreslår regjeringen i statsbudsjettet.

Regjeringen vil også prioritere gratis ferje for alle øysamfunn som ikke har fastlandsforbindelse.

Det kan bety flere titusener spart for øyboere, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp).

– En familie som tar ferja Molde-Vestnes på E39 to ganger per arbeidsdag, vil neste år betale 17.900 kroner mindre enn de gjorde ved inngangen til 2021. Det vil gjøre en forskjell. I 2024 vil de spare 23.100 kroner, sier han.

Kutter i kvoteflyktninger

I Statsbudsjettet for 2023 mener regjeringen at nivået på overføringsflyktninger må ses i sammenheng med antall asylsøkere. Regjeringen foreslår enkvote for overføringsflyktninger på 000 plasser, mot dagens 3.00 kvoteflyktninger.


(©NTB)

Mer fra Dagsavisen